Siden jeg, som seg hør og bør på søndager, har tilbragt store deler av dagen på jobb, har det som vanlig ikke blitt tid til noe bloggrelatert før langt på kveld/natt. Derfor har jeg heller ikke hatt mulighet for å gi mitt bidrag til Linda Tetilmos diktutfordring før nå. 

Men non the less, er det jo i det minste bedre sent enn aldri, så here we go, altså… 

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Det faktum at jeg er pinlig lite bevandret på diktfronten, kombinert med at jeg som helt fersk blogger i sin tid skrev et dikt til en utfordring som gikk under tittelen ‘Blogging mot mobbing’, har jeg altså (absurd nok) valgt å gå for dette verket av den totalt ukjente dikteren, Gry Henriksen *hehe*.

Diktet har jo unektelig et særs viktig, -og ikke minst dagsaktuelt budskap, i tillegg til at jeg, når sant skal sies, ble riktig så godt fornøyd med resultatet..

Det står en liten stakkar,,

og gråter for seg selv. 

Helt fryktelig blir han mobbet, 

og gruer hver en kveld. 

Til alt vondt som venter neste dag, 

av skjellsord, hån, av spark og slag...  

♥

Det går ei lita jente, 

og grubler på vei hjem.  

For hun kan ikke skjønne

hva galt hun gjort mot dem. 

De sier hun er for stygg og sær, 

for å fortjene et liv på jorden her.  

♥

Om du møter en langs veien, 

som kan være en av dem.

Så må du bare vite, 

å gi trøst og en god klem. 

For litt godhet kan velte planen de har;   

om et adjø til jorden og den børen de bar.