Dommen har falt i norgeshistoriens mest omtalte sak av sitt slag; Rettssaken der trenerpappaen Gjert Ingebrigtsen har stått tiltalt for vold i nære relasjoner mot sin sønn, løpestjernen Jakob Ingebrigtsen (24) og hans nå 19 år gamle lillesøster.
Og rent juridisk kan en vel ikke annet si enn at han slapp temmelig billig unna..
Av en tiltale bestående av mishandling i nære relasjoner mot to av sine egne barn gjennom store deler av deres oppvekst, og påstand om over to års fengsel og en erstatning til de to pålydende kr. 400.000,- ble Gjert Ingebrigtsen kun dømt skyldig for en enkeltepisode der han skal ha slått datteren i ansiktet med et vått håndkle. Femten dager i fengsel i tillegg til å måtte ut med kr. 10.000,- i erstatning til datteren er dermed for peanuts å regne i forhold til aktoratets påstand.
Ut i fra hva som har kommet offentligheten for øre under denne rettssaken (hvilket later til å ha vært tett opptil rubbel og bit), ser det fra mitt ståsted ut som om han, iallefall foreløpig, har sluppet unna med et tyranni som, samlet sett, strekker seg over flerfoldige tiår. Det er jo vitterlig ikke bare Jakob og søsteren som har åpnet opp om sine opplevelser av å ha vokst opp i dette hjemmet. De tre eldste søsknene, Kristoffer, Henrik og Filip har alle fortalt om hva de selv har blitt utsatt for- liksom hva de har vært vitne til mot andre i søskenflokken på tilsammen syv barn med Gjert som oppdrager. Til tross for at også disse ble trodd, ble deres saker henlagt pga. foreldelsesfristen, men deres opplevelser kom jo allikevel frem i retten under deres vitneforklaringer. Kun én av de seks som er gamle nok til å forklare seg, har tatt faren i forsvar. Men selv i Martin Ingebrigtsens vitnemål ble syvbarnsfaren beskrevet som streng og kontrollerende.
At disse søsknene skal ha løyet om disse forholdene, er for meg fullstendig utenkelig. For det første mangler det motiv (penger har de jo mer enn nok av), og for det andre var utgangspunktet utvilsomt at årsaken til bruddet med faren som trener skulle forbli mellom de involverte.
Nå var det heller ikke så at Gjert Ingebrigtsen ble frifunnet fordi retten ikke trodde på barnas forklaringer. De respektive dommerne var klare i sin tale på dette punktet da dommen ble lest opp tidligere i dag, om at trenerfaren ble frikjent grunnet de høye kravene til sannsynlighet som gjelder for straffesaker. For at noen skal dømmes i en straffesak, kreves det en så tett opptil 100% sikkerhet det lar seg gjøre å komme når en ikke selv har vært tilstede. Ut i fra dette utsagnet, ville utkommet m.a,o blitt annerledes dersom det dreide seg om en erstatningssak, hvor det kun kreves en sannsynlighetsovervekt for at en dom skal kinne avgis.
På bakgrunn av dette, er dommen (juridisk sett) unektelig korrekt.
Det jeg imidlertid ikke kommer forbi, er den betydningen barnas mor- og Gjerts ektefelle, Tone Ingebrigtsens vitnemål etter alt å dømme har hatt i hht å så den nødvendige tvil i denne saken. På de lydopptak av kranglene som fant sted i kjølvannet av at de tre løperbrødrene, Henrik, Filip og Jakobs beslutning om å bryte samarbeidet med faren, fremkommer det tydelig at Tone var helt på det rene med ektemannens ugjerninger. Blant annet uttalte hun «Det er konsekvensen av det du har gjort», og (i forbindelse med den nevnte håndkleepisoden som altså igangsatte det hele) «Jeg har forsøkt å beskytte henne i alle disse årene». Allikevel benekter hun at enhver form for fysisk og psykisk mishandling som ligger i tiltalen har funnet sted i hennes hjem. At aktoratet og bistandsadvokatene mener denne forklaringen er konstruert for å redde ektemannen, er nå én ting. Det jeg reagerer på, er at hun, ut i fra det publikum har fått vite, ikke har blitt konfrontert med muligheten for at hun (også) kan ha vitnet mot sine egne barn for å holde barnevernet unna den yngste, som kun er i 11-12 årsalderen.
Let’s face it: Sannsynligheten for at barnevernet bare ville latt denne guttungen bli værende i dette hjemmet, no questions asked, dersom Gjert IIngebrigtsen ble kjent skyldig, er jo i realiteten ikke-eksisterende. Nå håper jeg jo vitterlig at de vil følge opp denne gutten uansett, men med en frifinnelse for anklagen om systematisk fysisk og psykisk mishandling, vil de etter alt å dømme la ungen forbli i foreldrenes, -og da fortrinnsvis Tones varetekt.
Ei heller har dette med at utfallet av dommen mot Gjert også ville ha smittet over på Tone. Greit nok at hun ikke var tiltalt i retten, men om ektemannen var blitt kjent skyldig, ville jo dette unektelig gjort uopprettelig skade på hennes renommé. Blant mannen i gata, er jo Gjert og Tone Ingebrigtsen en enhet, slik at en dom/frifinnelse i saken mot ham, vil avstedkomme med en tilsvarende ‘dom’ mot henne i det sosiale liv.
Som nevnt, er dette basert på den informasjonen som har vært tilgjengelig for publikum i denne saken. Men når det er sagt, ville jeg blitt hinsides overrasket dersom det skulle vise seg at noen av disse spørsmålsstillingene var blitt bragt på bane under rettssaken uten at det kom offentligheten for øre. M.a.o anser jeg det trygt å kunne gå ut i fra at disse aspektene rundt Tones vitnemål er utelatt, hvilket i mine øyne er en temmelig grov forglemmelse fra aktoratets (og forsåvidt også bistandsadvokatenes) side, da hennes respons ved å bli konfrontert på disse punktene meget vel kunne hatt betydning for domsbeslutningen. Nå blir jo imidlertid saken antagelig anket, da det allerede er blitt avsatt tid for behandling i Lagmannsretten i februar (2026), hvorav den endelige dommen faller. Følgelig får en jo da bare krysse fingerne i håp om at minimum en av rettens aktører skulle slumpe til å lese denne utgivelsen, slik at alle kort kommer på bordet når det gjelder som mest.
Har du vært innen for dette husets 4 vegger?
Har du??
– Som det er poengtert flerfoldige ganger i teksten, er dette min vurdering av den nylig avsagte dommen, basert på det som har fremkommet (-og sannsynligvis utelatt) i retten av bevis, vitnemål, m.m. Forøvrig er det tatt forbehold for muligheten for at noe av det som er fremkommet kan være unntatt offentlighetens innsyn.
– Enhver omtale av rettsoppgjør, i Norge så vel som i verden forøvrig, er (selvsagt) utelukkende basert på de opplysninger som er tilgjengelig for offentlighetens (hvilket altså vil si ditt og mitt) innsyn. Følgelig, er også enhver vurdering, mening og oppfatning folk måtte gjøre seg opp i de ulike anliggende underlagt de samme kriterier.
På bakgrunn av dette, ville det vært interessant å få innblikk i hvordan du har vektlagt de ulike momentene i det du etter alt å dømme har gjort deg opp en mening i denne saken som avviker fra min.
Som du skriver i introen “rent juridisk slapp temmelig billig unna.. “…Rent juridisk er han frikjent for anklagene fra sønnen…..
At du mener noe annet er egne meninger, ikke juridiske vurderinger.
Som presisert flerfoldige ganger i teksten:
Dette er mine vurderinger av dommen basert på det som er fremkommet i rettssaken, hvor det er gjort forbehold for eventualiteter som ikke er gjort tilgjengelig for offentligheten.
På dette grunnlaget mener jeg altså at Ingebrigtsen hadde flaks i hht at han kun ble dømt for dette ene forholdet. Videre, sier jeg meg enig i de mange som anser det sannsynlig at Tones forklaring hadde stor betydning i hht å så den nødvendige tvil for frifinnelse. Ut i fra dette, mener jeg at aktoratet kan ha begått en feil av betydning ved ikke å gå hardere på Tone Ingebrigtsen hva motivene for forklaringen angår. Ut i fra det som er fremkommet, gikk de kun på muligheten for å redde sin ektemann fra fengselsstraff, mens de absolutt burde tatt en runde på hvorvidt det å ‘redde’ den siste ungen fra barnevernet kan ha spilt inn her, i tillegg til rett og slett å redde sin egen ære og anseelse.
– PS: Mine kunnskaper i hht juridisk metode avstedkommer i det store og hele fra universitetet (med bestått til laud), og IKKE fra noe livets harde skole, om det skulle være noen tvil rundt det.