En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Aahhh..

Dagens listeåpenbaring avstedkom med et lettelsens sukk etterfulgt av et lite flir i det jeg kan konstatere at jeg er blitt stående med samme plassering som i går (- hvis betroelser av dagen er å lese HER).

I dag tenkte jeg imidlertid å gjøre et aldri så lite avvik fra det navlebeskuende perspektiv som ligger til grunn for denne spalten! – Men jeg føler allikevel at jeg beholder en fot innenfor det narsissistiske konseptet i det jeg tillater meg å uttrykke min uforbeholdne glede på vegne av medblogger og bloggervenn Lene E. Tarnes, som har tatt et kvantesprang oppover listen etter å ha fulgt et tips i fra meg! – Og enda mer imponerende er syvmilssteget opp til en glimrende 25 plass i det dette har latt seg gjøre i kjølvannet av å ha vært utsatt for tidenes ‘crap-load’ fra Facebook sin side, slik at hun ikke har fått lansert innleggene sine som normalt..  Dette er selvsagt hennes fortjeneste, og hennes alene, men det gjør det såvisst ikke noe mindre gledelig! For det tilsynelatende paradoksale i denne bloggerverdenen, er at parallelt med dette opphenget i listeplasseringer og besøkstall på egne vegne, så råder det også en genuin glede over hverandres fremgang, liksom vi hjelper hverandre opp og frem.

I det store og hele har dette, iallfall for mitt vedkommende, sitt utspring i at det nevnte listeoppheng hva egen blogg angår, består av en konkurranse mot en selv snarere enn mot ens medbloggere. Samtidig, så kan det dog ikke benektes at en følelse som er best beskrevet som en treners stolthet over sin utøvers triumfer presser seg frem i det en har kunnet bistå noen på veien. – Og her er det altså at jeg, ved min uttrykte glede på annenmanns vegne i denne spalten dedikert til egen navlebeskuende glad-narsissisme, allikevel ikke bryter med konseptet!. Kanskje ikke en like ærbar form for trenerstolthet som den Gjert Ingebrigtsen og Leif-Olav Alnes gav uttrykk for i Tokyo, men like fullt så er det som det er, – usjarmerende nedrig eller ei!

Så kort oppsummert, -og i all beskjedenhet:..

Æren er Lenes, mens tipset er mitt, 

I all evighet, 

AMEN!

 

3 kommentarer
    1. Takker og bukker for tips, det setter jeg veldig pris på <3 Og takk for fin omtale, det varmer mye, jeg liker dette samholdet. Det skjer mye rart med bloggen min om dagen så jeg skjønner ikke mye, men det var veldig hyggelig å se meg selv på plass 25, der har jeg aldri vært før. Altså lesere og sidevisninger er jo en motivasjon uten tvil. Både før og spesielt nå som ikke alt er som før, sånn er det bare.

      Håper du har en fin dag ❤

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg