18 again..
Etter nærmere to uker med 13-15 plasser, har jeg i dag dumpet ned på den gode gamle 18 plassen; Plasseringen jeg nærmest har hatt klippekort på de siste 5-6 månedene før nyttår..
Utsnitt fra dagens toppliste hos blogg.no
Men plasseringen har i grunnen ingen nevneverdig betydning om en plasserer innenfor de topp 20, slik jeg ser det, så jeg er med andre ord såre tilfreds.
Ellers kan jeg fortelle at hva livet for øvrig angår, så kan det nærmest virke som om det er satt på reprise, i det jeg igjen er i gang med menydesign for restauranten. Denne gang, er det naturlig nok, ikke julemeny det er snakk om, men en oppdatering av hovedmenyen. Nå er imidlertid dette for en bagatell av et prosjekt å regne kontra de drøye to intense ukene det tok å få ferdigstilt julemenyen jeg vil tro en del av dere husker beskrevet i denne spalten i begynnelsen av november. Denne gang, er det kun snakk om å finpusse et forsidedesign som allerede var klart i tillegg til å bytte ut en 3-4 retter, så jeg er faktisk nesten ferdig allerede.
..- Og her ser dere altså hvordan restaurantens meny vil ta seg ut fra det øyeblikket den er tilbake fra trykken. – Så da får en jo bare håpe og be til de høyere makter om at det vil åpnes for fremtidig drift av virksomheter innen denne bransjen. For det er jo så visst ikke sikkert i disse ulvetider! Slik jeg ser det, kan det like så godt være at vi om en 30, 40, 50 års tid sitter å forteller fremtidens unger førstehåndsberetninger om de gode gamle dager da en til og med kunne møte fremmede mennesker ‘in person’, gå rundt med nakne ansikter, og sitte i store lokaler å få rykende ferske, håndlagede matretter og drikke servert ved bordet!..
Grøsser over avslutningen på dette innlegget..
Dersom folk fortsetter å gå med på de tiltakene, er jeg redd dette vil gå troll i ord. Som jeg har sagt hele veien, kommer dette til å fortsette helt til folket setter ned foten..
Ja. Kanskje dukker det opp nye pandemier som er enda verre enn denne selv i min levetid.
La oss nyte livet påtross av covid-19.
Eller hva?
Det er dessverre lettere sagt enn gjort når en jobber i den bransjen som er hardest rammet av tiltakene i den hardest rammede landsdelen.. For meg, har dette rett og slett blitt en kamp for å overleve, -og da snakker jeg ikke om viruset, men om styresmaktene.
Gå rundt med nakne ansikter, ja… Huff…
Lykke til med ny hovedmeny og “restart”
Takk <3