Over fem år har gått siden Norge, liksom store deler av verden forøvrig, stengte ned. Pandemien hadde også nådd våre breddegrader, og innføringen av de mest inngripende tiltak siden krigen var et faktum. Selv var jeg blant de som stilte seg kritisk til disse tiltakene, da jeg rett og slett ikke fikk de til å adde opp med den risikoen for alvorlig sykdom som fremkom av de daglige rapportene om innleggelser og dødsfall i forhold til antallet registrerte smittetilfeller. 

Nå vedgår FHI at tiltakene faktisk VAR for omfattende i en gjennomgang som langt på vei gir meg rett i den kritikken jeg fremmet den gang. Men til tross for at gleden ved ‘hva var det jeg sa’ -triumfer er en av mine uhelbredelige usjarmerende/nedrige sider, kom denne med en, for meg, bitter bismak.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Faktisk overhodet ikke upartisk 

Bare sånn for å sette standarden for den grad FHI nå erkjenner begåtte feil i pandemihåndteringen; Da pandemihåndteringen var tema i stortingshøringen i desember, stilte saksordfører spørsmål om vi «i dag med trygghet kan si at den norske strategien var mer vellykket enn den svenske», -hvilket det jo har blitt hovert med i årevis. Nå kunne imidlertid både tidligere FHI-direktør Camilla Stoltenberg og tidligere helsedirektør Bjørn Guldvog slå fast at vi kan så visst ikke si noe om hvorvidt vår koronapolitikk var noe bedre enn den svenske allikevel..

Forøvrig, konkluderer professor og fungerende smitteverndirektør Preben Aavitsland i dag at vi nok heller skulle gått for en gylden middelvei (hvilket ut i fra slik jeg forstår det refererer til en middelvei mellom det å gi flatt faen og bare la viruset gå sin gang, og dette nazi-regimet på steroider som ble innført). Videre trekkes frem det finurlige faktum at styresmaktene stilte borderline fullstendig uforberedt  til tross for at det i lengre tid hadde vært kjent at pandemi var ansett for å være den klart mest sannsynlige nasjonale krisen som landet kunne rammes av. Og når vi her kan legge til at Obama-administrasjonen utarbeidet en kriseplan for hvordan en best skulle kunne gripe an en kommende pandemi i god tid før utbruddet, blir det virkelig pinlig; At dette arbeidet syntes å ha vært like lite kjent her som hos den jevne amerikaner, sidestiller i en smertelig høy grad gjengen på Løvebakken med den daværende Trump-administrasjonen. Vi valgte bare å gå til den motsatte ytterlighet.

Jeg mener.. Obama-rapporten hadde jo til og med klart å jobbe seg frem til at det overveiende sannsynlig ville være et SARS-virus! Da tilsier jo all foruft at man I DET MINSTE burde saumfare dette verket fra det øyeblikk den første rapporten om et nytt og ukjent SARS-virus har oppstått i Kina.

Videre erkjenner den respektive gjennomganen til en viss grad at det ikke ble tatt tilstrekkelig høyde for de skader som avstedkom to samfulle år med restriksjoner, både i hht enkeltmenneskers helse, tapte verdier og for samfunnet som sådan. Denne biten oppleves for meg som preget av en betydelig grad av feighet, da det som fremkommer syntes alt for vagt uttrykt i forhold til hva som er realiteten.

Men av det som fremkommer av denne gjennomgangen, er det eneste som for meg klapper fullstendig sammen rent logisk at man i ettertiden fremhever stengingen av barnehager og grunnskoler som en av de aller største feilene som ble begått. Altså: Er det en institusjon i Norges land som er det reneste virus- og bakterie-mekka så er det jo barnehager!! Unger drar jo på seg virusinfeksjoner, som så smittes til den øvrige familie over en lav sko, og selv om jeg så langt i fra innehar noen medisinsk ekspertise, er jeg dog rimelig sikker på at COVID-19 verken tok- eller tar det minste hensyn til hvorvidt en vertsorganisme (altså et menneske) er et barn som blir vriene å ha med å gjøre når de må holdes innendørs for lenge av gangen! Dette med å frita ungene for tiltak huskes jo også fra da det sto på, hvorav jeg stilte meg like uforstående til denne tankegangen som hinter mot at personer under en viss alder er ‘fritt’ i hht å kunne overføre viruset videre. Om de hadde tatt denne filosofien ut i praksis, ville det så langt jeg kan se være synonymt med at vi praktisk talt ikke ville fått noe som helst ut av disse tiltakene, som jeg altså allerede mente avstedkom med for lite i forhold til konsekvensene de førte med seg.

Når dette er sagt, har jeg imidlertid stor respekt for det å erkjenne sine feil. Feil er like menneskelig som uungåelig, så om det kun var her skoen trykket, så ville denne utredningen i det minste demmet opp for noe av den generelle mistilliten og frykten som satte seg hos meg som følge av pandemitiltakene. Men det som hele veien har vært det store issue i mine øyne, er at de tingene jeg påpekte gjennom pandemien så langt i fra krevde noen kvantefysiker å bli oppmerksom på. Så når en da opplever at det store flertall er fullstendig uimottakelig ovenfor de paradoksene som ble redegjort for, og dermed erklærte enhver kritisk røst vekselsvis for samfunnsfientlig kynisme og ren, skjær tilbakeståenhet i stedet for enten å stille tilsvarende spørsmål rundt de vedtak som ble tatt- eller å fylle igjen den logiske bristen, dersom det fantes de som kunne det. For gudene skal vite at iallefall jeg gikk ‘all the way’ i hht å forsøke å få tettet igjen de logiske bristene jeg avdekket i løpet av den tiden. Bla.a var standardprosedyren at jeg gikk helt til øverste hold, -altså helsedepartementet og FHI med mine spørsmål før de ble fremmet her i bloggs form.

Altså.. Jeg skjønner at disse ikke har mulighet til å svare på alt av henvendelser som måtte strømme inn. Men blant disse paradoksene jeg stilte spørsmål om, må en i det minste kunne gå ut i fra at vi har vært mange om å fremme de aller fleste av de. Eksempelvis kan jeg ikke skjønne annet enn at vi må ha vært ganske mange som stilte spørsmål rundt den påstanden som ble fremmet om at immunitet ved vaksine førte til at en nærmest ble eliminert som smittekilde i tillegg. Når så denne vaksinen besto av en DNA-kode som var utvunnet fra blodet til de som hadde naturlig immunitet, så krever det jo ingen Einstein for å se at vi sto ovenfor et reinspikket paradoks, da en kopi ALDRI kommer med andre egenskaper enn de som avstedkommer fra originalen. Det er faktisk klin, hakke umulig!! Om en tenker seg at en har kopiert et skriv, så blir det jo klart som dagen for enhver at det ikke finnes noen mulighet for at disse kopiene har fått tilført noe en typ glemte å ta med da man utformet originalen! På samme vis, vil en klonet, -altså kopiert, sau, bakterie, -eller genkode utkomme nøyaktig lik originalen. Eneste mulige unntak er at noe går galt under denne prosessen slik at enkelte elementer er utelatt, og at en dermed får en UFULLSTENDIG kopi, og dermed ikke innehar alt som følger av originalen. M.a.o vil kopien dermed bli dårligere enn originalen. – ALDRI bedre. Med dette hadde vi m.a.o et ganske prekært spørsmål i hht de formaninger som ble gitt. Men dog ble verken denne eller tilsvarende henvendelser NOENSINNE besvart, verken i et svarbrev til meg personlig eller i form av offisielle statements. – Dvs.. Ikke før vaksinepresset allikevel var over..

Når en så sitter på slike graverende, dog i aller høyeste grad lettfatterlige paradoks som ignoreres av myndighetene, så har intet i min livstid satt dypere spor enn at folk flest syntes like mottakelig for en så til de grader lettfatterlig og samtidig graverende problemstilling som lyktestolpene ute i gaten her..