Norge: Fritt, trygt og opplyst. – Et moderne foregangsland innen likestilling og likebehandling, både i hht kjønn, seksuell legning m.m. Her ligger ingen makt hos religiøse fundamentalister, og her råder ingen sharialov.. 
En følge av vårt nyanserte verdisyn, samt det eierskap hver enkelt av oss har over eget liv og legeme som ligger i bunnen som et av grunnprinsippene den moderne norske kulturen er bygget på, er at det i flere tiår har vært helt naturlig med vennskap på tvers av kjønn.
.. – Så hvordan kan det ha seg at det plutselig ble snakk om utroskap og alskens snusk når to av motsatt kjønn tilbringer tid sammen? – Og hvorfor har det stadig blitt mer vanlig for en eller begge partene i et forhold å finne seg i restriksjoner m.h.t vennskap og sosial omgang med det motsatte kjønn løpet av de siste årene !??..

  Jeg opplever at det i løpet av de siste årene har blitt en stadig økende aksept, og da spesielt blandt unge, for å [mer eller mindre] avslutte vennskap med personer av motsatt kjønn som følge av at de har gått inn i et forhold.  Dette er en tendens som provoserer like i samme skyhøye grad som den skremmer, da dette er steg i GAL retning!

Etter all den tid det har vært folk som har kjempet med livet som innsats for at vi skulle kunne oppnå den tolleransen du, jeg og våre samtidige er blitt gitt privilegiet av å bli født inn i.. Ingen av de samfunnsgodene vi myter godt av i dag har kommet rekende på eio fjøl! Gud vet hvor mye blod, svette, lidelse og tårer som ligger bak hvert eneste trinn i denne utviklingen, og så skal vi brått begynne å  ta steg tilbake til gammel styggdom!? – En styggdom som dominerer områder styrt av religiøse fundamentalister, og dessuten fremdeles har et fast grep på mange av områder i store deler av verden forøvrig..

Men når det er sagt, er religionen som sådan ei heller i disse landområdene annet enn midlet som muliggjør undertrykkelse og maktmisbruk som den har vært i uminnelige tider. Alle verdens religioner har det til felles at de er det perfekte skalkeskjul for eie- og maktsyke, i stor- så vel som liten skala; Religion er det som stort sett må tas i bruk dersom en person skal kunne få uinnskrenket makt, og bedrive undertrykkelse av en hel nasjon. Videre må det foreligge særlige omstendigheter for at et helt borgerskap skal ville ofre livet i krig/terrorangrep for noe annet enn religion. Likeså er det heller intet nytt under solen når det kommer til hvordan religionen er midlet for den ondskap som foregår helt ned til minste enhet; Familien. Den undertrykkelse og mishandling vi i dag ser foregå i betydelig skala i de landområder som styres av fundamentalister, hvis praksis de respektive ektemenn og fedre tar med seg til eventuelle nye hjemland, bunner i den nøyaktig samme sykelige sjalusien og eiesyken en finner igjen i alle land og folk. Ei heller er det grunn til å tro det er noen forskjell når det kommer til andelen av folk med en hang til sykelig sjalusi og eiesyke blandt mennesker med nevnte bakgrunn og hos oss med vestlig kulturbakgrunn. Det er bare at vi befinner oss i en tid hvor vi ligger et hestehode forran i utviklingen når det kommer til dette med religion. Fordi vi i løpet av de siste par århundrer har klart å kjempe oss ut av religionens vold, og derav brutt det mønster som har fått råde i årtusner, har det vokst frem en allmenn enighet om likeverd, og at familievold etc ikke er greit. Da dette også støttes opp av lovverket, blir jo konsekvensen langt strammere kår både m.h.t ‘fritt’ å få utvikle disse egenskapene, så vel som for selve utførelsen av de ugjerninger som følger sjalusi og eiesyke. Men som nevnt;

Å komme hit vi er i dag har, som sagt, vært en mildt sagt lang og tornefull prosess, og jeg mener vi har en moralsk plikt til å være oss bevisst på de utallelige mennesker som har ofret livet opp igjennom hele vår historie for at du og jeg til slutt har kunnet nyte godt av den samfunnsmodellen vi har i dag.  Derfor blir jeg både vettskremt og provosert når slikt som f.eks ‘forbud’ mot å å gå på byen med kammerater/venninner, påtrykk for å kutte kontakten med venner, ‘forbud’ mot å ha private bekjentskaper av motsatt kjønn oppført på kontaktlisten kommer meg for øre. Jeg kan imidlertid ikke si hva som treffer hardest; – Det å forlange at ens partner gjør slike oppofrelser [med ditto telefoninspeksjoner for å kontrollere at ingen ‘ulovlig’ person er oppført i kontaktlisten, for ikke snakke om tlf.loggen og sendte/mottatte mld for å påse at ingen ‘uautorisert’ kommunikasjon har funnet sted], – eller det å finne seg i dette..

Ofte går det imidlertid begge veier, hvor det ene tar det andre av innskrenkninger, hvorpå partene virvler seg inn i en stadig eskalerende spiral av sjalusigrep og frihetsbegrensninger.  Dette er sykt, og selv det minste baby-steg bakover mot økt aksept av slikt, så vel som en generelt lavere aksept for platoniske forhold på tvers av kjønn er hinsides ødeleggende for samfunnet som sådan! Slalusi av denne typen, er ene og alene vedkommendes eget ansvar å få kontroll på. En skal ALDRI finne seg i å kutte folk ut av livet etter ønske fra en partner UANSETT hvor forelsket en måtte være! Det vil være intet mindre enn en tragedie om vi begynner å reversere utviklingen.. Så om dere det gjelder ikke har selvrespekt nok til å ta de grep som kreves for å ta deres del av ansvaret, så gjør det i det minste for de som kommer etter oss, og av respekt for de som var før oss som gav oss denne friheten.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Desverre er det som nevnt ikke bare innen parforholdene man kan se en utvikling i gal retning. Også i befolkningen som sådan har tidligere tiders forestilling om at to av motsatt kjønn ikke kan tilbringe tid sammen [og iallefall ikke utenfor andres påsyn], uten at det er nødt til å foregå noe ‘snusk’ i det skjulte gjenoppstått. Og det jeg ser her, er hva som skremmer meg aller mest. Hva sykelig oppførsel i parforhold angår, rent isolert sett, er dette opp til de to, og den enkelte er selv gitt muligheten til å sette klare og ufravikelige grenser for hva han/hun finner seg i. Hva reaksjonene på vennskapsforhold på tvers av kjønnene angår, gjenspeiler dette at utysket er på god vei til å gjennerobre folkesjelen, om en kan bruke det uttrykket. For mitt vedkommende, slo realiteten i dette ned med full styrke i forbindelse med årets utgave av ‘Farmen Kjendis’ på TV2, og reaksjonene som fulgte vennskapsforholdet som (naturlig nok, spør du meg) hadde oppstått mellom de tidligere Paradise hotel -deltagerne Erik Sæter og (medblogger) Martine Lunde. Det liksom bare haglet på med alskens beskyldninger om utroskap fra begges side, hvorpå det fulgte skråsikkerhet i stor skala hva årsaken til Sæters følgende brudd med kjæresten. Enda popper disse absurde beskyldningene opp hist og her, og de oppleves like opprørende som de gjorde i utgangspunktet. For meg, er denne episoden rett & slett blitt et slags symbol på en utvikling som det er helt nødvendig å få satt en stopper for pronto. Den eksempliserer hvor galt av sted vi faktisk er på vei i så henseende.. Det eneste som kan sies å være oppløftende hva denne saken angår, er at galskapen gudsjelov ikke later til å ha skadet/begrenset vennskapet mellom de to, og at Lundes kjæreste heller ikke gir uttrykk for å ha latt seg affisere av disse ryktene..

Men ikke desto mindre, er alle de tendenser som har oppstått [-og vil oppstå i fremtiden, for den saks skyld] når det kommer til disse tingene et samfunnsproblem i ordets fulle betydning som jeg anser det for helt prekært at vi, som folk, tar tak i ig ‘kveler ved roten’ asap.