En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Narsissismen legges på is..

 

Ikke store forandringer å melde på bloggfronten for min del, med minste enhets fremgang fra en 18 plass på gårsdagens liste til en 17 på dagens. – Hvilket er ensbetydende med at pilen holder seg på trivelig, og verden fremdeles later til å kunne stå til påske..

Utsnitt av dagens toppliste hos Blogg.no

 

Bortsett fra dette anliggende, bestående av at alt er på det jevne sett ut i fra denne metaforiske bloggerboblen hvor jeg befinner meg under utformingen av innleggene til denne spalten, så tenkte jeg faktisk å vende blikket ut over det sedvanlige navlebeskuende som vel må sies å være den røde tråden i dette konseptet.. – Og dette blir ei heller det eneste innlegget hvor det respektive tema blir bragt på bane, da den saken det her er snakk om er så altoverskyggende at også dagens hovedinnlegg, om en kan kalle det dét, vil dedikeres samme sak!..

For det har seg nemlig slik at verdens beste Vivian, aka Mamma på hjul trenger hjelp! – Og når det er Vivian det er snakk om, så blir dette altoverskyggende, og årsaken er som følger:

Vivian har ALS.

Og for de som eventuelt ikke vet hva dette innebærer, så er ALS etter alt å dømme den eneste sykdommen pr. i dag som får en kreftdiagnose til å fremstå som ‘a walk in the park’. Kort fortalt, så innebærer en diagnose bestående av disse tre bokstavene at en vil lammes gradvis, det ene organet etter det andre, inntil åndedrettet tar kvelden, og derav en selv. – Alt med det mentale 100% på stell, hvilket jeg, når sant skal sies, er tilbøyelig til å anse som alt annet enn et gode. Hvor lang tid en lever med denne diagnosen, varierer fra person til person, hvorpå forventet levetid ut i fra gjennomsnittet, ligger på 3 år.

Ergo; Det er et helvete som går langt utenfor normal fatteevne vi har med å gjøre!

I Vivians tilfelle, presenterte sykdommen seg i form av uforutsette komplikasjoner under fødselen til sin yngste sønn, for så at diagnosen ble stilt temmelig nøyaktig et år senere, altså da den lille gutten akkurat hadde rukket å feire sin første fødselsdag. – En gutt som nå har rukket å bli 6 år gammel, og går i 1 klasse på skolen, hvilket vil si at Vivian har levd med diagnosen i 5 av disse årene, hvorav tilstanden gudskjelov har holdt seg stabil over lengre tid. Nå er imidlertid ‘stabil’ i dette btilfellet sånn ca et lysår å regne fra ‘frisk’. – Eksempelvis, kan nevnes at bloggen hennes (som er linket over) er skrevet utelukkende ved hjelp av øynene, sånn for at alle skal være innforstått med hvor landet ligger..
Men til tross for å ha blitt belemret med hva som i mine øyne må være den verst tenkelige skjebne, så har altså dette unikumet av et kvinnemenneske klart å finne en glede- og en mening med livet i denne tilværelsen! – Ja, jeg mistenker henne vel for ikke å være riktig vel bevart enkelte ganger, i det hun har gitt uttrykk for noe så galt som at det faktisk også er goder som er utkommet av dette her! Et eksempel på dette, er hennes nyvunne interesse for ekstremsport.. – Jepp, du leste riktig; Ekstremsport! – Og det i ordets fulle, funksjonsfriske betydning, da Vivian er blitt for den reneste pioner å regne innen hanggliding!!

Denne galskapen, sammen med en fantastisk familie og gode venner, utgjør altså hovedelementene i at denne dama fremdeles innehar evnen til å kunne leve et rikt liv tross de tre satans bokstaver hun er blitt belemret med. Så når selv  ALS ikke har klart å knekke denne dama, så skal faen ikke et par rasshøl av noen konsulenter i Bergen kommune få gjøre det!  For om en ikke får gjort noe i forhold til å knekke sykdommen, så kan en i det minste få gleden av å knekke Bergen kommune! Måten de herper livene til denne familien på, er så langt forbi hva jeg trodde var mulig i dagens Norge at det ikke kan beskrives med ord.

Dette, som jeg vil komme tilbake til i det ovenfor utlovede innlegg, kan du lese deg opp på i Vivians blogg, Mamma på hjul

Poenget er at det trengs penger til en advokat av beste merke for å kunne ta seg av dette her, slik at Vivian kan få muligheten til å få livsglede i den tid hun måtte ha igjen. – Hvilket jo bare skulle mangle! I den anledning, er det nå blitt opprettet en spleis som jeg inderlig håper så mange som overhodet mulig vil være med å bistå i. Og her er intet bidrag for lite, da alle monner drar! 

For å kunne bistå til noe så stort som å gi en ALS -syk et fullverdig liv, så er det bare å klikke.. 

–>>> HER! <<<–

4 kommentarer
      1. Yay! Gratulerer så mye! Så moro med de gjennombruddene som skjer om dagen, ass! 😀
        Å komme seg opp på de bildeplassene, gjør faktisk at en blir sett på en helt annen måte enn de under. For mitt vedkommende, var det iallfall VELDIG mye vanskeligere og mer tidkrevende å komme seg inn blant de topp 40 enn det tok å komme seg derifra til en topp 20 -plassering 😉
        – Ja, Vivians sak er en ‘no-brainer’. Her er det bare å støtte etter alle kunstens regler 🙂 <3

    1. Nå har jeg grått meg gjennom innlegget ditt, både av latter og takknemlighet 💓Tusen takk kjære Gry, ditt innlegg fikk alle mine følelser i sving💓

      1. Det er jo bare en glede å få muligheten til å bistå med noe <3 – Det å bli gitt følelsen av å kunne bistå til en endring; At en har en nytteverdi, er slettes ikke til å kimse av 😉
        – Dessuten er jeg glad for at humoren kom frem oppe i dette alvoret, da jeg ikke ville det skulle komme ut som en sånn der tristesse-greie hvor man skal hjelpe til å lide minst mulig. Jeg ville ha frem at det er snakk om et LIV.. – Altså i betydningen et liv som skal leves, som oppleves meningsfullt, og som du har glede av, og ikke et ønsket venteværelse for døden, for å si det sånn 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg