Den amerikanske maren av en president er, som jeg vil tro de flerte er kjent med, atter igjen i full sving med å få fred i Ukraina. I utgangspunktet lyder slikt selvsagt som den reneste englesang, men når det er Donald J. Trump det er snakk om, blir selv det å kunne glede seg over en fredsavtale temmelig vrient når utkastet i bunn og grunn består av å tekkes Vladimir Putin.
Det respektive utkastet kan leses her: https://www.nrk.no/ytring/utakk-er-trumps-lonn-1.17666059
Etter noen punkter som stadfester noen grunnleggende prinsipper, som f.eks at Ukraina skal anerkjennes som en selvstendig nasjon og den slags, kjøres det på med punkter som går på alt fra at Ukraina holder seg utenfor NATO til betydelige kutt i forsvaret til at de må gi fra seg en rekke av de landområder det kriges om. Så langt jeg evner å forstå disse punktene, vil ikke ukrainerne sitte igjen med så mye mer enn om de hadde tapt krigen.
Og med det, får vi et interessant spørsmål: Hva ligger egentlig i begrepet fred? Er det at partene slutter å krige tilstrekkelig for å kunne erklære freden for gjenoppstått?
Altså.. Er det fred i det respektive området dersom krigshandlingene opphører som følge at krigen er tapt??
For å ta spørsmålet til en direkte relaterbar setting; Ville det vært fred dersom den 2.verdenskrig opphørte som følge av at nazistene vant krigen?
I de fleste tilfellerer jeg faktisk tilbøyelig til å svare ‘nei’ på det spørsmålet. For oss nordmenn tror jeg vel ikke vi hadde lidd noe nevneverdig dersom tyskerne hadde gått seirende ut for 80 år siden. Vi ble jo tross alt dratt inn i dette her med begrunnelsen at vi ‘skulle reddes fra britisk innflydelse’.
Ja, det lyder nok for mange rimelig absurd når en ser isolert på det. Men om en istedet forestiller seg et scenario hvor vi ble innvadert av en muslimsk fundamentalistisk okupasjonsmakt der en seier i krigen innebar komplett sharia og religiøst undertrykkende helvete, så begynner nok de fleste å få en anelse om hvor jeg vil hen. Dersom en i tillegg føyer til at vi ble ansett for å være annenrangs mennesker grunnet etnisiteten, ville vi rett og slett endt opp i det reneste helvete.
Så selv om krigshandlingene opphørte i dette scenarioet; Vil det da være fred i det respektive området??
Nå er det ikke slike tilstander en frykter ukrainerne vil ende opp med dersom de går med på en fredsavtale med Russerne som går i klart favør av sistnevnte, men ikke desto mindre..
De vil måtte gi opp en betydelig del av det de har kjempet i årevis for å forsvare. På den andre siden, har vi så godet med at folket slipper å leve i et krigshelvete. Samtidig kan det så tenkes de vil ende opp med følelsen av at alt de har ofret og lidd seg igjennom nærmest vil være forgjeves om de ender med å gi for mye..
For en utenforstående er dette klin umulige spørsmål. Samtidig mener jeg det er viktig å ha de i tankene, for ikke snakke om å reflektere over de ved å sette seg selv i tilsvarende situasjoner for med det å få en utvidet perspektiv på ting.
Om m du ikke blander inn den evneveike ekstremistiske konspirasjonen om Eurabia her. Kunne det muligens vært et interessant tankespill.
Jeg sier ikke at det er noe jeg ser for meg vil skje innen overskuelig fremtid, men ikke desto mindre er det akkurat dette som har skjedd i land som Iran og Afghanistan, og altså førte til at det ble et sant helvete å leve der!
Når ting faktisk har skjedd, så er det jo beviselig ingen umulighet! Og Norge befinner seg faktisk ikke inne i en ugjennomtrengelig boble. Det er jo vitterlig ikke mer enn 85 år siden fremmede styrker inntok landet, og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at vi ville snakket tysk i dag dersom Hitler hadde beholdt forstanden litt lenger, slik at han hadde ventet med Russland til han hadde underlagt seg de respektive stater i Europa og Afrika og derav hadde kunnet gå ‘all in’..
– IS har jo proklamert for all verden at deres endelige mål er å underlegge seg hele verden, og de kunne nok brått vist seg mye mer brysomme om det ikke var for at den ene grupperingen de hater mer enn den vestlige er de talibanerne de har rett på utsiden ‘stuedøren’.
Dessuten er ikke den ene religionen et døyt bedre enn den andre. At muslimene er de som i økende grad har stått for tett innpå alt tyranniet de siste 40-50 årene, anser jeg helt enkelt for å være grunnet i at det er denne religionen som det er rom for å dra det helt ut til yttergrensen i verden slik den ser ut akkurat nå. De eksakt samme grad av faenskap vil igangsettes i guds- og Jesu navn så snart muligheten byr seg. Herregud, en trenger jo bare å se til USA og de kristenkonservative innen MAGA-bevegelsen for å ane konturene av et Afghanistan 2.0.
Min skepsis til innvandring fra muslimske stater er simpelthen grunnet i at Norge overhodet ikke er tjent med mer religion og religiøse mennesker enn hva vi er belemret med i utgangspunktet. Kristendom og islam er same shit, different names; Begge grupperinger koker ned til det overordnede målet å tvinge hele verden til å underlegge seg DERES livssyn, hvilket igjen selvsagt er grunnet i det overordnede målet om makt og kontroll. Derfor er absolutt ALLE midler tillatt, og folk lar seg like forbannet manipulere til å gå all in med livet som innsats i dag som under den mørkeste middelalderen, da det jo er DERES tro som er den ENESTE rette.
Jeg anser det dermed høyst relevant å tegne opp et tenkt scenario hvor en plasserer seg selv i en Afghaner, Iraner eller whatever sine sko.