Ja, en kan vel si jeg har hatt mine fotoseanser hvor jeg har lekt meg igjennom å vise de mest banale ting fra sære vinklinger, liksom det også har forekommet regelrett sære motiver. Men denne gang har det tilsynelatende tippet fullstendig over.. 

Med utgangspunkt i et innfall om å finne noe helt nytt å fange inn i kameralinsen, endte det, bokstavelig talt, med bare (fugle)dritt fra ende til annen..

Jeg får liksom ikke bestemt meg om dette er hjemmehørende i toppetasjen på en mentalinstitusjon- eller som trekkplaster på en eller annen kunstutstilling..

..- Og forklaringen på det, er vel etter alt å dømme at det ikke later til å være noe motsetningsforhold mellom det som av de kulturelt fornemme anerkjenner som kunstverk og det jeg, som vel er nærmere en betegnelse a-la kulturelt/kunstnerisk tilbakestående, anser hjemmehørende i ‘La-laland’.