For en rekke barn og ungdom er skolen synonymt med helvete på jord, til tross for alle de tiltak og ressurser som er lagt ned for å bekjempe dette problemet.
I den anledning, har jeg finpusset litt på et slags dikt som først ble lagt ut da jeg som nystartet blogger tok del i en event som fant sted så langt tilbake som i 2018..
Der går en liten stakkar,
og gråter for seg selv.
Han blir bestandig mobbet,
og gruer seg hver en kveld.
Til det vonde i vente neste dag,
av skjellsord, hån, av spark og slag.
Det går ei lita jente,
og grubler på vei hjem.
For hun kan ikke skjønne
hva galt hun gjort mot dem,
Hun er så klart for stygg og sær,
en ‘waist of space’ på jord hun er.
.
Om du møter en langs veien,
som kan være en av dem.
Så må du bare vite,
med trøst og en god klem.
For med godhet å velte den plan de har;
om adjø til jorden og børen de bar.
Så fine ord! 🙂 tankevekker!
Takker så mye <3
Jeg tror faktisk det er mye som kan stoppes ved at den voksne delen av befolkningen tar et kjapt blikk bort på barne- og ungdomsgjenger en passerer i forbifarten, for så å konfrontere de dersom en skulle snappe opp noe i adferden deres som kan innebære at ett eller annet er på gang.. Selv om de fleste av tilfellene er uskyldig moro, så vil f.eks en 'treffprosent' på 5 eller 10 faktisk være et betydelig antall tilfeller om dette gjøres over hele landet.. 🙂