En av grunnene til at jeg har valgt å vie mitt daglige virke til restaurantbransjen i tillegg til bloggen, er faktisk dette med å slippe å måtte opp i de grytidlige morgentimer. Men dann og vann, så kommer ei heller jeg unna å måtte opp- og ut i morgen-rushet, hvorpå jeg utgjør en regelrett voldsrisiko ovenfor den horden som på død og liv må ut i rush-tiden uten at det ligger noe tidsbestemt oppmøte til grunn..
Å nå ens mål beror mest på flaks!
Igjennom hele mitt yrkesaktive liv har jeg irritert meg grenseløst over at folk som ikke har noe de må rekke på død og liv må ut å gjøre sine ærender og gud vet hva i rushtiden. Inn på busser, t-baner og tog skal de, med all den tid de tar å få karet seg inn med alt fra barnevogner og skrøpelige bein i følge med rullator og faen hakke og hans oldemor slik at fremkomstmidlet forsinkes. Om mulig enda mer provoserende er vissheten om at de også drar ut for å bistå i å gjøre bilkøen enda lengre og mer saktegående enn den allerede er i kraft at at store deler av byen skal i samme retning på samme tid. I biltrafikken, er de imidlertid ikke identifiserbare, så dermed blir ikke irritasjonen rettet mot denne gruppen, men mot køen som sådan.
Det samme kan såvisst ikke sies i det man går over i de gåendes rekker, da de sørger for at ferdselen fra A til B blir den reneste hinderløypen i det de vralter av gårde, for så å stanse opp å virre litt rundt på et vis som utgjør en uforskammet stor andel av den respektive veibanen. Fullstendig uberørt av alle de som med ville, flakkende blikk og stressnivået til langt over hodet desperat søker etter en åpning de kan smette igjennom for å unngå ytterligere forsinkelser.. Det hele kulminerer så i det de gjerne dominerer køen som møter en i det en haster inn på en eller annen sjappe for å røske med seg en kopp espresso, en Redbull og et yoghurtbeger for med dette å ha håp om å kunne unngå at en går inn i de forryktes rekker også denne dagen..
At dette foregår før klokken har nådd de tosifrede tall, booster det hele med den iboende aggresjon som er kronisk før kl. 11, har ført til episoder der jeg rett og slett har ‘mistet det’ og derav ikke lenger evnet å opptre sivilisert, i det jeg har latt min mening om sånt som unødvendig tidsbruk for betaling, o.l slippe ut fra mine lepper. Enda verre er det kanskje at jeg med vilje har brast borti arm, skulder eller siden på en ‘fortausvralter’ som foretar en særs uautorisert stans, eller på annet vis vekker morragrettenhetens mistanke om med vitende og vilje sperre ferdselen for de av oss som faktisk HAR noe ute å gjøre på de respektive tidspunkt, slik at de bør ta et hint om den ‘waist of space’ de utgjør. Max uttelling her, innebærer at de har et drikkebeger e.l som skvulper over i sammenstøtet.
Visste du forresten at konseptet ‘road-rage’ forekommer like fullt på både sparkesykkel, tråsykkel og til fots, for den saks skyld som i bil? For det gjør det nemlig i aller høyeste grad!..
Sjokkerende, regelrett ondsinnet adferd, borderline psykopatisk, sier du?.. – Ja, visst faen er det ikke mye hensynstagen og nestekjærlighet å spore i dette her! – Jeg har da vitterlig ikke lagt noen føringer i den retning, har jeg vel!? Ei heller plager det meg det grann! For om det er dette du ønsker fra dine medmennesker du møter på din vei, så går du da for faen ikke ut i rush-tiden før kl. 10 om morgenen dersom du ikke har noe du må rekke! Da holder du deg hjemme til klokken har passert 11, for så, ideelt sett, igjen å skygge banen mellom kl 15:00 -17;30.
Men for all del.. Jeg er da ikke helt urimelig heller, så bare du venter med å forsinke den offentlige transporten for å foreta din daglige vralting og loffing i bygatene til etter kl. 11, så får du til gjengjeld oppleve meg som vennligheten selv med en utvist nestekjærlighet som vil gi deg assosiasjoner til selveste ‘Mother fucking Theresa’!
