Alle har vi vel noen mennesketyper som tiltaler oss mer enn andre, for å si det sånn. – Og enkelte, går oss rett og slett på nervene.. Her følger de personlighetene som jeg ikke fikser: 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

–       De uvitende:  Ikke sånn å forstå at du må vite navnet på den bulgarske utenriksministeren for å vinne min respekt, men når folk blir svar skyldig når det kommer til slikt som den amerikanske presidenten, når andre verdenskrig fant sted eller at Norges konge heter Harald V,  blir det ‘for meget’, selv for meg..

 –      De enkle:   Jeg kan ikke hjelpe for det, men jeg fikser bare ikke folk som er ‘enkle’ i tankegangen, f.eks; Folk som ukritisk følger ‘the main stream’ i ett & alt,  er ute av stand til å se muligheten for uforutsette sannheter/løsninger eller rett & slett ikke ser det absurde i det verdensbilde som følger religionene..

 –      De taktløse:  Som representant for de som er tynne av natur, har jeg virkelig fått min porsjon av disse.. Å kommentere kroppsbygningen min er derfor ikke å anbefale ved selv den minste usikkerhet rundt egen vekt. – For i det folk tar seg slike friheter uten tanke på mine følelser, gjengir jeg ‘tjenesten’, og gjør de oppmerksom på ting ved deres kropp og utseende også..

–      De fisefine:  De som ikke kan drikke pappvin, maser på restaurant- og butikkpersonalet uten hensyn til at det er andre som står for tur for betjening først, og heller ikke går av veien for å finne ting å klage på.  De er så ‘fulle  av seg selv’ at de mener  samfunnsproblemet som følger hjemløse tiggere, er det ubehaget de, som ordentlige’, rettskafne mennesker føler ved å måtte se de på gaten..

–     De grådige:  De som måler livskvalitet, success, vellykkethet og nytteverdi/betydning utelukkende i penger & ditto statussymboler.

–     De ‘firkantede’:  ‘Paragrafrytterne’ som hverken har evne eller vilje til å se det unike i det enkelte tilfelle, og insisterer på at alt skal gjøres ‘etter boken’ uansett hvor urimelig dette måtte fortone seg i den respektive situasjonen.

–    De arrogante:  De fisefine er uten unntak også hjemmehørende i denne gruppen, men de tilhørende de arrogante er ikke nødvendigvis hjemmehørende blant de fisefine. De arrogante, er nemlig de som hever seg over andre som om de var bedre enn de. Arroganse kan gjøre seg gjeldende på en rekke områder, fra å anse seg selv som overlegen hva intelligens angår, til at deres overlegne stilling hviler på det utseendemessige. Uansett er de like forbannet uspiselige.

–     Følgerene:  De som kanskje irriterer meg aller mest, er de tilhørende den metaforiske ‘bølingen’ som slavisk følger ‘bjellekua’. – Altså de som innretter seg etter hva som ansees for å være politisk korrekt, og dilter etter flertallet uten selv å ta for seg de ulike momenter i saken, for så å gjøre seg opp en mening på selvstendig grunnlag.

–     De ‘mæggete’:  ‘Piss-mæggene’ som typisk jobber på offentlige kontor, og later til å være gretne 24/7 365 dgr i året. De er vanskelige, og derav også hjemmehørende blant de firkantede.

–     De perfekte:  Her er det snarere snakk om at jeg føler meg ukomfortabel i selskapet. De vi her snakker om, er nemlig de som tilsynelatende glir igjennom livet uten noen gang å ‘drite skikkelig på draget’. De har gjerne en fromhet og ‘korrekthet’ som gjør at jeg ikke evner å finne noen felles plattform med disse menneskene, slik at pinlig taushet oppstår, og jeg desperat begynner å søke etter en ‘rømningsvei’ innen 5 min har gått i deres selskap.