Selv om jeg forlengst har startet prosessen med å forberede meg på at den nåværende situasjonen med lock-downs og lovpålagt isolering vil kunne holde frem til både stab og restaurant forlengst har gått inn i historien, så tilrettelegger vi i det minste for det motsatte; At vi innen overskuelig fremtid atter igjen skal få ile rundt å betjene gjester i en fullsatt restaurant.. Og jobben med å besørge at vi på den eventuelle frigjøringsdagen kommer oss opp fra koronaglemselens slør, hviler i stor grad på meg, da jeg i tillegg til å være en del av serveringspersonalet også har ansvaret for alt fra menyoppsett og markedsføringsmatriell  til web-sidebygging. Og her finnes også årsaken til at jeg nå er rimelig sent på banen hva bloggen angår.. 

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

I presisert utgave, betyr dette at jeg har brukt store deler av dagen til å lage utkast til uteskilt verdig en restaurant med respekt for seg selv. Selv kan jeg ikke si annet enn at jeg faktisk er ganske så godt fornøyd med egen innsats her, samtidig som jeg er småspent på hvordan min kunstneriske portrettering av sjefen vil mottas (hehe)..

Det endelige produktet blir jo praktisk talt aldri identisk med det utkastet som først blir presentert, men forhåpentligvis så faller det i smak slik at den plakaten som vil ende opp med å pryde inngangspartiet, vil være noe tilnærmet dette her..

Så lenge det er liv, er det håp, sies det jo så fint, og all den rådende elendighet til tross, så bestrebert jeg meg på å være meg bevisst på det gode som følger at det fremdeles er en god posjon liv igjen i den her restauranten, i det den er en veletablert drift i selveide lokaler. Hva som vil stå igjen den dagen dette (forhåpentligvis) er over hos våre kolleger i byen (altså Oslo), tør jeg imidlertid ikke engang å tenke på. Så vidt jeg kan begripe, kan jeg nemlig ikke se hvordan noe innen restaurant- og utelivsbransjen med tilhørighet i hovedstaden skal kunne overleve denne perioden. For mens mannen i gata er gitt den illusjon at landets virksomheter skal besørges gjennom statlig dekkede løpende utgifter, mens den brutale sannheten er at denne proklamerte sikringen av drift ikke er stort annet enn et luftslott (fra kjeller til loft).  Jeg mener.. Når til og med jeg, med det utgangspunktet jeg har i form av manglende tiltro til de styrende hva smittevern og koronahåndtering angår, ble fullstendig ‘dumstruck’ av sjokk i det jeg fikk fortalt hvordan denne bedriftsstøtten i realiteten fungerer, så sier vel det det meste..