Før vs. nå!

Hele tiden tjates det om hvor mye bedre det var før; Før sosiale media tok over for personlig kontakt, og herpet vår mentale helse gjennom å trykke de glansbildelivene vi alle presenterer av oss selv for ikke å komme dårligere ut enn alle de som gjør akkurat det samme. – Før mobilens inntog gjorde oss tilgjengelige 24/4. – Før TV og data tok over for den gode samtalen, osv, osv. Jeg mener imidlertid dette er noe sprøyt fra ende til annen, da det tross alt er opp til enn selv hva en ønsker å benytte seg av, og hvordan. Dessuten glemmes de positive sidene ved faktisk å kunne nå folk 24/7, opprettholde kontakt med gamle venner, osv, osv. Men på enkelte områder, må også jeg innrømme ting var hakket bedre før.. 

 

 

->  Papirutgaven av bildene våre:  Nå mener jeg ikke ‘steinalderversjonen’ av et kamera, hvor en på død og liv ikke måtte få det minste lysglimt inn på filmen, osv. Likeså har det så visst sine fordeler å kunne lagre bildene på nett istedet for i en bankboks full av negativer. Ikke desto mindre savner jeg at bildene faktisk ble fremkalt, for så i verste fall å bli liggende i daterte mapper, mens de virkelig kom til sin rett i forseggjorte scrap-books. Man kan selvsagt bare printe ut bildene på fotopapir og gjøre det samme i dag, men hvem gidder å rote seg gjennom havet av mobil- og digitale kamerabilder for å finne scrapbook-materiale? Ikke jeg iallfall!.. Den ideelle ‘fotoalderen’ i mine øyne, er derfor den overgangsperioden hvor du leverte inn bildene til fremkalling, hvor du i tillegg til selve bildene fikk med en diskett eller noe for å legge de inn på data i tillegg.

->  Barneoppdragelsen:  Selv er jeg blant de aller siste som fikk en barndom hvis fysiske fostring gjorde at vi vokste opp til sterke og motstandsdyktige voksne. Vi var såvisst opptatt av hygiene, men ikke så til de grader at immunforsvaret ikke ble utsatt for den nødvendige dritten som kreves for en ideell utvikling, liksom vi ble passet på, men ikke så til de grader at vi ikke falt og slo oss med jevne mellomrom. Som de siste, får en jo en klar sammenligning med de første som vokste opp med overbeskyttelsen, der de kun unntaksvis ikke er så asmatiske og allergiske at de knapt nok enhver å puste mellom april og oktober, og har en fysikk så preget av mangelen på fysiske utfordringer at uttrykk som ‘dårlig rygg- og til bens’, ‘migreneplaget’, og den slags er vel indoktrinert i 18-20 åringers dagligtale.

->  Nærbutikken:  Et annet fenomen jeg akkurat rakk å bli født tidsnok for å minnes, er nærbutikken; Den lille dagligvarehandelen hvor betjeningen kjente nær sagt hver kunde personlig, og aldri hadde det for travelt til prat, personlig service, og i det hele tatt gi en følelsen av at det at akkurat du kom å handlet gjorde dagen deres.. Dette har faktisk preget med til den grad at jeg den dag i dag gjør mine butikkvalg ut i fra betjeningen, og hvor nært opptil barnehagealderens nærbutikkminner de kommer. Jeg går derfor glatt forbi Rema-butikken 50 m borte i gaten, uansett drittvær og hva det ellers måtte være, for å handle på Extra en km unna.

 

6 kommentarer
    1. Ja, er så enig. Savner det å ta bilder og fremkalle og vente en uke før de var klare…spenning!
      Prate på butikken er viktig. Må trives der man handler. Veldig mye bra tidligere synes jeg…og alle bøkene man fikk lest!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg