Den 27 september, gir jeg ut innlegget Gjenåpning med en twist, hvor jeg begrunner hvorfor jeg allerede da var hellig overbevist om at dette ikke er over ‘by a long shot’, og at det følgelig bare er et tidsspørsmål når hele smittevernshelvetet er i gang igjen. Allerede nå er det tydelige tegn som peker i retning av at dette dessverre vil gå roll i ord fortere enn selv mine forhåndsantagelser! Men nå spørs det vel om jeg ikke bare må innse at mine forsøk på å endre folks oppfatning, og derav det som er dømt til å skje er fullstendig fåfengt, og at jeg derav heller bør satse på å skape en endring på det som endres kan; Egen innstilling! Derfor har jeg nå lagt min tid og innsats i å finne frem til hvilke fordeler som vil avstedkomme fra en ny runde med lock-downs og sosial distansering! – Hvilke jeg har den glede av å kunne presentere her i dag.. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og jaggu skulle ikke denne holdningsendringen vise seg riktig så produktiv, for følgelig er det nemlig blitt meg bevisst at et år eller to til med smittevernsregler og styr vil avstedkomme med noen goder som slettes ikke er å kimse av!..

For det har seg unektelig slik at summen av antall døde satt opp i mot antall (registrerte) infiserte sier en god del mer om dødeligheten av dette viruset enn hva formuleringene av overskrifter og nyhetsreportasjer gjør. Ut i fra den differansen som foreligger mellom disse to tallene, så får en nemlig vite at dødeligheten er en ukjent prosentandel lavere enn den som fremkommer av disse, da det også finnes en god del uregistrerte tilfeller, iallfall fra den første tiden etter utbruddet.

Videre, vet vi at de døde har en gjennomsnittsalder på ca 86 år, og at det i nært opp til samtlige av disse dødsfallene har foreligget alvorlige underliggende sykdomstilstander. Av disse igjen, er det også blitt påvist at det ved over halvparten av tilfellene har forelagt minst to andre potensielle dødsårsaker som er anslått som like sannsynlige som C19.

Altså; Her kan jeg røpe at den globale dødeligheten blant de registrerte smittetilfeller, ligger på 3%. Ergo vet vi altså at den totale dødeligheten er lavere enn 3% når vi tar de x-antall uregistrerte tilfellene med i betraktningen, pluss at dette tallet vil være lavere her på berget i det vi tross alt er i besittelse av et etter alle bsolemerker fungerende helsevesen.

Men fuck it! Det har ingen relevans av betydning om dødeligheten her på berget er 3, 2 eller 1,5%. Poenget er at det ut i fra de overnevnte faktorer blir på det rene at de dødsfall som måtte avstedkomme fra C19 ikke vil gi noen nevneverdig utslag på dødsstatistikken kontra det antallet dødsfall som ble registrert før dette viruset gjorde sitt inntog. Dette er rett og slett grunnet i at disse stort sett har hatt både armer og bein i graven da dette viruset ble stående som dødsårsak, slik at de uansett ville tatt kvelden innen kort tid.

Men følgene av å pålegge den i utgangspunktet fysisk friske og sterke delen av befolkningen å leve under slike forhold som iallfall vi tilhørende Oslo og omegn har levd under i drøye halvannet år til ende, er derimot noe ganske annet! For her vil det foreligge en dødelighet vi antagelig aldri vil få vite rekkevidden av, men som det i form av det å foreta en logisk tankerekke bestående av årsak og virkning, fremkommer med all tydelighet vil være betydelig:

For det første, er de psykiske belastningene som følger disse restriksjonene såpass betydelige at det allerede ut i fra slik situasjonen er pr i dag, vil avstedkomme en betydelig økning av antall selvmord.

Videre, har vi et ukjent antall som enten allerede er døde, eller kommer til og dø som ellers ville vært reddet pga. at de har fått stilt de respektive diagnoser, og derav igangsatt behandling på et senere stadium enn de ville gjort dersom deres liv ikke var gitt en lavere rangering/prioritering enn de med diagnosen COVID-19.

Men den dødeligheten som vil følge smittevernstiltakene her i Norge kan sammenlignes med den som vil avstedkomme i størstedelen av verden! For Norge er nå en gang et av det mindretall av nasjoner som har midler til helt eller delvis å dekke opp for tapt arbeidsinntekt! Til stadighet mottar vi jo nyheter der nasjoner som ikke eier nåla i veggen skrytes opp i skyene for deres fortreffelige lock-down praksis. Det som imidlertid IKKE tas med i betraktningen, er det som logisk følger en total nedstengning av disse lendene! For hva er det som følgelig avstedkommer fra at en fra India, hele forbannede Afrika, liksom både mellom- og sør-Amerika, Filippinene, Vietnam, Kina, osv, osv ikke får tjent til livets opphold igjennom sitt daglige virke?

– Da blir vedkommende uten inntekt! Og med uten inntekt, menes i denne sammenhengen nada penger, i det staten ikke har en dritt å bidra med. – Og hva skjer som følge av ikke å ha ei krone å rutte med? – Jo, da mister man både hus og hjem, i tillegg til at det blir lite til ingenting å spise. Ergo; De vil dø som fluer..

Så langt, lyder jo dette svært så negativt.. Men det er altså her min holdningsendring kicker inn; For med x-antall døde som ellers ville ha forblitt levende i overskuelig fremtid, så vil arbeidsløsheten synke som en stein for de som måtte være still standing den dagen dette til slutt når sitt endelikt. Samtidig, vil jo følgelig antallet utkastelser og dødsfall føre til et skred av ledige hus og leiligheter, og en trenger derfor slett ingen økonomisk/markedsanalytisk ekspertise for å skjønne at boligprisene vil synke likeså grasalt som arbeidsledigheten!

Sykehuskøer og ventetid for legehjelp vil således reduseres til det minimale, liksom tilgangen til både mat og medisiner etter alle solemerker vil øke så til de grader at man etter alt å dømme vil kunne krysse de av som ‘problem solved’.

Som sagt, vil følgene av den smittevernspolitikken vi, i likhet med størstedelen av verden har ført medføre en langt større dødelighet enn hva tilfellet er her på berget. Men når det er sagt, så er ikke Norge bare et av verdens aller rikeste land. Det er også blant de med lavest befolkningstetthet, og i det den geografiske utstrekningen også er heller liten, så innebærer dette, som kjent, et folketall på skarve drøyt 5 millioner. Med såpass få innbyggere, vil det også etter alt å dømme være en betydelig mindre reduksjon som skal til før det begynner å gi enkelte utslag, så det er all grunn til å tro at også de av oss Nordmenn som fremdeles live ved pandemiens utgang vil kunne nyte godt av dette her! Om jeg skal få komme med en kalkulert gjetning i den forbindelse, vil jeg anta at dette vil slå ekstra heldig ut for de tilhørende Oslo og de øvrige av landets største byer, hvor både arbeidsledigheten og boligmangelen er langt høyere enn i landet for øvrig!

Når dette temaet er bragt på bane, kommer en heller ikke utenom å se det hele fra et rent globalt perspekiv. For det har jo i uminnelige tider vært klart at befolkningsveksten har vært alt for høy, slik at vi har nærmet oss planetens absolutte metningspunkt m.h.t det antall tilhørende vår art planeten er i stand til å huse.. På sett og vis, har det allerede gått for langt, i det arten er blitt såpass dominerende, både m.h.t utbredning og ressurser at det fører til at arter dør ut over en lav sko.. Med andre ord, så ville det uansett vært nødvendig å iverksette drastiske tiltak for å redusere antallet i de områdene som står for denne overpopulasjonen innen en skremmende nært forestående fremtid! Så om så dette virusutbruddet var iscenesatt eller avstedkom som den tilfeldighet slike utbrudd er satt å skulle gjøre, så har det jo like fullt avstedkommet med en gylden mulighet til i allefall å få påbegynt den krevende oppgaven med å få tatt kverken på det massive antallet som per i dag bebor Asia, størstedelen av Amerika (les; med unntak av Canada) og det som måtte være i Afrika som krigene antas å ikke kunne ta.. De eneste som vel må antas å gå helt fri på dette området, må vel strengt tatt bli oss og et lite knippe av de øvrige nord-Europeiske nasjoner, og muligens noe sånt som New Zealand.. Men poenget er uansett at lock-downs muliggjør i det minste en begynnelse av den kverking som må til!

En aldri så liten betenkelighet, både m.h.t det enkelte individ og arten som helhet, må jeg vel si det er at dette avstedkommer med begrensede muligheter for at enkeltindividet skal få en fair sjanse i form av å kunne ta kampen for sin overlevelse etter prinsippet om den sterkestes rett som er naturens oppskrift for livets utvikling og fremskritt! – Men pytt, pytt..