Fornærmet for alt!

I mine øyne, er det alt for mange mennesker her i landet som lar seg fornærme av så alt for lite, og generelt skal det stadig mindre til for at folk skal la seg fornærme.  I tillegg har det i løpet av de siste par tiårene dukket opp ting som samfunnet har satt seg fore at de det gjelder skal la seg fornærme av… 

 

 

Spesielt ømtålige er folk når det kommer til religion/livssyn, utseende, seksualitet, foreldrerollen, og for ikke snakke om medisinske tilstander/sykdommer og deres trygderettigheter. Her er det faktisk gått så langt som til at vi nærmest er blitt programforpliktet til å la oss fornærme om noen (gud forby) skulle komme med en slengbemerkning som går på et eller annet ved oss innen et av disse områdene.

Jeg sier på ingen måte at det er greit å bedrive hersketeknikker for å få folk til å føle seg underlegne, eller i værste fall verbal sjikane og/eller mobbing. Men jeg mener nå bestemt at det er en vesensforskjell mellom det å utføre verbal sjilane og trakasering på den ene siden, og det å lire av seg en slengbemerkning. Jeg mener.. Noe må vi ta for pokker kunne tåle! Det er faktisk ikke slik at nær sagt enhver anerkjennelse av at en person er farget/er av utenlandsk opprinnelse er rasistisk betinget, da det gjerne er nøyaktig like lite vondt ment som en bemerkning til meg om at jeg ikke veier mer enn en halvliter pils e.l. Det samme gjelder seksuell legning. På disse områdene er vi så opptatt av å være innkluderende, aksepterende og frie for fordommer at den minste lille spøk om noe slikt i de det gjelders nærvær, sjokkerer tilhørerne som om det skulle ha slått ned ei bombe 20m bortenfor. Ironisk nok, virker dette mot sin hensikt, da aksept i mine øyne, ikke bare dreier seg om å godta, men også å forholde seg naturlig til den respektive faktoren. -Og en vesentlig del av det å forholde seg naturlig til noe, er å kunne forholde seg til dette på samme vis som en forholder seg til alt annet, -hvilket innkluderer sporadisk fleip på samme nivå som det fleipes med hva det måtte være hos andre.

En kan si så mangt om realityserien Ex on the beach, men årets deltagere skal jammen ha cred for en ting; Nemmelig den naturlige måten de frholder seg til de homofile deltagerne på, for ikke snakke om hvordan disse selv legger opp til måten de andre forholder seg til dem og deres seksualitet på. Spesielt befriende er det å se hvor naturlig guttene ter seg ovenfor disse, da majoriteten av hetrofile gutter og menn unektelig har problemer med å håndtere homofile på en naturlig og avslappet måte. Jeg kan faktisk ikke huske å ha opplevd en hetro gutt/mann sette pris på et kompliment fra en homofil før jeg begynte å følge årets verson av denne ‘guilty pleasur’en av en skandalereality..

 

dn.no

 

Videre har en jo også de utsagn og handlinger som faller inn under betegnelsen fornærmende. En skal ikke finne seg i alt. Eksempelvis, syntes jeg det er uakseptabelt å påpeke at jeg selv eller andre er ‘for tynne’, på samme måte som det ikke er greit å komme med bemerkninger den andre veien. Men når det er sagt, har en også et valg som går på hvor mye vi faktisk skal legge i det. Selv har jeg gjort det til vane å slå tilbake med at de som kommenterer min tynnhet har lagt på seg, e.l, for så å gå uanfektet fra episoden. Da har vedkommende både fått klar beskjed om at slike bemerkninger ikke er greit samt at slike hersketeknikker ikke virker på meg, samtidig som jeg ikke tillater det å forsure så mye som et minutt av min tilværelse. Det samme gjelder det som kommer fra såkaldte ‘nettroll’. Hva enhver blogger trenger å vite, er at de som virkelig ikke har sansen for hvordan en person ser ut, vil aldri finne på slenge det i ansiktet på vedkommende! Hvorfor? Fordi det har de ingen grunn til!

All dritt som slenges på nett hva utseendet o.l angår munner nemmelig ut i en eneste ting; Misunnelse. -Og hva er det å misunne et utseende en ikke har sansen for? -Ingenting! – Så derfor heller ingen grunn til å disse vedkommende for det.. Om folk klarte å la være å la seg affisere av slike ‘oppgulp’, tror jeg faktisk vi vil kunne ha et lønnlig håp om å få bukt med utysket. At folk lar seg såre og fornærme er nemmelig selve drivkraften til disse menneskene, så tar vi fra de dette, tar vi også fra de poenget med å drive på som de gjør.. Det er iallefall verdt å tenke på, eller hva?..

 

 

 

6 kommentarer
    1. Hehe sånn er det bare. Det er helt naturlig. Når man har det generelt bra og de primære behovene er dekket så blir man ganske opptatt av andre «små» ting. Folk i Norge er ikke opptatt av å overleve. pluss vi får masse informasjon hver dag via Internett og sosiale media. Så hjernen jobber på sprengt. Pluss mange folk har ingen jobb og går hjemme og de er de verste egentlig når det gjelder krangling på nett og det å henge seg opp i små ting. Ikke alle da, men mange av dem som går hjemme. Det skjønner jeg sykt godt: har selv vært langtidssykemeldt og da gikk jeg i kjelleren med en gang. Må ha jobb å gå til. Sånn er det for meg

      1. Meg også. Da jeg ‘møtte veggen’, var det faktisk sånn at sykemeldingen virket mot sin hensikt utover de første par ukene. Med en gang jeg begynte å prøve å gjøre noe igjen, ble jeg umiddelbart mye bedre.
        Det gjelder sef ikke alle, men pga egen erfaring, tror jeg faktisk en god del av de som er sykemeldt/trygdet pga depresjon o.l ville vært tjent med å komme seg ut i jobb istedet for å gå hjemme.

    2. Man må tenke seg litt om for hva en sier..men jeg syns også mange er alt for “hårsåre”..det meste bør man kunne fleipe med 🙂 God helg <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg