Jeg har jo, som en del av dere sikkert husker, tatt opp de respektive nominasjoner av USAs Donald Trump til Nobels fredspris ved flere tidligere anledninger, senest for kun en måned tilbake i dette innlegget. Dermed burde jo emnet etter alle solemerker vært ferdigbehandlet for en stund. 

Men når det hvite hus går ut på det som er av SoMe og regelrett tigger om prisen, så har altså galskapen (nok en gang) inntatt et helt nytt nivå..

Vi må ta muligheten når vi har den!

Når noe så hinsides vannvittig skjer, kan det rett og slett ikke få passere. Men samtidig som jeg, i kraft av å være en nyhets/aktualitetsblogger med respekt for seg selv, ikke bare føler på en forpliktelse til å komme med en uttalelse i sakens anledning, men også mener så mangt, klarer jeg paradoksalt nok ikke å utforme en eneste setning. For hva kan man egentlig si om et slikt utspill??

At Det hvite hus regelrett pælmer alt de måtte ha klart å kare til seg av respekt og anseelse i løpet av etterkrigstiden kjepprett til helvete, overgår simpelthen det jeg evner å sette ord på med mitt vokabular. Men det jeg KAN si, er vel at jeg, i likhet med ethvert individ med e viss grad av tenkeevne, gir flatt faen i hva presidenten av Gabon, Azerbaijan, den pakistanske regjering og IHVERTFALL hva presidenten av det eneste landet jeg vet om som har inngått flere kriger enn USA siden 2.verdenskrig, Benjamin Netanyahu måtte syntes og mene i fredsprisanliggende!

Forøvrig kan jeg også si at dette utspillet er det mest patetiske jeg har vært vitne til på den globale scene i mine levedager, -hvilket vitterlig sier sitt.

Og sist, men definitivt ikke minst, kan jeg si at det ønsket jeg til nå har hatt om at årets fredspris vil bli tildelt Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy med dette har eskallert til å bli noe tilnærmet et must. – Ikke bare på vegne av meg selv og de resterende 95% av det norske folk som er ved sans og samling, men også på vegne av det Ukrainske folk som kjemper med nebb og klør for at freden atter igjen skal få senket seg over Europa, og ikke minst på vegne av den tenkende andelen av USAs befolkning, hvorav en fredspris er det siste de trenger i sin kamp for å få stilt faenskapen for riksrett.