På iNyheters nettside, ble det for noen dager siden reist et svært så interessant spørsmål; Nemlig hvorvidt påtroppende president Donald Trump brått kan ende opp med Nobels fredspris i 2025 eller 2026?
I utgangspunktet et fullstendig absurd/surrealistisk scenario for de fleste av oss, -også for meg. Men etter å ha lest igjennom, er det bare ikke til å komme utenom at dersom Trump vil bete seg slik jeg egengendig argumenterte for at han sannsynligvis vil så sent som i går, kan det brått bli at vi får en Fredsprisutnevnelse fra helvete så snart som til neste år..
Som sagt, lyder et scenario der Donald Trump utnevnes til vinner av Nobels Fredspris fullstendig absurd. Samtidig så jeg hverken muligheten for at han kunne vinne presidentvalget i 2016, at han kunne tillates noe politisk come-back etter å ha orkistrert January 6th pluss noen-og-tredve andre graverende forhold han er (-eller VAR, blir det vel nå når han kan benåde seg selv) tiltalt for, og ikke minst at han kunne bli gjenvalgt etter all den faenskapen han begikk i løpet av de fire årene han innehadde embetet. M.a.o kan han ei heller utelukkes i fredsprissammenheng..
Her vil nok de fleste tenke som meg; At fredsprisen tross alt er en norsk utnevnelse, og ikke en avgjørelse som er lagt i hendene på et folk der over halvparten er så til de grader uvitende at de knapt vet hvor på kroppen hodet sitter. I opplyste Norge, vil da ingen ved sine fulle fem vurdere Donald Trump som årets mest fremtredende fredsforkjemper!
Men hva om Trumps kandidatur rett og slett ikke blir til å komme utenom?? Til min regelrett sjokkartede overraskelse, kan dette nemlig meget vel skje..
I gårsdagens innlegg som er linket innledningsvis, tok jeg bla.a opp dette med at Trump etter alt å dømme vil bestrebe seg på å unngå krig nesten for enhver pris. Dette er grunnet i uttalelser fra hans niese- og argeste motstander, Mary Trump. Hun, som jo grunnet slektskapet, kjenner Trump bedre enn de fleste, påpekte nemlig dette med at krig er uheldig m.h.t muligheten for å kunne hove inn penger i det respektive landet, -og Trump er en grisk faen..
Hans forrige presidentskap peker jo også i den retning, da han ikke bare gjorde seg til venns med både Putin og Kim Jong-un, men også fant det for godt å trekke landets militære styrker ut av Afghanistan, og dermed gi Talibanerne makten tilbake på et sølvfat, i det perioden gikk mot slutten, og han skulle vende tilbake til sine forretninger. Han solgte seg jo bla.a inn som selveste fredens president under denne valgkampen, hvorav en faktisk ikke kan ta ham for noe, da de færreste innbyggerne av dette forjettede landet evner å dra tankegangen så langt som til å skjønne hvordan krig tidvis er et nødvendig onde for å kunne oppnå fred. Stemningen er m.a.o «Yay Hurray for the orange man, no more war in Afghanistan!» -og ikke at dette er synonymt med å skru tiden tilbake til sutuasjonen slik den var i forkant av 9/11, og derav pisse på gravene til alle de som har ofret livet i kampen mot terror.
Med dette som bakteppe, er det en betydelig sannsynlighet for at Trump vil benytte sitt første år på å megle frem en slutt på Ukrainakrigen. En kan jo slettes ikke se bort i fra at Putin kan være svært så mottagelig for en vei ut av denne konflikten uten å tape ansikt fullstendig, da invasjonen av Ukraina så langt i fra ble den ‘walk in the park’ han så for seg. Så at Trump kan få grafset til seg æren for en enighet her, kan vitterlig ikke utelukkes. Og dersom han i tillegg til dette får sendt det antydede antall diplomater ned til Midtøsten, og etter alt å dømme får med seg samarbeidslendene på reisen, for så at denne felles front i det minste får roet gemyttene et par hakk, og kanskje til og med en begynnende dialog, så er faktisk ikke et fredspriskandidatur engang til å unngå!
Hvorvidt Trumps motiver er det ene eller det andre, vil, så langt jeg evner å se, aldri i verden kunne bli relevant her, da selv de mest egosentriske formål ei vil kunne bevises med mindre han selv går ut med de. Ergo står vi igjen med en amerikansk president som har fått frem en våpenhvile/fredsforhandlinger i den ene- og garantert vil bli ansett som initiativtaker for dialog mellom partene i den andre av de to krigene som har vestens oppmerksomhet pr. d.d.
Om vi skulle få et slikt scenario + denne obskure ‘bromancen’ med Vladimir Putin, er jeg, når sant skal sies, stygt redd en fredspris til Trump faktisk ikke er til å komme utenom! Ronald Reagan mottok jo i sin tid prisen sammen med Russernes daværende leder, Mikhail Gorbashev, for det såkaldte jernteppets fall, og Barak Obama ble tildelt prisen før han i det hele tatt hadde rukket å få utført noe som helst i praksis! Når vi så blir nødt til å legge våre personlige preferanser ovenfor disse lederne til side; Hvordan i helvete skal vi da kunne unngå å gi en pris til Trump uten at vår relasjon til landet får et skudd for baugen??
– Ha’kke peiling! Og det tror jeg dessverre det ikke er så mange andre som har heller..
Det første jeg gjorde etter å ha lest innlegget ditt var å google hvem som sitter i Nobelkomiteen. Jeg ble ikke betrygget.
Der sitter Anne Enger. ( Enger Lahnstein).SP Hun var sekretariatsleder for Folkeaksjonen mot fri abort 1978–1979. Engers abortsyn var preget av en prinsipiell motstand mot at det skulle være kvinnens private beslutning. Så hun deler eller i det minste delte Trump sitt syn på abort.
Videre har vi Kristin Clemet. Du vet hun fra den tanketomme tenketanken Civita.
Gry Larsen med bakgrunn fra AUF og har vært statssekretær for Støre, er vel sånn “flink pike” i politikken. Har jobbet flere år i ledelsen av organisasjoner som kjemper for fattige kvinners rettigheter, og lignende organisasjoner.
Asle Toje, Frp er statsviter. Lang utdanning, blant annet fra USA. Toje er en uttalt tilhenger av nasjonalstaten, fri markedsøkonomi og kulturkonservatisme. I 2006 skapte Toje debatt ved å advare mot multikulturalisme som samfunnskontrakt. I 2017 tok han dissens i det regjeringsoppnevnte Utvalg om langsiktige konsekvenser av høy innvandring (Brochmann 2-utvalget). Han hevdet at fortsatt høy innvandring vil føre til at etniske nordmenn kommer i mindretall og at dette vil få en dramatisk effekt på norsk kultur. Toje skrev 19. februar 2022 i Dagens Næringsliv «Jeg sier ikke at Ukrainas sak er svak. Jeg sier bare at deres sak ikke er vår sak» Dette var noen dager før Russlands invasjon av Ukraina.
Slik jeg tolker Toje er ikke hans politiske syn alt for langt fra Trump sitt.
Jørgen Wathne Frydnes er leder av Den norske Nobelkomiteen. Han virker som en flink mann. Har fått Fritt Ords pris for arbeidet han har gjort ved å være leder for Utøya etter gjennoppbyggingen etter terrorangrepet. Står ikke noe om politisk tilknytning, men jeg tipper AP. Han er opptatt av fredsarbeid, Er den yngste som noen gang har vært medlem av Nobelkomiteen og også den yngste lederen komiteen har hatt. Men han er voksen, fylte 40 i år.
Alik jeg tolker komiteens medlemmer kan fort 3 av 5 være for å gi Trump fredsprisen hvis han får slutt på krigen i Ukraina. Skulle han og fått det til å bli litt fredeligere nede i Midt-Østen er vel saken nesten klar.
Så Gry, jeg vil anta Fredsprisen 2026 er innn rekkevidde for Donald.
Herregud.. En nobelkomité ved sans og samling var det som likom de jeg håpet skulle kunne klare å forhindre at det ikke gikk lenger enn til en nominasjon, men her er jo, som du sier 3/5 trolig til å nominere utysket selv, om så skal være!
Hvis han får slutt på krigen i Ukraina og får det fredeligere i midtøsten, så er han fremdeles et utyske? Jaja..
Adolf Hitler var en sann dyrevenn. Han sørget derfor for at Tyskland ble det første landet i verden med et lovbestemt dyrevern, -hvilket er den saken jeg brenner mest for av alt.
Allikevel er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at Hitler var et ondt menneske.
Ser du poenget her??
Onde mennesker/ledere kan skape gode utkomme der dette tjener de selv. Og mens det gode i Hitlers tilfelle ikke syntes å være egoistisk motivert i den forstand, -da hans onde var sentrert rundt dette med rangeringen av liv, er Trump motivert av penger. Trump er opptatt av to ting; Penger og makt. – Til seg selv. Alt og alle andre gir han flatt faen i.
Jeg kjenner han ikke.
Nå er det vel strengt tatt ingen av oss som har hatt noen personlig relasjon til gode, gamle Adolf heller! *hehe* Men intensjonene deres, liksom utkommet av politikken deres, fremkommer jo klart som dagen igjennom det de sier og gjør,
Når du sier det så.