Her fortsetter verden sin kritthvite gang, -som seg hør og bør for den her tiden av året. Det monotone vinterlandskapet gjør det hakket mer vrient og finne fotomotiv enn i året forøvrig, men når de først dukker opp, så leverer de til gjengjeld skikkelig.
Snøtunge greiner blir liksom aldri feil..
Det er grenser for hva et arme strå kan pålesses før det knekker!
Det blir brått en helt annen stemning i bildene med en gang mørket begynner å falle på.
Og forøvrig er det noen trær som uten samtykke har blitt offer for menneskelig eksperiment med nye kamerafunksjoner..
8 kommentarer
Det er SÅ gøy å gå å ta bilder av må detaljer i naturen. Zoome, gå inntil, få fine bilder av småting i vinteren 🙂 Flotte bilder 🙂
Takker så mye 😀
– Ja, når en ‘blåser opp’ disse småtingene vet en liksom aldri helt hva en får før en ser bildet heller, så det blir litt sånn der ‘surprise, surprise’ *hehe*
Veldig stilig! Det øverste bildet er supert <3
Takker så mye 😀
– Det øverste ble en av de der overraskelsene, der jeg liksom bare dytter kameraet bak en grein og knipser på måfå, for så at det blir det beste av alle. *hehe*
De to siste bildene var skikkelig stilige 😊
Takker så mye 🙂
Nest siste bildet er spesielt på en måte da 🙂
De to trærne er utkommet av eksperimentering med nye kamerafunksjoner (av gud-vet hvor mange knips *hehe*). Jeg har jo ikke den ringeste anelse om hva jeg driver med når det kommer til foto i lite- til nada lys, så her prøves det- og feiles tilnærmet like mye frem til de små lysene sakte men sikkert begynner å ‘slå seg på’ der oppe i hatteholderen. Men brått kom så dette her blant alt ‘rælet’, som jeg syntes fikk en ganske så kul effekt. Problemet er bare at jeg ikke har peiling på hvordan det ‘came to be’ *haha* 😛