Vi er et moderne og frisinnet folkeferd hvor det med tiden er blitt svært så vanlig at vennepar inngår en overenskomst om å inkludere sex i relasjonen, men da kun for sexens skyld. Partene har ingen romantiske følelser for hverandre, ingen ønsker om å inngå noe forhold, og relasjonens status er og blir venner. Det er kun snakk om ‘fucking friends’ eller ‘friends with benefits’, om du vil, for en periode, før de igjen har alle intensjoner om å returnere til deres opprinnelige platoniske vennskap. -‘No strings attached’, nada følelser og nada forpliktelser. Problemet er bare at dette gang etter gang viser seg å være svært mye lettere sagt enn gjort..  

Selv har jeg begrenset med ‘svin på skogen’ i hht denne typen relasjoner av samme enkle grunn som at jeg tar opp fenomenet i dette innlegget; Jeg evner nemlig ikke å se hvordan noe slikt kan ende godt dersom så ikke skulle skje at det ikke kulminerer i en gjensidig forelskelse! Like så ubegripelig er det at dette fenomenet som for alvor slo igjennom i forkant av egen ungdomstid fremdeles holder stand flere tiår og et gudjammerlig antall tragedier senere. Hva er greia, liksom!? Hvorfor fortsetter man å gjøre samme greia som i realiteten er dømt å ende i katastrofe i år etter år, etter år, etter år… osv, osv!? Dette er utenfor min fatteevne! For min del, holdt det lenge å se et par grelle eksempler utspille seg i vennekretsen for å innse at det der tror jeg man gjør best i å holde seg unna!

Når det er sagt, har jeg ikke holdt stien helt ren for ‘friends with benefits’ -relasjoner jeg heller, for jeg er nå vitterlig ingen helgen. Men jeg har iallfall begrenset det til enkeltepisoder, vel vitende om hvordan det å gjøre en rutine av det er programforpliktet til å ende.

Før vi går videre, må jeg presisere at jeg har overhodet ingen moralske motforestillinger i hht slikt som hvem og hvor mange folk måtte ligge med, eller hvordan de velger å utfolde seg, for den saks skyld. I mine øyne, er det for en naturlov å regne at ethvert individ er født med et fullstendig eierskap av eget liv og legeme, og er derav i sin fulle rett til å gjøre hva pokker en måtte ønske uten at andre har noe med å legge seg opp i/dømme dette. Frivillig sex mellom voksne mennesker er hverken til skade for andre eller utgjør noen risiko (i det minste ikke for andre enn de selv), så eventuelle moralister kan i bunn og grunn bare klappe igjen.

Det som imidlertid er problemet med ‘friends with benefits’ -relasjoner, er som sagt at det å holde alt av følelser utenfor har vist seg å være lettere sagt enn gjort. -Mye lettere sagt enn gjort!.. For det som i utgangspunktet syntes å være en helt enkel overenskomst mellom venner om at sex kun skal være sex, -100% uforpliktende og no strings attached, har en lei tendens til å slå tilbake på (minst) en av partene. Uforpliktende sex syntes så enkelt; Du har en lekker person tilgjengelig uten å ha noen følelser for vedkommende på et tidspunkt i livet hvor du ikke ønsker noe forhold.. – Genialt, ikke sant!?.. – Men det kinkige med sex, er at uansett hvordan en vrir og vrenger på det, er og blir det det nærmeste en kommer et annet menneske, og det er ikke gitt at en er i stand til å legge alt av følelser rundt det tilside. Mitt inntrykk er at det ofte går helt fint inntil den ene av partene benytter sin frihet som singel til (også) å vie andre oppmerksomhet, eventuelt ‘hooke’ med en eller annen. Dette skaper gjerne en reaksjon hos den andre som denne ikke nødvendigvis så komme ‘by a long shot’, men som like fullt er reell. – Og om jeg ikke føler meg berettiget til å oppfordre folk til å unngå slike relasjoner, vil jeg iallefall råde de det måtte gjelde til å være seg disse ‘fallgruvene’ bevisst. Du kan nemlig være hellig overbevist om at det ikke vil skje deg, men tro meg.. Det vet du ikke før situasjonen eventuelt oppstår!

Det behøver ikke engang dreie seg om en plutselig erkjennelse av romantiske følelser! Minst Like vanlig, -om ikke enda vanligere, dreier de såre følelsene seg rett og slett om at ingen liker å få demonstrert at man er erstattelig, og enda mindre at man typ er veiet og funnet for lett! Sånt går rett og slett på selvfølelsen løs, og det så til de grader! – Og kjenner jeg meg selv rett, er det nok her jeg ville ha slitt..

I mine øyne, er det å være bevisst på at en er trolig til å reagere uventet, nærmest en forutsetning for at dette i det hele tatt skal kunne ha en mulighet til å funke. For om en er seg bevisst på at en faktisk kan komme til å reagere på et følelsesmessig irrasjonelt vis, vil en være forberedt, og dermed ha vesentlig større forutsetninger for å håndtere det som eventuelt måtte komme.
Det klart beste, er om partene faktisk er såpass nære venner at de gjør seg bevisst på denne muligheten sammen, slik at de også kan være beredt på å stille opp som venn for den som eventuelt måtte ende som ‘den sårede/sjalu parten’ dersom situasjonen skulle inntreffe (hvilket den mest sannsynlig vil gjøre).