Samtlige nyhetskanaler jeg har vært innom i løpet av det siste døgnet, har gått ut og annonsert at 20 mindreårige de kjenner identiteten til står oppført med hele 1300 tilfeller av grov kriminalitet hos oslopolitiet. Uten omsvøp avslører de alderen på samtlige, hvorpå de har ført opp hvilke forhold det dreier seg om for den enkelte sammen med alderen. Like forbannet går samtlige ut med at de alle er gutter, at de kommer fra relativt ressurssvake hjem (hva nå de legger i det), m.m. 

Det er kun to ting ved disse guttene som blir hold tilbake for publikum; Navn- og at det utelukkende dreier seg om unge med minoritetsbakgrunn (les; muslimsk fundamentalisme). At navnene holdes tilbake for offentligheten, kan jeg i det minste forstå. Det samme kan definitivt ikke sies i hht at NRK er den eneste av de seriøse aktørene har ‘baller’ nok til å erkjenne hva som etter alle solemerker er selve kjernen i problemet.. 

Skål for 17.mai! 

Når det kun er et av den store horden av alternative formidlere som i det minste våger seg frempå i form av å nevne hva som etter alle solemerker utgjør selve kjernen av problemet, så blir jo dette set selvsagte valhet m.h.t hvor jeg velger å klikke inn for å lese meg opp på emnet; NRK.

At det skulle være selveste rikskringkastinen som skulle stå frem som kanalen som brøt med den rådende berøringsvegringen på steroider i forhold til å kunne erkjenne at disse 20 verstingene har et felles kulturelt opphav i de mest fundamentalistiske greinene i islam, så jeg vel ikke helt komme. Statskanalen har jo vært av de fremste fornekterne av den åpenbare sammenhengen mellom kulturelt og religiøst opphav og grov kriminalitet. Men denne gang, er det imidlertid TV2 som står for den store skuffelsen i så måte ved at de kjører ut en hel story-line om disse drittungene, for så å ikke nevne den fremmedkulturelle tilhørigheten med et eneste ord. – Ikke så mye som en antydning evnet jeg faktisk å spore i den kavalkaden. Her kan også legges til at jeg fikk blod på tann her, og regelrett saumfarte artikkelen etter hint, så jeg anser det trygt å kunne slå fast at når jeg ikke greide å snappe opp så mye som en antydning i retning de 20s felles tilhørghet i islam etter det raidet jeg foretok, så finnes det ingen slike.

Ut i fra hvordan jeg har formulert meg, vil nok mange kunne forledes til å tro at NRK har angrepet den respektive problemstillingen forskriftsmessig. Det kan jeg imidlertid si med en gang, at det har de definitivt ikke. NRK har vitterlig ingen ideell tilnærming til saken de heller, de er bare hakket mindre ‘ræva’ enn sine kolleer i de øvrige presseorgan.

Det er altså så til de grader mange og graverende ‘issues’ som følger dette her at jeg ikke har den ringeste anelse om hvor jeg skal begynne, og enda mer ‘clueless’ er jeg i hht hvor i heiteste jeg skal kunne avgrense!.. De respektive anliggende begynner jo allerede ved fremleggingen av problemet!

Pressen er jo gitt å skulle være ‘den fjerde statsmakt’ ut i fra det idealet Norge- og vesten forøvrig er bygget på. Følgelig, skal deres oppgave da være å granske- og avdekke ‘shady’ og uheldige forhold som måtte foreligge/bli begått innen de tre offisielle statsmakter; Storting, regjering og domstoler. I dette tilfellet, innebærer dette at pressen forsømmer sin borgerplikt ved å dras med i den berøringsvegringen på steroider som råder hos våre folkevalgte i stedet for å gå ut med brask og bram og tapesere kjernen av problemet utover sine førstesider, og med det smelt alt av kort på bordet. Om pressen hadde gjort jobben sin istedet for å lydig la seg lede av styresmaktene, ville det ikke latt seg gjøre å tåkelegge noe som helst. Med alle kortene på bordet, ville de vært pokka nødt til å ta tyren ved hornene i stedet for den rådende kanossagangen rundt grøten som jo er selve oppskriften på hvordan et problem aldri vil kunne løses.

For det å erkjenne de faktiske forhold i hht et samfunnsproblem, er og blir en ufravikelig forutsetning for å kunne komme frem til gode og effektive løsninger. Videre, er det så at jo mer graverende og samfunnsskadelig det respektive anliggendet er, desto viktigere er det at man er kapable til raskt å komme opp med slike løsninger. Dette er jo grunnleggende logikk som burde være åpenbar for enhver som er ansett kapabel til å navigere seg igjennom livet med myndigheten til selv å foreta sine beslutninger på stell. At det vitterlig burde være så, er imidlertid ikke ensbetydende med at det ER så. Dette er dessverre nok et eksempel på saker der helt åpenbare kjernepunkter tilsynelatende går disse angivelig best kvalifiserte problemløsere hus forbi, hvorav dette kun kan ha tre mulige årsaker:

A) At de faktisk ikke er i besittelse av evnen til å trekke logiske slutninger i sin enkleste, mest åpenbare form,

B) At de av grunner som holdes skjult for publikum (altså deg og meg) velger å omgå roten av de respektive anliggende, av den enkle grunn at det å adressere problemet enten innebærer en uungåelig innrømmelse av ‘feil’ som må unngås for enhver pris, eller

C) At de rett og slett ikke har til hensikt å løse problemet av årsaker som er lukket, låst og forseglet for publikums innsyn. – M.a.o at de i realiteten handler ut fra en annen agenda enn den de gir seg ut for å følge.

Altså.. Når volds- og vinningskriminaliteten i sin mest graverende form øker proposjonalt med andelen fremmedkulturelle innenfor et gitt område, så levnes det jo forsvinnende liten tvil om hvor roten til ondet ligger, for å si det sånn. Og når så vi har det ene eksemplet grellere enn det andre fra alle de vestlige nasjoner der den respektive berøringsvegringen har pågått i lengre tid enn hos oss, så feier det det siste anstrøket av tvil som måtte restere kjepprett herfra til helvete. Vår del av verden har rett og slett endt opp som en trinnvis demonstrasjon, -eller oppvisning, om du vil, i hvilke samfunnsskader som vil inntreffe etterhvert som den rådende utviklingen får fortsette. Det foreløpig siste kapitlet som er skrevet i denne prosessen, har vi på toppen av det hele i vårt eget naboland, -vår söta bror, Sverige..

– Landet hvis ‘utland’ i følge min barndoms virkelighetsbilde ikke engang kunne måle seg med brorparten av det land som er gitt å være mitt eget, og som jeg ærlig må innrømme språkelig sett har forblitt på den plassen i min bevissthet. Dette er jo landet hvis språk jeg fikk prentet inn i mitt mottakelige barnesinn paralellt med det norske takket være privilegiet jeg var født inn i bestående av tre TV-kanaler på ordinær antenne, hvorav de to valget som oftest falt på var STV1 og STV2. Her var det nemlig langt flere- og bedre sportssendinger, humorprogrammene som har satt seg på minnet, og ikke minst barneprogrammene som gikk de norske generelt- og de talløse (sitat moder’n) grenseløst tåpelige kaukende bergenserne iført idiotiske dyrekostymer; Her kan nevnes Trazan Apanson, Fem myror är fler enn fira elefanter, Pippi, Emil, etc, etc med Astrid Lindgrens fortellerstemme, Vi på Saltkråkan..

Ikke sånn å forstå at min svenskhet kun avstedkom fra TV, for med kun en snau halvtimes kjøretur fra Svinesund var turene særs hyppige barndommen igjennom. Den landegrensen som faktisk deler fedrelandet fra Sverige, ble vel først noe mer enn en teoretisk grense uten reell betydning da jeg hadde nådd en alder hvor en brått måtte forholde seg til de velkjente kvoter man lovlig kunne ta med seg over denne grensen som for meg befant seg på Svinesund. – (Kvoter hvilke jeg forholdt meg til på et vis som avvek fra den gitte oppskriften for hvordan så skulle gjøres, uten at vi bør gå noe nærmere inn på det *hehe*). Slik var altså mitt idylliske barndomsminne av forholdet til vårt naboland, inntil det plutselig ikke var sånn lenger. – Og det var utvilsomt først og fremst grunnet i at Sverige hadde forandret seg vekk fra hva det var, og ikke som følge at mitt virkelighetsbilde etterhvert inntok den voksnes perspektiv.

Inntil den dagen jeg innså at Sverige ikke var svensk lenger, var det nærmeste jeg har kommet en følelse av ikke å høre til der en episode i Gøteborg, der den avvisende holdningen til en gruppe jeg henvendte meg til var grunnet i at de trodde jeg var fra byrivalen Stockholm grunnet dialekten. Nå var det ikke det nor-europeiske broderfolket som utgjorde gatebildet lenger, da dette i større grad for hvert besøk var blitt iblandet heldekkede kvinner, lyden av urdu og jallarop fra muslimske samlingssteder. Men så langt var det bare ‘rart’ og fremmed. Det tok imidlertid ikke mange årene derfra til at Stockholm i realiteten var styrt av fremmedkulturelle grupperinger; Først var det ‘juggene’ som erobret topp-spoten, for så at helvetet for alvor brøt løs da kurderne overtok, hvilket altså førte landet dit det er i dag hvor folk myrdes over en lav sko.

Og Tyskland og Storbritania er nærmest for speilbilder av den svenske ødeleggelsen å regne.. – Jeg mener.. Bevisene for hvor roten til de problemene som disse 20 tenåringsguttene går i bresjen for i dagens Norge levner jo ingen tvil; Det er ikke manglende fritidsklubber og for dyre klubbkontigenter på fotballaget som spiller nevneverdig inn her. Disse gutta kunne jo ikke gitt mer faen i rusfrie ungdomsklubber med biljardkvelder og fredagsdisco! Om de skulle sette sin fot innenfor dørene på et slikt sted, vil det være i den hensikt å utøve vold mot noen, å rane stedet, eller tilsvarende farefull adferd. For å si det rett ut, er de rett og slett legemliggjøringen av de mislykkede forsøkene på å forene de uforenlige vestlige og fundamentalistisk muslimske kulturer, verdier og levesett. Følgelig sitter vi igjen med to måter å angripe anliggendet på dersom vi skal unngå å få hele nasjonen herpet til grunnvoldene slik som vi ser grelle eksempler på hvor enn vi snur oss her i Europa;

A) Enten er man nødt til å komme opp med noe regelrett revolusjonerende i hht integrering, eller

B) Grensene må stenges for ytterligere innflytting fra de landområder hvis folk ikke er forenlig med vprt eget.

Så forbannet enkelt er det faktisk; Enten så gjør man det som er nødvendig for å unngå å ende opp som våre naboer i øst, eller så fortsetter man i samme spor med den følge at det kun er et tidsspm. før Norge, slik vi kjenner det, er en saga blott.