I dag er det 8 år siden et bitte lite knøtt av en pusegutt ble funnet- og bragt hit, anslagsvis 3 uker gammel..

– I dag, åtte år senere, er det borderline umulig å koble den velvokste glad-pøblen til denne vesle saken som ikke var større enn at han fikk lagt seg godt tilrette i en håndflate. Men det viste seg imidlertid umiddelbart at det fantes en enorm personlighet iboende den knøttlille skikkelsen! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Glad-gale og små-gretne

Jeg kommer aldri til å glemme opplevelsen av hvordan de andre kattene umiddelbart omfavnet den bitte lille nykommeren. Om så kvaliteten er aldri så shabby, er dette bildet av Rusken som sørger for varme og trygghet for den knøttlille karen like forbannet et av de fineste jeg har sett.

Det skulle imidlertid ikke gå lange tiden fra dette skjøre, sarte livet en slett ikke kunne være sikker på ville klare seg- til den lettere brautende ‘glad-tjukken’ som vi kjenner! Dessuten bærer han jo preg av å ha fått en ganske så annerledes oppdragelse enn den som normalt besørges av kattemor.

Rusken er nok f.eks neppe klar over sin egen rolle i hht å ha frembragt den oppsnasigheten og manglende respekten for de eldre og høyere rangerte som han sliter med å få prentet inn i den godeste Knertegutten den dag i dag. Da Knert var med på en av sine aller første turer, møtte vi nemlig på han som etter alle solemerker er nr. 2 i området etter Rusken. Den knøttlille Knert blåser seg så opp, intetanende om at Rusken befant seg rett bak med et ‘ikke tenk på det en gang’ -blikk som dermed får den svært så røslige katten til å rygge. Dermed var jo det reneste monster født! Knert strente så avgårde, kjepphøy som en general.

Det skulle imidlertid gå noen år før Knertepusen vår fikk sin sjelevenn i hus; Jack Russell-terrieren Leah. Her har vi et urovekkende sterkt power-couple, med den følge at Knert nå har kunnet ta sin oppsnasighet til nye høyder så fremt han har Leah i nærheten. En annen firbeint trenger nemlig bare se litt skjeivt på ham, så er hun på pletten pronto, for kødder du med Knert, kødder du med de begge!

Forøvrig har Knert, -som jo så visst ikke er noen ‘knert’ lenger bortsett fra i navnet, et regelrett religiøst forhold til mat. Det har faktisk vært et par anledninger hvor han har måttet legge seg rett ut i strak stilling fordi han ikke har klart å få i seg mer i vanlig spisestilling. Da snakker vi at magen blir mett før øynene, liksom!

Kort oppsummert, kan jeg ikke engang se for meg et liv uten min skyhøyt elskede sort-hvite pelsdott.