Halvannet år er gått siden jeg la ut mitt første blogginnlegg her på blogg.no.

Det syntes derfor å være på sin plass med en aldri så liten oppsummering av disse første 18 mnd. som blogger..  

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

->>  Har bloggen blitt tilsvarende slik den i utgangspunktet var tenkt å skulle bli?  

I all hovedsak vil jeg si den har blitt det talerøret jeg hadde som utgangspunkt for å starte opp. Når det er sagt, har den helt klart endt opp med å favne bredere enn hva jeg opprinnelig så for meg. Den aller største overraskelsen i så måte, er at jeg har vist meg å kunne være langt mer privat enn jeg i det hele tatt kunne forestille meg på forhånd. Men ikke desto mindre, har jeg vært tro mot hovedprinsippet; Å være en meningsytrer uten filter; Være en som tør der andre tier.

->>  Har responsen svart til forventningene?  

Også her kan jeg svare ‘ja’, da blggen har vokst gjevnt og trutt fra dag én. Jeg var fra oppstart av klar over at min vei, var ‘the hard way’, for å si det slik. For en samfunns-/samtidsblogger som kom fra det store intet da portalen var på sitt mest massive hva antall bloggere angår, og som attpåtil henvender seg til et eldre publikum enn de som utgjør majoriteten av bloggleserne, finnes det ingen ‘boosters’. Her må en rett & slett innhente sine følgere gjennom det en leverer, og ingenting annet. Jeg skal ikke påstå at det ikke har murret litt hos meg også, når en eller annen realitydeltager eller lignende fyker rett inn på listetoppene fra første innlegg uten å ha vist til et ‘skvadder’ på forhånd. Likeså må jeg innrømme at det har vært øyeblikk hvor tanken på å bruke bakgrunnen min som hud- og kroppsterapaut såvel som modell for hva det er verdt m.h.t å ‘booste’ bloggen. Men med tanke på at jeg ikke har så veldig mye mer troen på det å gi hudpleieråd på nett på en faglig forsvarlig måte enn jeg har på en fyr som påstår å kunne pisse i motvind, lar det seg (desverre) ikke gjøre med integriteten i behold. Ei heller kommer det på tale å henfalle til clickbaits o.l. Konklusjonen er at jeg heller vil ha 10 lesere som har klikket seg inn av genuin interesse for det som er lagt ut enn 1000 registrerte sidevisninger som klikker seg umiddelbart tilbake. For der en blogg som denne tar ett og ett steg om gangen i en vekst som går gjevnt og trutt, har det i vesentlig grad vist seg å være faste lesere hvis besøk er grunnet i det som leveres, og det er til syvende og sist det som betyr noe, og ikke minst det jeg tror vil lønne seg i det lange løp.

->>  Hvordan har det å være en blogger i seg selv vist seg å være frem til nå kontra det jeg forberedte meg på at det skulle være?

Til å blogge innenfor den kategorien jeg gjør, hvorav jeg tidvis er rimelig kontroversiell, har det vært overraskende lite av alt fra usakelige kommentarer til rene ‘nett-troll’. Dette har selvsagt økt noe med antallet lesere, og noe jeg forventer vil øke ytterligere etterhvert dersom fremgangen fortsetter. Men ikke desto mindre, har jeg gang på gang blitt overrasket de gangene jeg har vært beredt på storm. -Ikke minst de gangene hvor det i tillegg har kommet inn et høyt antall kommentarer. Jeg vil nok tro en del av årsaken ligger i det at jeg er en voksen blogger som henvender meg til et ditto publikum. Ikke desto mindre, er disse nett-trollene som kjent i alle aldre og fra alle samfunnslag, så det er nok heller det at det å være voksen gjør en bedre rustet til å møte disse kommentarene uten å la seg affisere, og at dette på ett eller annet vis skinner igjennom slik at de respektive personene skjønner at det generelt er mindre å hente hos oss på 35+ enn hos en 20 -åring.  Den aller hyggeligste overraskelsen i så måte, er alikevel den kontakten jeg har fått med andre bloggere, både av stort og smått, for å si det på den måten.

->>  Største opptur: 

Seieren i fjordårets sommerkonkurranse i kategorien ‘Sommerkoppen 2018’ var episk. Ikke stort snauere var opplevelsen av for første gang å se et innlegg feie inn på topp 50. Videre skulle det også bli en kjempeoverraskelse i positiv forstand da jeg endelig fikk Google analytics opp og gå etter lengre tid uten å ha kunnet følge med på antall sidevisninger. Overgangen fra blogg.no’s tidligere plattform, Bloggsoft til Word Press, viste seg til syvende og sist å være riktig så gunstig for mitt vedkommende, i motsetning til slik det så ut i overgangsfasen..

->>  Største nedtur: 

Det er uten tvil den nevnte overgangsperioden fra Bloggsoft til WordPress. Jeg hadde som nevnt kort tid i forkant opplevd et merkbart ‘boost’ m.h.t besøkstall gjennom seieren i sommerkonkurransen i seg selv, samt via premien. I tillegg hadde jeg også et par svært så innbringende innlegg utover høsten, slik at fremgangen virkelig hadde fått fart på seg i det denne overgangsperioden tok til. For mens portalen i seg selv var flyttet over, var båndet til oss som enda befant oss på den gamle plattformen kuttet, om en kan si det på den måten. For teknisk sett, var (og er) er den automatiske promoteringen på portalens hjemmeside (selvsagt) betinget av at en befinner seg på samme plattform. I den tiden det tok fra blogg.no som sådan flyttet til det var den respektive bloggs tur til å bli hentet over, figurerte vi teknisk sett ikke under portalen annet enn i navnet. Den nedturen som fulgte at bloggen ble kuttet fra all promotering (med unntak av den en selv kunne oppdrive gjennom sosiale medier som Facebookgrupper o.l) akkurat i dette momanget, var massiv. Da uvissheten sto på som værst, samt at ødeleggelsen syntes å være irreversibel, var tanken på å gi opp hele greia så absolutt tilstede..  At bloggene ble flyttet over manuelt var noe som fremkom ganske umiddelbart. Men det jeg (og etter hva jeg fikk inntrykk av, mange med meg), derimot ikke var klar over før i det samme momanget som det var min tur til å hentes over, var at slettes ikke alle fikk være med på lasset! Den manuelle overflyttingen viste seg å være grunnet i at hver og en av de blogger som sto oppført under portalen, ble vurdert, hvorpå et ukjent antall ble forkastet. Den umiddelbare effekten som gjorde seg gjeldende, var jo at det med langt færre blogger om beinet, ble lengre og mer synlige forsidepromoteringer på oss som ble tatt med på lasset. Dessuten skal det heller ikke stikkes under en stol at det slettes ikke er så værst for selvfølelsen dette å bli vurdert og funnet god nok. – Så selv om det var tungt mens det sto på, kan en alikevel ikke si at det samlet sett ble en opptur når det kom til stykke..