Om en tre ukers tid er atter igjen sommer, og som seg hør og bør, er denne første sommermåneden dedikert ‘Pride’ -bevegelsen. – En ‘Pride’ -måned som kunne vært den første som kunne forløpt i god, gammel parade-ånd siden 2019, siden fjorårets feiring ble kraftig forringet av skytedramaet i Oslo sentrum. Jeg er imidlertid stygt redd for at heller ikke årets ‘Pride-måned’ vil kunne fortsette der den slapp i hht å være en folkefest til ære for mangfoldet. Årets ‘Pride’ vil nemlig være den første etter at kjønnsidentitetsnaziene, aka den berømmelige Q’en med følge (+), limte seg fast til- og svekket respekten for den LHBT -bevegelsen som var.. 

Det rasistiske fjellet..

Selv om jeg ikke har min tilhørighet i hverken L, H, B eller T, har jeg allikevel følt at ‘Pride’ har utviklet seg til også å gjelde meg og mine likemenn. Fra å være en kamp for de såkalte seksuelle minoriteter, føler jeg det utviklet seg til å bli en hyllest/feiring av mangfoldet. Derfor har jeg bestandig sett frem til at første juni opprinner med sine fargerike flagg, crazy parader og følelsen av stolthet over å tilhøre et foregangsland i hht frihet til å få være den en er. – En frihet som så langt i fra har kommet gratis for de som er hhv homofile, lesbiske, bifile eller transseksuelle. LHBT har måttet kjempe med nebb og klør i flerfoldige generasjoner for å komme dit vi er i dag.. – Eller.. Dvs. der vi var..

Om noen ikke er helt på det rene med hva dette identitetsmangoldet på steroider dreier seg om, så er dette UCR’s egen guide over de hovedgrupper i hht kjønnsidentiteter det opereres med pr. d.d:

For i løpet av de to årene verden har ligget brakk pga pandemien, vokste det frem en ekstremistgruppe innen det transseksuelle som viste seg så til de grader gjennomslagskraftig at den har klart å spre giften sin utover en hel verden. I løpet av et par år, har dette med kjønnsidentitet gått fra å dreie seg om hhv å være ‘født i feil kropp’, via krav om nøytralt kjønnsalternativ med ditto pronomen, til å eksplodere i dette inferno av kjønnsidentiteter og surrealistiske selvidentifiseringer forøvrig a-la i dag.  Følgelig, er størstedelen av verden blitt rammet av en altoverskyggende galskap mer surrealistisk enn det ville vært mulig å mane frem i ens villeste drømmer før det brått ble en realitet. – En verden der det å fortelle sine barn at man enten er gutt- eller jente avstedkommer med barnevernsanmeldelser fra hhv skoler og barnehager. – En verden der jeg ikke lenger er jente/kvinne, men en ciskvinne, som en av de drøyt 100 kjønnsidentiteter som har blitt ‘kokt opp’ pr. d.d. Ironisk nok, er de to vi hadde i utgangspunktet, -hvilke er identiske med de to alternativene vi, – liksom praktisk talt samtlige av planetens øvrige arter, er gitt å ha fra naturens side, bortfalt! Ja, du leste riktig; Vi er brått fordelt mellom over 100 kjønn, men de to biologiske skal det imidlertid ikke være plass til!! Jeg mener.. Hæ!??..

Dette har jeg jo, som en del av dere sikkert kjenner til, tatt opp ved flere anledninger tidligere. Men samtidig som jeg har bpde latt meg sjokkere, engasjere og provosere av denne ‘kjønnsnazien’, så var det ikke før nå nylig at spørsmålet slo ned i meg som lyn fra klar himmel; Er min respekt for LHBT -bevegelsen svekket etter at den ble tillagt med Q+, og eventuelt i hvilken grad? Vil jeg- antageligvis i likhet med andre av samme oppfatning, kunne gledes over ‘Pride 2023’ som vi har gjort tidligere??

Dessverre ville jeg løyet om jeg sa noe annet enn at jeg er stygt redd for at svaret på det spm. for min egen del vil bli ‘nei’..

Ikke sånn å forstå at jeg har det minste i mot at folk identifiserer seg som dette og hint, – for all del! Problemet i hht dette her, oppstår for mitt vedkommende først når det forlanges at verden skal rette seg inn etter deres forgodtbefinnende. – Og da snakker jeg så visst ikke bare om det rene og skjære urimelige i dette her, men også at dette her avstedkommer katastrofale følger; Av eks. kan nevnes voldtektsdømte menn som, i kraft av å identifisere seg som kvinner, er gitt retten å sone deretter. – Altså i et kvinnefengsel. Ellers kan nevnes voksne som identifiserer seg som barn- og vice versa, for ikke snakke om de som heller syre i øynene- eller amputerer egne kroppsdeler fordi de identifiserer seg som hhv blinde eller bevegelseshemmede, osv, osv.

Men selv om jeg, som sagt, frykter det verste i hht at egen ‘Pride’ kan være tapt- eller betydelig svekket i en uforutsigbar fremtid, så klorer jeg meg fast i en ‘glass half full’ -innstilling bestående av et lønnlig håp om at årets ‘Pride’ istedet vil avstedkomme som året da det gode, gamle LHBT tok det nødvendige oppgjør med galskapen som har infiltrert bevegelsen, og kvittet seg med giften. Dette er faktisk noe de er nødt til å gjøre innen svært så kort tid, da det motsatte enten vil strippe de for det meste av den respekt generasjoner før oss har ofretvsine liv for, eller at hele samfunnet forgiftes i det vi  dras inn i den totele surrealisme..