Mor Theresa.. Denne spede nonnen som har tattovert seg inn i en hel verdens bevissthet som selve symbolet på selvoppofrelse og gjennomført godhet, og derav ble slått til helgen etter sin død i 1997. Aldri noensinne har det vel vært en slik unison enighet i hht en fredspris som det var da den gikk til Mor Theresa i 1979.
Men VAR hun virkelig denne inkarnasjonen av det gode som hun er utgitt for å være, eller hefter det også mørke sider ved den godeste Mother Theresa som det har blitt lagt et solid lokk over?
I det jeg tilfeldigvis kom over et hint som pekte i retning av at denne helligerklærte nonnen så langt fra var fri for mørke sider, var selvsagt nysgjerrigheten vekket såpass at jeg begynte å gå henne nærmere etter i sømmene. Og det som kom for en dag, overgikk faktisk hva jeg kunne sett for meg i min villeste fantasi. Selv i min familie, hvor det ikke er så mye som en religiøs celle og spore, var jo denne elgamle utseende nonnen ansett for å være godheten selv, liksom hun er i verden forøvrig.
Men for å begynne med begynnelsen:
Mor Theresa, eller Anjezë Gonxhe Bojaxhiu, som var hennes døpenavn, ble født i hva som i dag er kjent som Makedonia den 26. August 1910. Hun finner trøst i kirken da hun mister sin far som åtteåring, for så at hun bestemte seg for å bli nonne allerede da hun var 12. Hun reiser så til Dublin som attenåring for å ta del i søsterordenen der, for så at hun flytter videre til Kalkota for å bli lærer året etter. I 1943 var hun vitne til utkommet av den bengalske tragedien i forbindelse med den pågående krigen, hvilket gjorde et uslettelig inntrykk på henne. Tre år senere, hevdet hun å ha fått sitt kall av selveste herr Kristus under en togreise, av alle steder (hvilket i såfall skulle tilsi at herrens veier ikke bare er uransakelige, men også pokker så komiske). Den respektive beskeden hun får, er da at det er på tide for henne å forlate klostret, og istedet vie sin tid til de fattige. Kirken gir henne så tillatelse til å starte sin egen orden, The missionaries of charity (veldedighetsmisjonærene), hvorpå hun også velger seg ut den hvite kjortelen med blått i kantene som hun bærer i det bildet hun har etterlatt i verdens bevissthet.
Ingen kan ta fra henne at hun gjorde mye godt; Hun stanset kriger ved å få de respektive lederne til å snakke sammen, hun startet barnehjem for foreldreløse i fattige strøk og fikk løslatt syke- og urettmessig arresterte fra fengsler. ‘Words travel fast’, og i 1969 lager BBC en dokumentar om denne nonnen som sees som en reddende engel blant spedalske, sultrammede og gud vet hva av kriseområder. Og folk gir seg ende over, pengene tar til å renne inn, og det hele kulminerer altså med Fredsprisutmerkelse i 1979.
Greia er bare at dette gode så langt i fra er det eneste hun forårsaket.. Nå står nemlig en ny dokumentar på trappene, og de som produserer denne for Sky, driter langflatt i om de banner i kirken så det ljomer etter, for å si det på godt norsk.
Den første pletten på den kvinnelige helgnens glorie, kommer da den britiske legen Jack Preger var hyret til å bistå i veldedighetsarbeidet. Han ble nemlig sjokkert over hva han så, for disse nonnenes pleie viste seg nemlig ytterst kritikkverdig: Her ble f.eks brukte sprøytespisser brukt omatt og omatt, uten engang å steriliseres mellom hver gang, og legen var nødt til å smugle smertestillende til en forbrent kvinne, da nonnene nektet henne dette. Det var rett og slett et uhygenisk- og særs mangelfullt kaos, til tross for at nonneordenen hadde mer enn nok penger til å opprette skikkelige sykehus. ‘Vi ber for at smertene vil forsvinne uten behandling’, var omkvedet. – Og pengene? På 80 -tallet, hvor hennes popularitet var på sitt høyeste fikk de inn rundt 100 millioner dollar prlig, men brorparten av disse, gikk rett og slett rett i foret på den katolske kirken.
I det hele tatt, skulle det vise seg at den godeste mother Theresa hadde et fullstendig forkvaklet forhold til dette med smerte. Ikke bare forårsaket hun det ved feilbehandlinger- og manglende behandling, men det var så galt at det var en integrert del av hele konseptet! Kort fotralt, ble smerten forhærliget. – Og det så til de grader at de respektive nonnene i ordenen ble beordret til å piske seg selv, og å ha på seg kjettinger med nagler. Mary Johnson, som jobbet med Mor Theresa i 20 år, kan så fortelle at hun identifiserte seg spirituelt med Jesus på korset. Følgelig, levde- og virket hun ut i fra et mind-set som gikk ut på at siden Jesus gav sitt liv i smerte, var det å overgi seg til smerten det nobleste man kunne gjøre. I smerten lå frelsen, og fattigdom var et gode, i og med Jesus var fattig under sitt liv på jorden. Mary Johnson går faktisk så langt som til å betegne det hele som schizofrent. Mens verden altså så henne som hun antagelig så seg selv; Som den som utførte guds gjerninger på jorden, så dyrket hun snarere fattigdommen og smerten hos de kriserammede hun angivelig var satt til å hjelpe.
Hennes siste tiår skal så bli hennes mest utfordrende. Ikke bare begynner hun å dra på årene, men hun blir kalt opp av kirken for å redde den fra de skandaløse avsløringene om at det blant dens tilhørende munker og prester ble bedrevet storstilt seksuell mishandling av smågutter.
Hva hun satt på av konkret informasjon av hva som foregikk, får vi selvsagt aldri noe sikkert svar på. Men det som iallefall KAN berettes, er at hun reiste rundt til de steder hvor sådanne tilfeller hadde kommet for en dag, av den enkle grunn at hun var den personen som hadde det i seg å kunne få disse historiene eliminert. Av konkrete tilfeller, kan nevnes at da predikant Donald mcGuire ble avslørt- og derav anklaget for å ha tatt for seg av alterguttene, så skrev hun et brev til myndighetene der hun insisterte på at denne mannen hadde hennes fulle tillit. Dette førte til at mcGuire ble frikjent for å ha misbrukt flerfoldige hundretalls gutter over en tiårsperiode.
Mor Theresas engasjement for å hjelpe kirken i hht å få kvittet seg med/dysset ned disse anklagene, ble (selvsagt) lagt lokk over. Men slike metaforiske lokk fjerner jo ikke den dritten som det stenger inne, for å si det sånn. Ting har en lei tendens til å komme for en dag før eller siden, og for den godeste mother Theresa, later det til at den glorien hun er blitt tildelt er like ved å bli ‘pælmet’ ut i periferien som en forbannet frisbie as we speak..
«I det jeg tilfeldigvis kom over et hint som pekte i retning av at denne helligerklærte nonnen så langt fra var fri for mørke sider, var selvsagt nysgjerrigheten vekket såpass at jeg begynte å gå henne nærmere etter i sømmene».
Jeg husker veldig godt jeg skrev (over 3 år tilbake i tid) om hennes «hellighet» og du kommenterte innleggene.. tilogmed informerte meg om at den nye superbestevenninnen din kjerringa med tankene ikke tok det positivt hva jeg hadde skrevet om hennes forbilde.. Moder Teresa
https://bunny.blogg.no/oh-mother-teresa.html
Jøsses.. Dette her blir liksom veldig rart, føler jeg. Fra mitt ståsted, er bare det å gå rundt å gnu på hva jeg selv måtte ha gitt ut for 3-4 år siden så alt for ‘far out’, for ikke snakke om hva jeg måtte ha lest og kommentert på andres utgivelser..
På generelt grunnlag, så er jo et av karakteristikkene til et greit oppegående individ av vår art at vi utvikler oss igjennom livet. Grunnprinsippene er ofte værende, men vi modererer oss, eller blir sikrere i vår sak, og en og annen gang, endrer vi mening/oppfatning i enkeltsaker, alt ettersom nye teorier utvikles, nye fakta kommer på bordet, eller rett og slett at de opplysninger en allerede sitter på verifiseres fra en (mer) troverdig kilde. -Alt etter som.
– Som sagt, er 2021/22 long overdue mht minnets foreldelsesfrist hva angår kommentarer jeg måtte ha lagt igjen på dette og hint av utgivelser rundt om. Det er liksom såpass at det er noe jeg assosierer med en savant (typ Rainman) helt ute i autismespekterets yttergrense. Dessuten er jeg desverre alt for lat til å gidde å grave etter noe som etter alt å dømme gikk på dato omtrent samtidig med pandemien.
For å være helt ærlig, skjønner jeg ikke hvor du vil med dette her heller, så.. +;
Blablabla.. Gry.. plutselig sluttet å skjønne, javel.. ingen som gnur på noe her, men iom jeg ikke har bedrevet pillemisbruk de siste årene og har fått hjernen til å huske på normalt nivå, så bare husker jeg at du har kommentert ikke bare et, eller to, men flere, innlegg hos meg om dette.. ikke noe verre enn det. Skal du gjøre det til en merkelig greie at jeg husker de samtaler du og jeg har hatt?? Vel, du om det, ærlighet varer lengst tenker jeg, og da husker man
Dette blir bare for dumt, så jeg søker opp dette/disse innleggene med følgende resultat:


’ -og er til din støtte med referanse til et av de øvrige innleggene som blir nevnt i denne oppsummeringen av helgen (jmf. https://kjerringtanker.blogg.no/jo-vi-elsker-dette-landet.html).
->> 01.11.2018 la du ut https://bunny.blogg.no/1541095959_noen_ord_fra_moder_teresa.html
Ant. kommentarer fra meg: 0.
->> 12.04.2022 la du ut https://bunny.blogg.no/the-ugly-truth-about-mother-teresa.html Her har du foretatt en 180 graders vs. det som fremgår av innlegget i 2918 etter å ha kommet over ny info.
Ant. kommentarer fra meg: 0.
->> 13.04.2022 la du ut https://bunny.blogg.no/oh-mother-teresa.html der det refereres til innlegget dagen før.
Ant. kommentarer fra meg: 1. -Hvilken lyder som følger: ‘Du har altså ikke fått med deg helgen-slakten fra Kjerringtanker..(?)
– Riktignok jævla unødvendig å fyre opp under en diskusjon som er mer enn issig nok som den er, men det har jo INGENTING med Theresainnlegget å gjøre. – Og direkte graverende blir det når den/de angivelige kommentaren(e) fra meg IKKE FINNES!!
– What the hell!? Dette her er jo regelrett absurd, da det du refererer til etter alle solemerker er rent oppspinn!
Helt enig, dette blir for dumt. Det var faktisk ikke meningen å gjøre deg opprørt, men det ble du visst, så til de grader. Jeg ganske enkelt kommenterte et innlegg og refererte til historien slik jeg husker den og her opptrer du som om jeg har drept noen, lager i gang en hysterisk tirade som tyder på at din tolkning av min intensjon er så far off så den kunne få blitt. Kommer med anklager om oppspinn og løgn. Jeg bare wtf skjedde?? Haha.. Fyre oppunder og bla bla bla.. måten du svarer meg minner om en bortkokt sjel på nedtur etter uker med amfetaminjunking. Hva med å slappe av.. det var bare en kommentar og bemerkning, det var ikke et missil angrep for å starte en krig eller hva du tolket og tenkte.. slapp av og forsøk kose deg med venner og nyte sommeren istedet for å være så til de grader hysterisk, grinete og sur
*hehe* Nice try, men gas-lighting funker ikke på meg.
Sist jeg sjekket var ikke det å stusse over noe/syntes noe er oppsiktsvekkende eller rart synonymt med opprørt, men at du vrir det slik, har desverre blitt et mønster. Denne her er bare artig, men når du går inn for å plagiere prosjekt og konsept, for så å spille uskyldig og forsøke vri det til at det er motparten som er urimelig, er faktisk ikke gøy lenger, men snarere giftig for miljøet på plattformen.
Jeg hadde i utgangspunktet sagt mitt i vinter, og for min del, må du bare holde på, men nå er det ikke bare meg. Jeg er bare den som tør å si i fra. Det hele toppet seg for min del da du valgte deg ut småbloggere som du fikk trikset til topps på blogglisten, fordi du liksom skulle bevise at andre bedriver slik virksomhet. For så at du presterte å si at de respektive tallene kun kom fra oppfordringer om å klikke linken til den utvalgte, hvilket selvsagt ikke har mer sannhet i seg enn at jeg er dronning av fucking Uruguai. Da gikk det ikke å se mellom fingrene på denne adferden lenger. Ut i fra antallet eposter jeg mottok i den anledning, så innså jeg jo at dette her har gått lenger enn som så..
Jeg er fullt klar over at dette her kan virke regelrett slemt, men om jeg så er i overmåte krass, så snakker jeg i det minste ikke bak ryggen på folk. – Og med det, har jeg sagt mitt for denne gang i dette anliggendet, og kommer ikke til å gi meg inn på noen ordvekslinger ut over dette.
Gaslighting er en form for psykisk vold der manipulatoren forsøker å kontrollere offeret ved å få dem til å tvile på sin egen virkelighet. Dette kan gjøres ved å benekte fakta, vri på historier, eller bagatellisere offerets følelser. Er det noen som bedriver denslags, så er det vel strengt tatt du her som gjør det. Det er jo du som drar inn masse greier her som ikke er relevant iht min startkommentar. Jeg benekter ikke at jeg startet Bunny Awards med inspirasjon fra deg. Jeg vil dog ikke kalle det plagiat, men heller en bedre utgave av konseptet. Det var jo slik at du og jeg hadde en viss kontakt, kjemi, og jeg forsøkte komme med innspill til konseptet ditt da jeg oppfattet det som om du tok opplegget seriøst og ville videreutvikle det. Det viste seg jo at det ikke var seriøst da 2024-utgaven var helt elendig utført med amatørmessig diplom og videreføringen fra året før gikk ytterligere negativ retning. Det var flaut å være tilskuer til. Navn på nominerte og vinnere var stavet feil og opplegget var veldig urettferdig med at det faktisk ble utropt nominerte og vinnere i kategorier som de faktisk ikke tilhørte. Stemmegivningen var hinsides stuped. Jeg kan ramse opp en lang liste av rot og surr iht konseptet ditt. Jeg vil ikke påstå at jeg plagierte deg, hahaha.. det var vel heller en sterk forbedring og en mer seriøs utgave inspirert av hvordan prisutdelinger faktisk foregår, noe mer a la Spellemannsprisen. Blir for dumt å kalle Bunny Awards plagiat når det er Gryxen som er plagiat av Vixen. Jeg laget et show den ene kvelden, mens du surra og rørte i det kjedsommelige og de som bevandret plattformen ble forvirret og visste ikke hvor de skulle stemme, når utdelingene skulle være, eller når det hele var over. En big mess, i bunn og grunn. Skulle tro dette ble bedre med erfaringen og årene som har gått, men det var ikke tilfelle. Så ja, jeg laget et show på nyttårsaften med Bunny Awards, og det er der skoen trykker, ikke sant? Det er hva som plager deg? Det er helt tydelig at det er derfor du har hysteriske anfall og kommer med beskyldninger og forsøker gaslighte meg?! Og da du bestemte deg for flippe over på grunn av dette, så gikk du ikke i dialog med meg, du startet en hysterisk tirade i diverse kommentarfelt og i egen blogg der do dro inn så mye rart at jeg enda i dag tenker at psykiater hadde vært på sin plass. Jeg mener fremdeles at om du hadde issues med meg hadde du tatt det med meg. Du påstår du er den eneste som tør si fra, men det var ikke hva du gjorde, du bare klikket mentalt. Og disse «småbloggerne» du nevner her nå, som jeg trikset til topps for å bevise juks på plattformen, jeg har aldri sagt at de respektive tallene kun kom fra oppfordringer om å klikke linken til den utvalgte, hvorfor skulle jeg det når hele poenget var å bevise triksing og juks? Ser du ikke selv at du taler deg selv midt imot? Og hvorfor kaller du dem småbloggerne forresten? De er da større bloggere enn deg selv, de både gir mer av seg selv, bidrar mer til plattformen enn du gjør, og har oppnådd mer enn deg. Du er vel heller småbloggeren her inne, men på narsissistisk vis så opphøyer du deg selv på en svært arrogant måte. Du har en svært tung lest og rotete blogg, du poster utallige innlegg i sosiale media som du ikke følger opp. Du stiller spørsmål ved til eksempel at jeg har egen bloggruppe på FB, mens du selv har spammet grupper jeg administrerer. Og hva du antyder om disse emailene i denne anledning, og hva du forsøker gi inntrykk av med å poste sådan ytringer offentlig, det er stygt. Jeg har ihvertfall ikke sendt deg noen emailer om sådan sak. Hvorfor dikter du opp og publiserer slikt? Du skriver at du er klar over at hva du skriver kan virke regelrett slemt og i overmåte krasst, det er mildt sagt, du er faktisk et rasshøl, for igjen, du tok aldri dine issues med meg, du bare pumpet ut hysteriske utbrudd i offentligheten og prøver rasjonalisere og rettferdiggjøre dem. Men det er intet rasjonelt med sådan måte å gjøre ting på. Hva jeg derimot mener er slemt er måten du har bedrevet hetsing av uføre, for hvem er så du, en oppvaskhjelp på et shithole lugubert sted som har vært nedstengt fordi dere såkalte ansatte ikke vet hva hygiene er?! Du snakker kanskje ikke bak ryggen på folk, men du snakker ikke med folk heller, hvilket ikke er noe bedre. I det minste har jeg forsøkt å oppnå dialog med deg, men det er ikke noe du evner ser jeg. Bare se å å dette kommentarfeltet hvor jeg bemerket noe, og her kom nok en gang en lang tirade om alt mulig annet, et hysterisk utbrudd uten like med anklagelser og forsøk på fornærmelser, og til slutt hersketeknikken ved å si at du ikke kommer til å begi deg inn i flere ordvekslinger, noe du har gjentatt flere ganger i egen blogg og i andre bloggeres kommentarfelt, og igjen her nå. Du er ikke sann Gry, mentalt ustabil mener nå jeg, og jeg har jo faktisk møtt deg..