Også denne helgen har Margrethe sendt oss Ut i friluft på oppdrag. Sist helg, var det dråper som sto på agendaen, og vi forblir i det våte element, da temaet for denne runden er speilinger! 

Siden gode landskapsbilder krever en viss skolering, av hvilket jeg har niks og nada, er det ikke akkurat arkivet overfylt av helhetlige naturscener, for å si det sånn. Muligheten for å kunne utvikle noe interessant innenfor dette område for mitt vedkommende, sto dermed og falt på hvorvidt jeg kunne klare å utvikle min helt egen greie. Og denne ‘greia’ anså jeg var nødt til å rettes inn på det stikk motsatte av scener; Nemlig deres minste bestanddeler.

Men ‘every duck has its day’, hvilket jeg anser dette bildet for å representere i mitt tilfelle.

Men på den annen side, må vel disse små ting iscenesatt med det våte element være mitt fremste ‘visittkort’ i så måte. Såpass med vannrelatert fotografering har det jo unektelig blitt etterhvert at det ville vært særdeles merkelig om det ikke skulle finnes noe som matchet denne oppgaven uten at det i utgangspunktet har vært speilingene jeg har vært ute etter!

Under mitt eget flagg, om en kan si det på den måten, finner vi altså disse to her, -som ikke kan sies å innfri i tråd med ideen bak da de ble tatt, men som brått dukker opp fra glemselen i form av å innfri i hht denne utfordringen, -og det på mitt ‘quirky’ vis.

Sist, men ikke minst, har vi altså dette, som viser hvordan siste helgs tema kan settes inn i det nåværende, for i denne dråpen, blir jeg brått oppmerksom på hvilken undelig figur som gjenspeiles i den store, midtre dråpen som er hovedfokus..