I går, -altså den 20. januar, var ettårsdagen for Leahs ankomst til ‘casa Henriksen’. Et år siden galehuset ble komplettert med vår spinnville lille ramp som er blitt slik en ubeskrivelig berikelse for både folk og katter..
*ehh..* I det minste snakker vi berikelse for Rusken, og i særlig grad for Knert. For Pepsi og Tufsa vil nok den respektive berikelse bero på i hvilken grad kinnpels og haler får være i fred, mens Dollys attitude farges av den ilske som til stadighet fremkalles av hennes sort-hvite nemisis ved navn Knert..
Leah sørger for at det aldri er et kjedelig øyeblikk!
Dette aller første bildet som ble tatt etter at hun trådte over dørstokken i sitt nye hjem skulle altså vise seg på bli så talende for fremtiden at jeg ville hatt problemer med å tro det dersom en tilsvarende historie ble meg fortalt. Hun går nemlig rakt i møte med den første hun ser; Den sort-hvite ‘gladtjukken’ som hun bånder med der og da.
Turbo-Leah okkuperer imidlertid kun en viss andel av døgnets timer, mens de øvrige innehas av kose-Leah.
Og rimelig bortskjemt må hun vel også kunne sies å ha blitt.. Her sees hun i det hun har fått sin egen PC, som blir benyttet til å se dyre- og hundevideoer på YouTube, etc.
For de av dere som lever i den tro at alle knips som foretas av husets firbeinte blir av den nydelige sorten som fremkommer i offentligheten, så er sannheten den at det er et uhorvelig antall slike mellom hvert av disse.
Så mange spennende lukter og en nysgjerrighet som er grenseløs..
Dolly og de andre er ‘ålreighte’ dyr de..
..- men INGEN kan selvsagt måle seg med Knert. At Leah ville gått i krigen for den pusen er hevet over all tvil, og Knert vet vitterlig å sette pris på sin logrende BFF med stadige head-bumps og kos.
Ute ELSKER hun å bade, -uansett vanntemperatur og hvordan det fremstår, men inne derimot, HATER hun det, -forstå det den som kan..
Konseptet klær er heller ikke noe som er blitt møtt med begeistrring og ditto samarbeidsvilje her på berget.
Følgelig gikk intensjonen om å stase henne opp i den flotte strikkegenseren til jul kjepprett ad dundas, hvorav julestasen for hennes del endte med denne sløyfen.
Herlige Leah 😄♥️
En vandrende lykkepille med fire bein og hale <333
Egen pc, hihi 😀 Koselige bilder av Leah og pusene!♥️
Såpass bør det være *haha* 😀
– Ja, det er så koselig når en får med flere på et bilde! Dessverre går det talløse knips mellom hvert brukbare, da det liksom alltid er en som må bevege seg akkurat i det bildet tas 😛
Herlige bilder og kommentarer, Gry.
Det er tydelig at Leah har det godt med deg og pusekattene.
Takker så mye!
– Vi endte jo opp med den ideelle hunden, for hun fant seg jo til rette med en gang, for så at det tok latterlig kort tid før det ble umulig å se for seg et liv uten at hun utgjorde en stor del av det.
Nå fikk vi jo et særdeles godt utgangspunkt, da.. Vi har jo dermed bare sørget for at hun beholder den tryggheten hun allerede hadde fått, og fortsette å flaske henne opp etter de samme prinsipper og verdier som rådet fra fødselen av hos dere
Vakre lille prinsesse <3
Ja, hun er virkelig en helt fantastisk ‘vofs’ <3
De er så skjønne de firbeinte «lykkepillene» våre🥰
Ja, ikke sant <333
jeg savner veldig en firbeint i huset, men vi har innsett at vi er for gamle til å ha dyr i huset.
Det er jo ikke nødt til å være en valp eller kattunge. Hva med sånt som å adoptere en katt som er i akutt behov for et nytt hjem dersom en ønsker dyr, men syntes det blir for drøyt å tenke 20 år frem i tid? Sånt er det jo faktisk et skrikende behov for..
Vi tenker også at vi skal reise mer enn tidligere uten å måtte be om passing.