Jepp, da anser jeg offisielt husets bjeffende representant for offisielt like hakke gal som sine pelskledde ‘søsken’ med tilhørighet i katteslekten.. Herav må det vel også bare erkjennes at det kun er snakk om tid (- og da snakker vi kort tid. – MEGET kort tid) før ethvert ‘pelsbarn’ som kommer meg i hende går fullstendig fra forstanden hva artstypisk adferd angår..
Det er f.eks ikke lenger ‘bare’ appelsinsaften som ikke får stå urørt med denne lille frøkna i hus. Et par dager før 17.mai fant jeg henne nemlig med hodet stappet ned i kaffekoppen, i full sving med å slurpe i seg de siste dråper av det rundt halvfulle kruset..
Kjært pelsbarn har mange navn!
Det var en gang for et par måneder siden hvor jeg, mitt naive fjols, anså noe så ‘normalt’ som at hun går t av sitt gode skinn for en jafs av kattematen (mens kattene selvsagt like forbannet går etter Leahs) for å være en særhet av ypperste merke..
Men den illusjonen ble kjapt feid kjepprett ‘åt skogen’ i det det gikk opp for meg at overraskelsene over de tomme saftglassene på bordet ikke var utkomme av egen glemsomhet, men at husets logrende prinsesse faktisk hadde lagt sin elsk på denne drikken. – Hvilket jo ikke hører noen sted hjemme i hht hva en hund er gitt å skulle anse for drikkbart.
Og selv om det nettopp av den grunn ikke engang ble ansett bryet verdt å begynne å lete etter informasjon vedrørende hunder og saftdrikking, så har jeg enkelt og greit valgt å gå ut i fra at hunder helst bør holde seg til hhv. de matvarer som er produsert for nettopp hunders næringsbehov, med vann- og eventuelt en tår kattemelk dann og vann til drikke. Ergo blir saftglassrutinene endret deretter, hvorpå jeg (selvsagt) tenker jeg i det minste er ‘home free’ på drikkefronten.
Men det skulle vitterlig ikke gå lenge før ‘Eva’ ble pælmet på hue ut av denne hakket mer shabby, men dog høyst levelige hagen også. Når sant skal sies, gikk det vel knapt et par uker fra saftpreferansene ble avslørt, til at jeg altså finner henne i ferd med å besørge at det respektive +/- halvfulle kruset blir kjemisk renset for sine siste kaffemolekyler..
Og her blir jeg faktisk ganske så skremt, da kaffe tross alt er en koffeinholdig drikk, hvilket jo er et sentralstimulerende (eller hva det nå heter) middel som jeg vitterlig ikke trenger noen offisiell informasjon i hht hundeernæring for å være helt på det rene med IKKE er inkludert i så henseende. Men til alt hell, så forblir selv magen stødig som et fjell etter dette inntaket. Ikke desto mindre, var altså kaffe så til de grader fjernt fra hva jeg så for meg en hund kunne se noe drikkbart i, så jeg hadde nå et lønnlig håp om at det respektive inntaket snarere ble gjort på tross av smaken, -altså utelukkende grunnet i muligheten til å få stjålet til seg en dose forbuden frukt, enn på grunn av smaken.
Dette håpet ble vel i grunnen skrinlagt før det i det hele tatt hadde rukket å ta form ved at hun fulgte opp med å gripe hånden med den nykokte kaffen i med poten, for så å dra den i retning munnen. Følgelig har altså kaffekopplasseringen måttet underlegges enda strengere sikkerhetsrutiner her i galskapens høyborg..
Er vel strengt tatt ikke magen du bør tenke på, koffein er gift for hjertet og nervesystemet til hunder, og kan være dødelig. Spesielt for små hunder som våre 🐰
Jeg ringte dyrlegevakten umiddelbart for å forhøre meg, hvorav jeg heldigvis fikk den tryggheten av at det bare var å toge rett inn ved det minste tegn på endring i formen 🙂
For noen herlige skapninger 😍 Her i huset er det også et lite pelsbarn som overhode ikke er kravstor når det kommer til mat og drikke 😅 Riktig fin kveld videre til deg og pelsbarn 🥰🐶
Takk, det samme <333
O m g ….. ho der er skikkelig PÅ altså…..! 🙂
Ja, hun er virkelig noe for seg selv, hun der, altså. *haha*
– Hun er redd for en eneste ting i denne verden, og det er nedover trapper. Det skal ikke mange trinnene til før hun går fullstendig i vranglås, og må enten bæres, eller at vi ev. går rundt. Oppover går imidlertid med ¨flying colors’, men ikke på vilkår at hun går den andre veien! 😛
Dette må vel kunne kalles prinsessenykker… 😅 Hold ølglass unna vofsens rekkevidde! 😉
Heldigvis går det fint lite alkohol hjemme, så en slipper å tenke på det iallefall! Siden jeg har den jobben jeg har, blir det jo gjerne at jeg tar den ølen på jobben, -etter jeg er ferdig, vel og merke *haha*. Men ikke desto mindre, må alt av godteri og drikke foruten vann besørges satt utenfor rekkevidde for den minste tur utenfor synsvidde. 😛 😀
Sikkert hyggelig med en “bransjepils” innimellom. Vi hadde også det da jeg jobbet i restaurantbransjen som ung. 😊 Haha, ser for meg Leahs misfornøyde blikk når alt det spennende ikke kan “spores”. 😉
*hehe* Vi har et godt stykke igjen før vi kommer til en enighet rundt dette med tilgang til bordet, for å si det sånn! – For ikke snakke om stresset rundt at hun skal få en av disse kastanjene som brått syntes å ligge strødd overalt i halsen! Jeg har vel ikke engang lagt merke til at disse faktisk ‘overlever’ vinteren før hun begynte å skulle plukke de opp. 😛