I det jeg med begrenset interesse kombinert med en utvist empati på nivå med en gjennomsnitts psykopat sløver meg igjennom en nyhetsartikkel om at Skal vi danse vinner, Alexandra Joner, furter over at Se & hør har avslørt identiteten på ham hun dater fordi han er en privatperson, så slår det meg; Hva i granskauen er det egentlig som avgjør hvorvidt en person er offentlig eller ei? For så vidt meg bekjent, opptrer vi jo alle som personer i offentligheten, eller hva??
Det går jo unektelig en skillelinje her et sted, der en bikker over fra å være en såkaldt ‘privatperson’ til å bli offentlig. – Et skille som både er merksnodig i forhold til betydningen av de to begrepene, i tillegg til at det faktisk innebærer at en på enkelte områder faktisk ikke lenger er like for loven!
For å begynne med det sikre, er det at ens ringe eksistens er viden kjent ensbetydende med at ens persona er offentlig. Men hvor mange, altså i rent antall, som skal være den respektive eksistensen bekjent for at vedkommende skal bikke denne magiske grensen som medfører at en etter ordlyden ikke lenger kun er for en person å regne på privaten, vites imidlertid ikke. Ei heller har jeg den ringeste anelse om det foreligger noen retningslinjer i hht sånt som yrkestitler som, rent formelt, offentliggjør ens persona, uten at det nødvendigvis foreligger noen nevneverdig offentlig interesse for dennes gjøren og laden.
Jeg kommer jo bare ikke utenom at det er et svært merkelig fenomen dette her. Og da tenker jeg spesielt på hvordan det faktisk er områder hvor intet mindre enn Norges lover opererer med vidt forskjellige bestemmelser i hht hvilken av de to grupperinger en måtte ha sitt hjemmehørende. For mens det f.eks på den ene siden er intet mindre enn straffbart å offentliggjøre gjenkjennelige bilder av en privatperson, om så vedkommende kun har kommet med ved en tilfeldighet, så er det fritt frem å ta bilder for offentlige utgivelser og publikasjoner av de offentlige i det de befinner seg i det offentlige rom..
For å bruke meg selv som eksempel, så er jeg jo vitterlig ikke for noen kjendis å regne. Til tross for at det også er blitt en god del som også er min eksistens bevisst, er det altså utvilsomt fremdeles for få til å bli fanget inn under den rammebetegnelsen. Følgelig innebærer altså dette etter ordlyden å dømme at jeg har min persona kun på privaten, men som i realiteten inbebærer at jeg f.eks opererer under det lovverket som forbyr sånt som å publisere bilder av meg, liksom mine gjøren og laden er forbuden frukt for alt fra Se & hør til dagspressen til TV, uavhengig om jeg måtte befinne meg i det private- eller det offentlige rom. Så langt er jo tilfellet ‘selv’ grei skuring..
Men i det en adder bloggen til denne miksen, kan det brått bli at den nevnte skuring ikke er fullt så grei allikevel; For bloggen er jo unektelig en offentlig publikasjon! Dette innebærer jo dermed at jeg er underlagt de samme begrensninger i hht publisering av bilder, så vel som de respektive gjøren og laden hva de med de med sitt hjemmehørende blant de private personer angår. I tillegg til disse personene selv, innbefattes også hjemmene deres, da de respektive privatpersoner er innehavere av en ditto privat eiendom. Tilsvarende, har en selvsagt de offentlige publikasjoners ansvar i hht innhold generelt. I tillegg til dette her, så innebærer jo denne offentligheten av den utgivelsen jeg drifter at jeg, på lik linje med enhver annen offentlig publikasjon, står ansvarlig for det som ytres/legges ut i denne utgivelsen. Rent juridisk, skal så dette innebære at det er fritt frem om så skulle være at VG, TV2, eller NRK, for den saks skyld, av en eller annen finurlig grunn skulle få det fore å slakte hele- eller deler av denne bloggen. Og i den forbindelse, kan jeg heller ikke skjønne annet enn at de på tilsvarende vis må ha ‘carte blanc’ i hht å offentliggjøre bilder av meg (nå har jeg selvsagt ikke gått i dybden på sånt som PFU og den slags, da det ikke kan ansees relevant i den her sammenhengen). Om en følger denne logikken, vil det altså si at jeg, som blogger brått har tatt et spensthopp fra den ene- til den andre ‘boksen’ her.. Men noe tilsvarende spensting frem- og tilbake i hjemmehørende forekommer jo så, iallefall hva meg bekjent, ikke i forbindelse med at jeg opptrer i yrkeds medfør i restauranten, -.hvilket jo er en offentlig forretningsvirksomhet!
Nei, forstå det den som kan, for en forståelse av dette her overgår tydeligvis min mentale kapasitet, -og det med god margin!
Det er en vesensforskjell mellom det å bli doxxet og “outet” av andre og det å stå frem med opplysninger om forhold i privatlivet sitt av egen fri vilje. Det førstnevnte er et overgrep, selv om det teknisk sett kanskje ikke er straffbart. Etter min mening er det mest interessante aspektet av hele problemstillingen hvor enkelt det er å godta slike overgrep rettet mot andre men hvor vanskelig det er å finne seg i det når det skjer mot en selv.
Det var klare og tydelige vise ord. 😉
Så sant, så sant..
– Men samtidig syntes jeg det er oppsiktsvekkende hvordan folk higer etter en kjendistilværelse, altså et liv i offentlighetens søkelys uten å ha tenkt igjennom hva dette faktisk innebærer, og derav om dette er følger de kan leve med! Om en liker det eller ei, så er det nå engang sånn at i det en får et kjent ansikt, vil en bli et mål for pressen både på godt og ondt. På tilsvarende vis er ‘netttroll’ et fenomen som er en realitet i dagens samfunn. Så uansett hvor mye en vill disse til livs, er en faktisk nødt til å forholde seg til hva som er realiteten.
Selv gikk jeg faktisk svært langt i å teste meg selv så godt som råd var om det faktisk VAR så at jeg hadde en iboende evne til ikke å la meg affisere av ev. ‘trollangrep’ før jeg startet bloggen. Kort fortalt, klikket jeg inn på Instagramkontoer jeg visste det var mange slike, for så å bevisst gå inn i en diskusjon med de verste i den hensikt å få ‘ertet de på meg’. For meg var dette en selvfølge å gjøre i det jeg hadde planer om å gå ut i offentligheten med sterke meninger som tidvis bikker over i det kontroversielle, for å si det sånn.
Nå har det riktignok knapt vært et eneste troll i mine kommentarfelt, men ikke desto mindre, har jeg problemer med å føle den store sympatien for folk som går inn for ting uten å tenke igjennom de viden kjente/åpenbare negative følgene. 😉
Akkurat i joner sitt tilfelle.Burde hu jo klappe igjen.
Pga var jo hu som gikk på podcast og deklamerte til hele verden at hu deita en ny fyr..
Så vidt jeg forstod var det før han ble avslørt. Så tenker om hu hadde lært å holde kjæft. Så hadde vel folk generelt gitt F i hvem hu låser bena rundt for tiden.