Den gang oljepengene for alvor tok til å fosse inn over kongeriket Norge, var det en ansvarlig, fremtidsrettet politikk som i bunn og grunn er årsaken til at oljefunnene i havområdet mellom vestkysten av Norge og østkysten av de britiske øyer har ført til en så fundamentalt mye større rikdom for vår del enn for deres.

I den anledning ble det også bestemt at det skulle settes av massive pengesummer, som vokser ditto massivt for hver dag som går, for potensielle krisetider og fremtidige generasjoner. Dette klinger så til de grader ansvarlig og bra, og gud vet hva slik det blir fremlagt at jeg til dags dato enda har til gode å oppleve at noen har rettet så mye som et kritisk spørsmål rundt dette her. 

– Hvilket selvsagt er et lykketreff for meg, for det er jo å stille spørsmålstegn ved- for ikke snakke om å argumentere mot etablerte sannheter som er gøy!

– Og her er det faktisk lett, for om en legger den flotte innpakningen til side for en stakket stund, står vi igjen med at vi har gått med på å sperre tilgangen til våre egne konti, med x-antall trilliarder NKR innestående, så til de grader at det vil ta flerfoldige år fra vi ev. måtte ombestemme oss- til gjenåpningen av kontoen iverksettes i praksis. Bare dette er i seg selv en såpass ‘big deal’ at det fra mitt ståsted er utrolig at det ikke er noe diskusjon rundt opprettholdelsen av dette fondet . Men virkelig interessant blir det først når vi lar dette ligge å lure i bakgrunnen mens vi spør om det å sette av penger til fremtidige generasjoner rett og slett er ensbetydende med å kaste formuen rett i ‘dass’??.. 

Hvorfor straffes ikke et bevisst justismord?

Vel vitende om at en ikke kan kaste et slikt spørsmål om velferdsforsikringen til våre etterkommere ikke bare er som å banne i kirken, men at det for en god del også vil assosieres direkte til den reinspikkede galskap. Det går da bare ikke an å stille spørsmålstegn ved noe slikt, må vite, da det tross alt dreier seg om å sikre  våre oldebarns oldebarns barnebarns barns fremtid!

– Hvorpå tanken som nå er oppstått, er at jeg slenger ut en overdrivelse omgitt av en eim av sarkasme. Men tro det eller ei; Så er faktisk ikke tilfelle!

Ikke sånn å forstå at jeg på ett eller annet vis har skaffet meg et anslag over hvor mange generasjoner frem i tid det er tatt sikte på med dette fondet, men poenget er snarere at vi snakker temmelig langt frem i tid her, og ikke sånn noenlunde håndgripelig fremtid som ens barnebarns pensjonisttilværelse og den slags. Og det er nettopp denne flere hundreårige fremtidsvyen som skurrer litt i mine ører.

Oljefondet er altså avsatt til å strekkes ut m.h.t å sikre velferden til nordmenn av en rimelig fjern fremtid.

Dette lagt til grunn, er vi nødt til å ta en titt på verdenshistorien her. Siden intet sikkert kan fastslås om fremtiden, er det nærmeste vi kommer en vitenskapelig anerkjent fremtidsvisjon den sannsynlighetskalkuleringen som fremkommer ved å se på de mønstre som er blitt fulgt av menneskeheten frem til nå. Og i den anledning, er det altoverskyggende spørsmålet hvor lenge har et land/et område av verden noensinne klart å unngå å havne i en eller annen form for krig, -det være seg om det kriges innbyrdes- eller nasjoner imellom, med det utkomme at landegrenser flyttes, landområder ligger i grus, noen landområder okuperes- mens nye nasjoner oppstår på andre, osv, osv??

Og svaret på det spørsmålet er at det, i historisk perspektiv (selvsagt), har pokker ikke vært lange tiden!!

Av en eller annen, for meg, ubegripelig grunn, later det til at en urovekkende stor andel av befolkningen lever med et virkelighetsbilde som tilsier at Norge på ett eller annet vis har fått et slags fritak for alt av elende, som f.eks et angrep utenfra. Og dette til tross for at det ikke engang er 80 år siden det var krig på norsk jord, og landet stort sett lå i ruiner! Det er m.a.o ikke lenger siden enn at det fremdeles lever mange som har denne krigen friskt i minne! De som kjempet denne krigen, var for mitt vedkommende faktisk ikke fjernere forfedre enn at det dreide seg om mine egne besteforeldre. Min farmor, som jeg vokste opp med, var blant de mange som var preget av okupasjonstiden livet ut. Agget mot tyskerne ble kun overgått av agget mot landssvikerne, mens jeg måtte et godt stykke opp i tenårene før jeg til fulle klarte å forstå den svenskeforrakten som lå og ulmet i bakgrunnen sammen med den tilnærmede helliggjøringen av britene.

I det vi går enda et hakk lenger bakover, var en krig med Sverige ansett for uungåelig i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905, med den følge at det snarere avstedkom med et nasjonalt sjokk da det skulle vise seg at svenskene i bunn og grunn bare sa ja og ha, og landområdet de ærlig og redelig hadde fått tildelt i krigsoppgjøret etter napoleonskrigen var long gone i et nyopprettet rike ved navn Norge. Ergo er de snaue 80 år som er gått siden Norge var en okupert stat, og derav under tysk herredømme, etter alt å dømme det lengste de skandinaviske landegrenser har fått bestå uendret noen sinne. For om en går tilbake til tiden før Norge, Sverige og Danmark slo seg sammen til ett rike en gang mot slutten av 1300 -tallet (hvorav Sverige takket for seg et sted på 1500 -tallet), så kriget vi jo left, right & center, hvorav kongeriker ble erobret og opprettet over en lav sko.

Hva verden forøvrig angår, har det jo ikke vært noe mer stabilt å finne der heller, så en kan vel trygt si menneskeheten følger et ganske så unisont mønster.

Så hva i granskauen er det som gjør både ministre og menigmenn så skråsikre på at de skarve 79 ½ årene som er gått siden siste krig er synonymt med hva som er gitt å skulle bestå i det uendelige? Eller for å legge det frem på en annen måte; Hva pokker er det som tilsier at denne fredstiden skiller seg ut fra andre fredstider, og at Norge fremdeles vil være dagens Norge om vi bare ser et skarve århundre frem i tid?? – Altså ikke lenger enn at det er plenty av dagens småbarn som fremdeles vil være i live. Og når oddsene taler imot at dagens fred og fordragelighet skal kunne vedvare i ett eneste århundre, også skal vi liksom tilrettelegge med utgangspunkt i at det fredelige rikmannsnasjonen skal forbli uberørt i ytterligere 1, 2, 3, -ja kanskje til og med 4 århundre frem i tid!?

Jeg mener.. Det er jo usikkert nok om i det hele tatt menneskeheten som sådan vil eksistere om et århundre eller to, for ikke snakke om nasjonen Norge!

Og oddsene for at denne nasjonen vil bestå nevneverdig langt inn i fremtiden øker jo vitterlig ikke av at menneskeheten er blitt rammet av en kollektiv galskap, der den ene absurditeten etter den andre brått blir avkrevd ansett som en sannhet, slikt som f.eks mannlige graviditeter, menstrasjon og barnefødsler, anslagsvis 98 ikke-eksisterende kjønnstilhørigheter, at flettet hår er for rasisme av verste sort å regne, -hvilket forøvrig også gjelder for humorkarakterer, salt lakris og hermetiske kjøttboller, for å nevne noe. Videre kan nevnes at stormakten USA har satt egen utvikling i revers, for så å toppe det hele i form av at det uansett valgresultat like forbannet vil være tett opptil annenhver stemmeberettiget innbygger som gir sin til en forbannet seksualforbryter, valgfusker og gud vet hva som jeg uten omsvøp kan si er dårligere skikket til presidentjobben enn hva jeg er; En reinspikket tomsing som har kommet seg opp og frem ved hjelp av kombinasjonen massiv farsarv og den totale kynismen som avstedkommer en ‘full blown’ narsissisme. – En borderline idiot som gauler i vei om publikumsstørrelser med fokus på den åpenbare løgnhistorien om at han taler for større mengder enn noen annen kandidat, for ikke snakke om selveste Martin Luther King, ligger altså an til å få 40-something prosent av stemmene. Og det som skjer i USA, smitter selvsagt over til våre trakter, med den følge at det også her finnes de som er korket nok til å anse Trump som representant for et amerikansk fremskrittsparti.

– Som om ikke vi har mer enn nok egenprodusert galskap! Av eksempler kan nevnes sånt som at et medlem av kongehuset har vært beskyttet av både politi og rojale foreldre i tillegg til å ha fått fartet rundt i verden med diplomatpass, for med det å ha vært fritatt for loven i bøttevis av år. Ellers kan nevnes at kongsdatteren har giftet seg med en kvakksalver som selger plastmedaljonger som kreftkur, og en arbeiderpartiledet regjering som ikke har gjort annet enn å fatte vedtak som går stikk i strid med egne interesser. Vår i utgangspunktet mest anerkjente krigsreporter har gitt uttrykk for sin uenighet i en debatt ved å kalle sin godt voksne kvinnelige meningsmotstander ‘hore’ i en PM, og sist, men så avgjort ikke minst, så tas det fremdeles inn fremmedkulturelle innvandrere over en lav sko til tross for at motstanden mot dette er i overveldende flertall. M.a.o blir demokratiet undergravet også her ved at landet islamiseres stikk i strid med folkeviljen.

Putin har gått bananas på kontinentet, NATO ballanserer på en knivsegg hva full atomkrig angår ved å delta- og ikke delta på en og samme gang i ukrainakrigen, Xi Jinping har vi ertet på oss for lengst, og det gjelder iallefall for den såkaldte ondskapens akse. Kim Jong-un har hittil nøyd seg med å torturere eget folk, og true andre, hvilket etter alt å dømme enten vil vedvare til han har fått utviklet raketter som går helt frem til USA, eller at det skal bli såpass tilgang på mat i landet at dets militære styrker har krefter til å gå i krig rent fysisk. Forøvrig krydres det hele av at vi raser mot en wipe-out grunnet overbefolkning, der det eneste spørsmålet er om denne vil foretas av naturen selv- eller om de selverklærte guder iblant oss rekker å komme den i forkjøpet, og derav få bestemme hvem som skal få overleve, og hvem som sendes ned i dødens dragsug.

– Og Norge skal liksom være trolig til å bestå oppe i dette her??

Slik jeg ser det, burde vi se å få åpnet den sperren så fort som faen, for med det å iallefall sørge for å få dekket de behov som har oppstått som følge av de besparelser som foretas her og nå. Hva i himmelens navn er det som kan forsvare at folk i en fremtid så usannsynlig at jeg vil si den grenser til hypotetisk skal tilgodesees med såpass av våre, 21 århundre-mennesker, opparbeidede midler at de er sikret på områder vi ikke lenger gis mulighet til å sikre oss selv? – Og dette altså til tross for at det er overveiende sannsynlig denne tiltenkte fremtiden aldri vil kunne skje fyllest, med den følge at hva som i mars altså var verdsatt til…

..- i realiteten vil bli spylt rett i dass..

Nå har jeg utelukkende argumentert ensidig i dette innlegget, hvilket selvsagt innebærer at det også er tilsvarende fullgode argumenter for å bevare oljefondet som det er. Jeg ser imidlertid ingen vits i å legge frem argumenter samtlige allerede er viden kjent med! Det er at denne oljefondmedaljen også kommer med en bakside som de færreste er seg bevisst! Og siden jeg så absolutt mener denne baksiden er betydelig nok til at det bør tas opp som et et jevnlig diskusjonstema, og derav at det er under enhver kritikk at det har fått glorifisere seg uimotsagt i folkesjela slik det har fått gjort, så er det altså bare å gjøre det eneste en kan gjøre for å få noe på agendaen; En må gjøre det selv.

Og med det gjort, kastes så ballen videre over til dere.