Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet!
Nå har det klikket for ‘Peps’en!!
At kattekassen ikke for lengst er på plass når vi er godt inne i oktober, er et reinspikket mirakel med tanke på at Pepsi må være så lamgt unna en ‘friluftskatt’ det er mulig å komme. Den står riktignok inntil veggen ute på verandaen, men utendørs er nå tross alt utendørs åkke som, da dette er ei frøken med en særdeles lav tolleransegrense for hva som kan tollereres av alt fra vind i pelsen til rått- og vått, til kaldt under potene. Av den grunn, går hun praktisk talt i dvale mellom september og april. Men brått har hun altså regelrett sjokkert ved å gå ut, av egen frie vilje, -hvorav hun på godværsdager til og med har strukket det så langt som til å hive seg med på tur, -til tross for at det har vært rått på bakken!!
Men direkte urovekkende ble det først da jeg en kveld gikk kveldsturen med en venninne, hvorav jeg venter ute med Leah og Tufsa mens hun er en kjapp tur innom butikken. For i det jeg står der og aner fred og ingen fare, hører jeg brått et ‘Meeeu’ i hva som for det utrente øre høres ut som en kattunge, men som, under normale omstendigheter, i realiteten er røsten til den syv år gamle pelsprinsessen Pepsi. Greia er bare at parkeringen ved den lokale Rema 100 -sjappa overhodet ikke er ‘normale omstendigheter’ hva Peps’en angår. Pepsi er nemlig ihuget motstander av all ferdsel utenfor innkjøringen til boligfeltet, hvor hun blir stående og ule de gangene hun slumper til å være ute når en faktisk MÅ ta seg en tur utenfor hjemmets lune arne. Følgelig tar det en god stund, hvor lyden kommer progressivt nærmere før jeg evner å innse det mulige i det umulige, for å si det sånn.
– Og der, ut av mørket, nærmest kryper en lettere forstyrret-, rimelig oppjaget og i overmåte forurettet pus, hvorpå det ikke var snakk om annet enn å få båret henne tilbake til sikker grunn. Men bare det at hun brått har gitt seg i kast på en rundt 150 meters utfart i veikanten til en asfaltert vei, kunne vel neppe ha vært et større karakterbrist for henne å være.
Nå er det vel brått så vi får se henne på musejakt også! Og da snakker vi virkelig krise, da dette her tross alt er en pus som er livredd for mus!!.
Nyyydelig bilde av Pepsi, og morsomt skrevet om hennes særegenheter.
Hun ligner veldig på en katt jeg hadde da jeg var ung, og det er alltid et eller annet som klikker inn når jeg ser bildene av henne. 
Pepsi mjauer så mye <3
– Skulle gjerne hatt langt flere bilder av henne, men hun er altså så himla vanskelig å fotografere pga at hun er like mørk over hele. Stort sett blir det bare en brun-sort ball *hehe*. Dette her er det siste gode bildet jeg har, og det ble tatt for flere mnd. siden