Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Rett i vater.. 

Dagen vi nå har lagt bak oss, har vært dyrebutikk-dag her på berget. Da fylles det opp med mat, gnagepinner og godterier for de kommende ukene. I tillegg måtte Leah ha ny sele igjen, samt at særdeles harde levekår krever en jevnlig tilførsel av tøydyr og dukker for at en viss bestand skal kunne opprettholdes, og vi, ikke minst, kan unngå ytterligere ‘likskjending’ av de vatt- og bomullstømte slaktofrene som er en del av naturens gang i ‘Casa Henriksen’. For kattene sin del, som verken bryr seg om snacks eller leker (da sånt rett og slett er under deres verdighet), er det dermed kun tørrforbeholdningen som fylles opp på dyrebutikkdagen. De krever imidlertid jevnlige forsyninger med bløtmat, og får dermed mange mini-festdager, mens Leah altså har en til to festdager a-la jul og bursdag i form av disse dyrebutikkdagene.

Og i tillegg til den godte- og lekeorgien som avstedkommer på disse dagene for Leahs del, har vi også selve opplevelsen. ‘Dyrebutikken’ for vår del, er nemlig en sånn liten, uber-koselig butikk hvor de kjenner kundene sine. Vi snakker m.a.o den gode gamle nærbutikk-viben som jeg var så heldig å få oppleve den siste krampetrekningen av før de store kjedene tok over. Og ut i fra de samtaler jeg har hatt ang. dette med mine jevnaldrende, har disse butikkbesøkene fra våre første leveår tattovert seg inn i bevisstheten, og ført til at gjenkjennelse er uslåelig i hht å vinne oss som kunder. En skal iallefall for min del forbannet høyt opp på prisnivået før det i det hele tatt kan vurderes opp i mot det å bli sett! Når jeg så dukket opp alene ved det forrige selekjøpet til Leah, og de ikke bare dro kjensel på den her ‘trynesnylta’, men faktisk husket at jeg hadde en ett år gammel Jack Russell, så var jo jeg solgt og byttelappen kastet, for å si det sånn.

Her sees altså den lille spirrevippen i det hun i kjølvannet av gildet til slutt gikk rett i vater på sofaen. Så her ligger hun altså, rett ut med beina i været, midt i haugen av leker og tyggebein som hun har vekslet imellom de siste timene.