I følge de som utarbeider system for målinger av mental kapasitet, skal jeg visstnok befinne meg blant yppersteeliten når det kommer til dette som går under betegnelsen logikk. I følge dette testresultatet, utviste jeg altså et eksepsjonelt talent for dette med å kunne forutsi en såkalt virkning- eller følge, om du vil, ut i fra en gitt årsak, -eller utgangspunkt. Men samidig føler jeg stadig oftere at jeg kommer fullstendig til kort i hht å se den logikken som landets styrende later til å behandle som den største selvfølge. 

I praksis innebærer dette at jeg ikke er i stand til å se logikken i de stadige innskrenkninger innenfor de essensielle sosiale tjenestene her i landet, som skole, helsevesen og eldreomsorg når landet bare blir rikere og rikere.. 

God bless America!! 

Nå for tiden, er det jo et utall skoler som står for fall, mens sykehusene har gått samme vei, det ene etter det andre i en årrekke, samtidig som eldreomsorgen er og blir en skam for verdens rikeste land. Dessuten er det dyrtid, og gud vet hva, -og jeg skjønner ikke for mitt bare liv hvorfor..

Økonomi er jo i bunn og grunn så enkelt det kan få blitt. I prinsippet er det jo ren barneskolematte som råder her;

«Person A tjener X antall kroner i måneden, hvorav en gitt andel, -Y, av denne summen går til regninger, blir det igjen Z-antall kroner til fri disposisjon. 

Om A så får en lønnsforhøyelse pålydende X -antall kroner, innebærer dette at h*n får råd til mer, mens en tilsvarende reduksjon i inntekt ville påkrevd innskrenkninger, da vedkommende ikke ville hatt like mye penger å bruke som tidligere.»  

Og det fungerer jo på samme vis når det kommer til den nasjonale økonomien som i den enkeltes privatøkonomi, bare at beløpene det opereres med er desto mye større. Men PRINSIPPET er jo det samme! Med så og så stor formue + en så og så høy inntekt, vil det si at landet har så og så mye til sin disposisjon. En økning i den respektive innkomsten, innebærer jo dermed at landets rikdom øker tilsvarende, hvilket igjen fører til at det er mer penger til disposisjon.

Helt siden det første oljefatet ble sugd opp fra Nordsjøen en gang på 60 -tallet, har pengene formelig flommet inn over det ganske land som en tsunami. Følgelig tok det Norge som i løpet av årene som var gått etter krigen var i ferd med å utvikle seg til et -hvilket-som-helst europeisk i-land, steget over til den aller ypperste av det ypperste av nasjonal rikdom. Sammen med en våpenproduksjon i særklasse og en fiskeeksport, fortrinnsvis laks, det står respekt av, har de respektive oljepengene ført til at AS Norge er like formuende som de rikeste av araberlandene, som f.eks Saudi-Arabia og Brunei. I takt med at denne formuen steg, utviklet vi også stadig bedre sosiale tjenester. De lokale sykehus florerte, unger kunne gå på skole rett ved hjemmet, osv. Altså kort oppsummert en logisk utvikling for et demokratisk land med et sosialtdemokratisk verdigrunnlag: Landets økte rikdom førte til bedre sosiale kår for folket.

Men av en eller annen, for meg, ubegripelig grunn, opphørte denne logiske utviklingen, for så å reversere seg istedet!

For mens pengene i stadig økende kvanta fosser inn over kongeriket, og landets rikdom derav øker deretter, har våre styresmakter av en eller annen grunn fått det fore at vi med denne stadige økningen i formue- og derav midler til vår disposisjon, i tilsvarende grad er nødt til å foreta innstramninger! Og det er her mine angivelige logiske egenskaper når sitt endelikt, da jeg rett og slett ikke evner å se dette her som annet enn ulogisk.

Om det ikke var galt nok som det var, har Ukrainakrigen avstedkommet med en hinsides inntektsøkning for landet som en i utgangspunktet ikke har kunnet regne med. Samtidig har denne krigen som kjent ført oss inn i en såkaldt dyrtid. Hvorfor i granskauen det norske folk skal måtte la seg merke av denne dyrtiden, er imidlertid en annen faktor som for meg syntes ubegripelig. Hvorfor brukes det da ikke av disse pengene for å dekke over de respektive ekstrakostnader for folket!?

Dette er faktisk våre penger. – Dine og mine. Og representantene på stortinget og ministeriet med Støre i spissen har blitt gitt ansvaret for å forvalte disse på det vis som tjener folket på best mulige vis ut i fra flertallsviljen, -hvorav jeg er rimelig sikker på at er at pengene brukes til å dekke ekstrakostnadene som følge av dyrtiden. – I tillegg til å opprettholde landets skoler, gjrnopprette det tidligere idealhelsevesnet med flust av lokale sykehus med det ypperste av personell, få på beina en eldreomsorg som er landet verdig, og besørge et verdig liv for de svakeste.

Selvsagt er jeg klar over at vi faktisk har det forbannet mye bedre her til lands enn de har det ellers i verden. Men akkurat som Røkke og John Fredriksen har en hinsides mye større kjøpekraft enn meg, har Norge en ditto større kjøpekraft enn slikt som f.eks Filipinene og Sierra Leone, og dermed har vi, som eierne av disse midlene også krav på at de benyttes deretter til gode for folket.