Let’s face it.. – Jeg er en snål skrue.. 

Dette har jeg forlengst erkjent, og noe jeg til og med kan være litt stolt av. Men det er ikke det samme som at jeg ikke er nysgjerrig på hvorfor jeg ble den skruen jeg ble (mot alle odds, må det vel være lov å si), og da får jeg vel bare gå til kilden som i følge psykologene er roten til alt som er galt med et menneske: Nemmelig dets opphav.. 

Nå er det vel muligens noen som spør seg hva spesifikt som ligger i ‘snål skrue’ i denne sammenhengen, så her følger en kjapp innføring:

• • Andres drøm er mitt mareritt; Bare tanken på ekteskap gir meg klaustrofobifornemmelser, og det samme må en vel kunne si om det å kjøpe bolig med ditto lån, osv. Ei heller har jeg ønsket barn siden jeg var i fire-femårsalderen og ba til gud om at jeg konne få en jomfrufødsel a-la Jomfru Maria, da det en ellers måtte gå igjennom for å reproduseres jo lød så alt for galt.
  • Videre har jeg enorme mangler hva ambisjoner angår, da den skulle betalt noe grasalt mye som skulle fått meg til å si opp jobben min i en restaurant. Jeg kan imidlertid sies å ha ambisjoner angående bloggen, men dog på et noe annerledes vis enn de fleste. For meg, handler det mindre om antall lesere, men hovedsakelig om hvordan bloggen mottas av de som klikker inn på den.
  • I tillegg har vi min kontroversielle side, og den manglende evnen til å godta såkaldt gitte, kulturrelaterte sannheter ‘just like that’ slik som folk flest.
  • Og sist men aå visst ikke minst, så må en jo ta med dette lysår over gjennomsnitts liberale politiske ståsted.

   

  

  

   

  I tillegg, kommer litt sånt annet småtteri hist og her, men jeg vil tro denne oppsummeringen skulle dekke det vesentlige. – Og det som ‘dekkes her’ er jo jaggu ikke lite! Og når en tar med i betraktningen at jeg er oppvokst i et møblert middelklassehjem i oljenasjonen Norge, med foreldre som i aller høyeste grad har det mentale på stell, blir det enda værre; For hvordan to så normale mennesker har klart å ‘ploppe ut’ noe så unormalt, er utenfor min fatteevne!..
  – Ja ja, det hender da ikke så rent skjelden at et barn skiller seg vesentlig ut fra foreldrene, tenker du kanskje, men greia er ikke at det bare dreier seg om ett barn, -for det er nemmelig to! For på ganske så forskjellig vis, har nemmelig både min bror og jeg endt opp med å bli alt annet enn A4. – Dvs 100% weird i reproduktivt utkomme for mine foreldre, det! For barn nr.2, -altså broder’n, er et vandrende kunstverk, tattovør og kunstner som han er, som fremdeles digger å stå på scenen med punkrock bandet i godt voksen alder. – Dvs TILSYNELATENDE godt voksen alder, for voksne, det har vi vel aldri egentlig blitt!..

  Så alt tatt i betraktning, så er en jo bare nødt til å undres: Hvordan i himmelens navn har dere klart å få og oppdra ikke bare ett, men to stein hakke gale avkom, Mamma & Pappa??..