Jepp, du leste riktig..

Dagens spørsmål er faktisk akkurat så inn i hampen ulogisk/paradoksalt som det fremkommer i overskriften. For jeg kan nemlig ikke fatte og begripe hvordan det kan ha seg at AS Norge angivelig må se seg nødt til å stramme inn på stadig flere områder, paralellt med at landets rikdom stadig øker!.. 

Belønning for svindel og bedrag

Nå er dette så langt i fra et spørsmål som poppet inn i hodet i går, for å si det sånn, for dette har jeg gått og grublet over i både vinter og vår. Greia er at det har sittet litt langt inne å stille det, da det er noe så banalt barnslig over det respektive paradokset her at det å legge det frem for offentligheten gir inntrykk av å ha to alternative utkomme:

A) At forklaringen er så enkel og banal at jeg fremstår som en uvitende hottentott som stiller det respektive spørsmålet, eller

B) At spørsmålet faktisk er akkurat like ubesvart som jeg opplever at det er, med den følge at det er særs urovekkende at vi, som folk, tillater at det forblir ubesvart mens vi lever med konsekvensene av denne paradoksets politikk.

Men nå har vi nådd det punkt at det rett og slett bare får stå til, da jeg bare ikke evner å finne noen logisk forklaring på hvordan det kan ha seg at vi angivelig må stramme inn på stadig flere velferds- og serviceordninger her i landet paralellt med at vår rikdom bare øker mer og mer.

Av konkrete eksempler kan nevnes slikt som hvordan kan det ha seg at vi kunne drifte lokalsykehus over hele landet på 60- og 70 -tallet, da den Norske rikdommen fremdeles “bare” var som et hvilket som helst annet vestlig i-land, mens vi overhodet ikke kan finansiere noe slikt når vi har slått oss opp som et av verdens desidert mest formuende nasjoner?

Tilsvarende ubegripelig er det at vi, som de norske borgere vi er, må leve med ‘dyrtid’ som følge av en krig når det faktisk er få, om noen, land på planeten som er større krigsprofittører enn kongeriket Norge??

For ikke å glemme strømmen! Her har vi jo faktisk fått et andre paradoks på toppen! Nemlig hvordan i granskauen det kan ha seg at strømprisene fortsetter å være skyhøye etter et år med rekordstore nedbørsmengder?

Jada, jada.,. Det er nå den forbannede strømkabelen som i praksis innebærer at våre styresmakter har tatt seg frigeten av å ta energi tilhørende det norske folk, og selge den ut til Europa forøvrig, uten at en eneste krone av denne fortjenesten kommer oss til gode. Istedet tvinges vi å betale regningen for at det som følge av denne strømeksporten blir mindre energi igjen på oss selv. Men uansett hvordan en vrir og vrenger på det, tilsier allikevel min logikk at det skal være langt mer å ta av nå, hvor det har vært godt over gjenomsnittet med nedbør enn det som var greia under den strømkrisen som kom som følge av at det hadde vært lite nedbør.

At vi uansett betaler mer enn vi skulle ha gjort fordi vi finner oss i at myndighetene har gått bak vår rygg og undertegnet binmdende energiavtaler med utlandet, er greit nok, men det endrer nå uansett intet på det faktum at perioder med store vannmengder skal føre til lavere energipriser enn i perioder med små.

Videre er vitterlig ikke jeg noen økonom. Min økonomiske ‘utdannelse’ strekker seg nemlig ikke så mye som en tomme utover sos.øk på videregående. Men ikke desto mindre er jeg cockey nok til å påstå jeg har et solid grep på sunn fornuft og grunnleggende logikk. Og denne logiske evnen tilsier at det å måtte ty til økte innstramninger samtidig som vi får en stadig større formue å bruke av, er et reinspikket paradoks. Det er rett og slett en logisk brist her som simpelthen gjør det umulig å forene økt rikdom med å måtte redusere forbruket.

Om ikke annet, er det én ting jeg fikk med meg fra den nevnte sos.øk’en fra skolen; Nemlig at alt fra privatøkonomi- til bedriftsøkonomi til den nasjonale økonomiske styringen består av akkurat de samme elementene, det er bare summene det opereres med som er forskjellig. Faktisk klarte jeg å klore til meg en 5’er i dette, den gang, totalt uinteressante faget på grunn av denne ene grunnsetningen. Disse enkle ordene tok nemlig brodden fra alle de begrepene som hører sosialøkonomien til; Gangen i et statsbudjett blir brått ikke så komplisert lenger i det jeg kunne sidestille det med budsjettet for fellespotten til vinterens planlagte fjelltur med gjengen, eller hvordan få hhv ukelønnen- som etterhvert ble erstattet av lønnen fra min første helgejobb som burgerflipper på et gatekjøkken til å kunne vare perioden ut. – Og som den kvikke leser etter alt å dømme allerede har oppfattet, fulgte så en særdeles inngående forståelse av fenomenet budsjettoverskridelse, og hvilke følger dette fikk i tilfeller der det hhv fantes reserver å ta av- og der det ikke fantes noen utenforliggende midler å ta av..

Poenget jeg vil frem til her, er rett og slett at en ikke behøver noen økonomisk ekspertise for å være helt på det rene med grunnleggende økonomiske prinsipp som at jo mer penger som kommer en i hende, dess mer penger har en til disposisjon. Følgelig innebærer det å ha mer penger at en kan finansiere flere- og bedre varer og tjenester, mens mindre penger derav har motsatt utkomme.

Følgelig mener jeg det er på høy tid vi folket planeter foten i bakken og forlanger at de som har påtatt seg oppgaven å forvalte VÅRE penger på det vis som skal tjene OSS best legger såpass med penger inn i det statlige budsjett at det dekker både prisøkning grunnet dyrtid, økte strømpriser grunnet deres shady avtaleinngåelser, det som måtte være av behov innen helsevesnet, osv, osv. For selv jeg skjønner nemlig såpass at budsjett kan økes etter hva en har penger på kontoen til å kunne dekke, og AS Norge har vitterlig mer enn nok penger til å finansiere dette her.

Og dette her er åpenbart folkeviljen, så da er det da vitterlig ikke mer enn rett og rimelig at vi forlanger å få bruke disse pengene, som faktisk tilhører oss, slik som VI ønsker.