Jepp, du leste riktig..
Dagens spørsmål er faktisk akkurat så inn i hampen ulogisk/paradoksalt som det fremkommer i overskriften. For jeg kan nemlig ikke fatte og begripe hvordan det kan ha seg at AS Norge angivelig må se seg nødt til å stramme inn på stadig flere områder, paralellt med at landets rikdom stadig øker!..
Belønning for svindel og bedrag
Nå er dette så langt i fra et spørsmål som poppet inn i hodet i går, for å si det sånn, for dette har jeg gått og grublet over i både vinter og vår. Greia er at det har sittet litt langt inne å stille det, da det er noe så banalt barnslig over det respektive paradokset her at det å legge det frem for offentligheten gir inntrykk av å ha to alternative utkomme:
A) At forklaringen er så enkel og banal at jeg fremstår som en uvitende hottentott som stiller det respektive spørsmålet, eller
B) At spørsmålet faktisk er akkurat like ubesvart som jeg opplever at det er, med den følge at det er særs urovekkende at vi, som folk, tillater at det forblir ubesvart mens vi lever med konsekvensene av denne paradoksets politikk.
Men nå har vi nådd det punkt at det rett og slett bare får stå til, da jeg bare ikke evner å finne noen logisk forklaring på hvordan det kan ha seg at vi angivelig må stramme inn på stadig flere velferds- og serviceordninger her i landet paralellt med at vår rikdom bare øker mer og mer.
Av konkrete eksempler kan nevnes slikt som hvordan kan det ha seg at vi kunne drifte lokalsykehus over hele landet på 60- og 70 -tallet, da den Norske rikdommen fremdeles “bare” var som et hvilket som helst annet vestlig i-land, mens vi overhodet ikke kan finansiere noe slikt når vi har slått oss opp som et av verdens desidert mest formuende nasjoner?
Tilsvarende ubegripelig er det at vi, som de norske borgere vi er, må leve med ‘dyrtid’ som følge av en krig når det faktisk er få, om noen, land på planeten som er større krigsprofittører enn kongeriket Norge??
For ikke å glemme strømmen! Her har vi jo faktisk fått et andre paradoks på toppen! Nemlig hvordan i granskauen det kan ha seg at strømprisene fortsetter å være skyhøye etter et år med rekordstore nedbørsmengder?
Jada, jada.,. Det er nå den forbannede strømkabelen som i praksis innebærer at våre styresmakter har tatt seg frigeten av å ta energi tilhørende det norske folk, og selge den ut til Europa forøvrig, uten at en eneste krone av denne fortjenesten kommer oss til gode. Istedet tvinges vi å betale regningen for at det som følge av denne strømeksporten blir mindre energi igjen på oss selv. Men uansett hvordan en vrir og vrenger på det, tilsier allikevel min logikk at det skal være langt mer å ta av nå, hvor det har vært godt over gjenomsnittet med nedbør enn det som var greia under den strømkrisen som kom som følge av at det hadde vært lite nedbør.
At vi uansett betaler mer enn vi skulle ha gjort fordi vi finner oss i at myndighetene har gått bak vår rygg og undertegnet binmdende energiavtaler med utlandet, er greit nok, men det endrer nå uansett intet på det faktum at perioder med store vannmengder skal føre til lavere energipriser enn i perioder med små.
Videre er vitterlig ikke jeg noen økonom. Min økonomiske ‘utdannelse’ strekker seg nemlig ikke så mye som en tomme utover sos.øk på videregående. Men ikke desto mindre er jeg cockey nok til å påstå jeg har et solid grep på sunn fornuft og grunnleggende logikk. Og denne logiske evnen tilsier at det å måtte ty til økte innstramninger samtidig som vi får en stadig større formue å bruke av, er et reinspikket paradoks. Det er rett og slett en logisk brist her som simpelthen gjør det umulig å forene økt rikdom med å måtte redusere forbruket.
Om ikke annet, er det én ting jeg fikk med meg fra den nevnte sos.øk’en fra skolen; Nemlig at alt fra privatøkonomi- til bedriftsøkonomi til den nasjonale økonomiske styringen består av akkurat de samme elementene, det er bare summene det opereres med som er forskjellig. Faktisk klarte jeg å klore til meg en 5’er i dette, den gang, totalt uinteressante faget på grunn av denne ene grunnsetningen. Disse enkle ordene tok nemlig brodden fra alle de begrepene som hører sosialøkonomien til; Gangen i et statsbudjett blir brått ikke så komplisert lenger i det jeg kunne sidestille det med budsjettet for fellespotten til vinterens planlagte fjelltur med gjengen, eller hvordan få hhv ukelønnen- som etterhvert ble erstattet av lønnen fra min første helgejobb som burgerflipper på et gatekjøkken til å kunne vare perioden ut. – Og som den kvikke leser etter alt å dømme allerede har oppfattet, fulgte så en særdeles inngående forståelse av fenomenet budsjettoverskridelse, og hvilke følger dette fikk i tilfeller der det hhv fantes reserver å ta av- og der det ikke fantes noen utenforliggende midler å ta av..
Poenget jeg vil frem til her, er rett og slett at en ikke behøver noen økonomisk ekspertise for å være helt på det rene med grunnleggende økonomiske prinsipp som at jo mer penger som kommer en i hende, dess mer penger har en til disposisjon. Følgelig innebærer det å ha mer penger at en kan finansiere flere- og bedre varer og tjenester, mens mindre penger derav har motsatt utkomme.
Følgelig mener jeg det er på høy tid vi folket planeter foten i bakken og forlanger at de som har påtatt seg oppgaven å forvalte VÅRE penger på det vis som skal tjene OSS best legger såpass med penger inn i det statlige budsjett at det dekker både prisøkning grunnet dyrtid, økte strømpriser grunnet deres shady avtaleinngåelser, det som måtte være av behov innen helsevesnet, osv, osv. For selv jeg skjønner nemlig såpass at budsjett kan økes etter hva en har penger på kontoen til å kunne dekke, og AS Norge har vitterlig mer enn nok penger til å finansiere dette her.
Og dette her er åpenbart folkeviljen, så da er det da vitterlig ikke mer enn rett og rimelig at vi forlanger å få bruke disse pengene, som faktisk tilhører oss, slik som VI ønsker.
På “Debatten” i kveld var det kanskje svar på dine undringer om tema. Forfatteren av Norges mest solgte bok for tiden Landet som ble for rikt” Martin Beck Holte, var i studio for å diskutere snakkis boken med politikere og div andre økonomiske “spesialister”
Det var interessant, innrømmer at jeg falt fra underveis.
Når det gjelder dette med strømpriser som media ofte skremmer vettet av folk med dommedagsord som monsterpriser og det som verre er.
Da lurer jeg litt på er, er det underkommunisert at at uansett varslede skyhøye monsterpriser dekker staten 90% av alt over 70 øre kw ?
Tror Europa kan ha gjensidig nytte av strømkabler. Skulle Norge bli rammet av et tørkeår eller to, er vi sikret strømleveranser fra land som produserer strøm med vind, gass, sol og atomkraftverk.
Ja, kablene som sådan er en jo nødt til å ha, for ellers blir en jo alt for sårbar. Ei heller er det noe galt i at det eksporteres energi i utgangspunktet. Men det som imidlertid er hakke galt, er å gjøre bindende avtaler med andre land om salg av minimumskvanta, -uten forbehold what so ever. Det vil jo si at de respektive avtaleland har krav på å få importere et minimum av x antall kw pr. år fra Norge, -uavhengig av hvor mye energi vi faktiak har klart å produsere i det respektive tidsrommet. Jeg mener.. Hvordan er det i det hele tatt mulig å inngå en slik importavtale som strekker seg over bøttevis av år uten at man i det minste sørger for å få innført en forutsetning om at eget behov må være dekket først!??
Det gikk jo selvsagt kjepprett til helvete så snart vi fikk en noe nedbørsfattig periode dette her, for så at VI, folket, i betydelig grad blir sittende med den regningen som er en direkte konsekvens av det som må være den minst gjennomtenkte importavtalen ever. – Og det blir jo vitterlig ikke bedre av at det ikke virket som om det var en kjeft utenfor disse maktens korridorer som hadde kjennskap til at det i det hele tatt var inngått noen slike avtaler om salg av bindende energimengder. Den tillitsbrist som følger opplevelsen av å ha blitt gått bak ryggen på av de folkevalgte blandet inn med dyrtid og etterdønninger fra pandemiperioden utgjorde jo en særs muggen mikstur, for å si det sånn. *haha*.
– Poenget her er ikke å formidle noe nært forestående fattigdomskrise eller noe sånt. Men hva er nå poenget med å ha penger om en ikke skal kunne unne seg å bruke penger!? Vi snakker slettes ikke uansvarlig bruk, -bare bruk. Vi har mer enn nok til å ØKE en allerede god velstand, og da tilsier all fornuft for meg at det burde gjøres.
Det er vel noe som heter å spare seg til fant. Vi har ikke mer enn 20 milliarder på bok, 20 000000000,
Så har vi denne handlingsregelen, ikke bruke mer en sånn ca 3 % på statsbudsjettet pr. år av denne svimlende summen. Vi må spare til framtidige generasjoner er mantraet, og det er jo vel og bra det. Men hva da med dagens generasjon. Stadig flere kommuner er på randen av konkurs. Skoler råtner på rot, Det kuttes i tilbud til barn og unge an mass. Aldershjem legges ned. Det kuttes i psykiatrien, det kuttes i rusomsorgen, de kuttes i kulturbygg, det kuttes i tilbud til innvandrere, og sikkert mange flere viktige samfunnsoppgaver som jeg ikke kommer på akkurat nå.
Det investeres i bredere veier, nye jernbanetraseer til hundrevis av milliarder. Dette fordi vi skal spare 12 minutter kortere reisetid fra A til B. .For ikke snakke om en garasje til 2, 3 milliarder. (Stortingsgarasjen)
Mitt forslag er at vi innfører en tilnærmet diktatorisk modell. Staten tar over og finansierer alle viktige samfunnsoppgaver, med en lik standard for hele hele landet. Så kan kommuner og fylker styre med sine småtterier.
Så enig i dette her!!
– Gjorde faktisk et innlegg der jeg rettet et kritisk blikk på oljefondet for et par måneder siden. Her tok jeg utgangspunkt i spørsmålet om hvor langt inn i fremtiden man innbiller seg at nasjonen Norge skal bestå. Den lengste tidsperioden det landområdet som i dag utgjør Norge har inngått i et rike, er vel, så vidt jeg vet, de 434 årene med Danmark, hvorav dette riket forble relativt uendret fra Sverige utgikk en gang på 1530 -tallet og frem til 1814. Da ble nasjonen vi var del av dømt til å oppgi landområdet vi bebor til Sverige i oppgjøret etter Napoleonskrigen, hvilket jo som kjent ble bragt til ende så snart som i 1905. Følgelig, har Norge a-la i dag kun eksistert i skarve 120 år! – Og da har jeg ikke engang tatt med okupasjonsårene! Når en også kan slå fast at tilsvarende, historisk sett, korte levetider for nasjoner går igjen over hele planeten, mener jeg det er latterlig å gå rundt i naiv overbevisning om at Norge er kommet for å bestå så lenge det finnes menneskeliv på planeten. Realistisk sett, vil det være for et rent mirakel å regne om dagens Norge fremdeles er noenlunde inntakt om et par hundre års tid.
Hva i heiteste kan da forsvare å legge til side pengesummer hvis tallverdier overgår det jeg kan gjengi for fremtidige generasjoner når absolutt all historikk tilsier en reell sannsynlighet for at nasjonen Norge, slik vi kjenner den, ikke engang vil overleve samtlige av de som fødes i dag?
Burde vi ikke da i det minste sørge for at disse pengene kan sørge for at alle sosiale- og velferdsbehov dekkes mens de fremdeles er til vår disposisjon??
Og bare ved å sette nedfryste penger ut i omløp vil vi faktisk øke velstanden i verden forøvrig også, da nettopp dette med frysing av pengeverdier er en betydelig faktor i hht å skape fattigdom. Dessuten ligger det en enorm kapasitet til å virkelig ENDRE kårene hos mange av verdens lidende nasjoner i disse pengene. Jeg mener bestemt at de som lever på planeten til enhver tid skal prioriteres over de som enda ikke er født. Ergo mener jeg fremtidige generasjoner har nada verdi vs sånt som f.eks nåtidens ukrainere, sudanere, kinesiske barnehjemsbarn, afghanske kvinner, etc, etc.