For en tid tilbake, var det en eller annen ‘mamma-blogger’ som skapte litt ‘stå-hei’ ved å henvende seg til oss barnløse med et spørsmål om hvordan en kunne få fylt dagene uten barn. Mange så det litt som en fornærmelse, mens det for meg trigget frem spørsmålet; Hvordan i himmelens navn klarer dere å kombinere det å være yrkesaktiv med det å være småbarnsforeldre uten å kollapse?..  

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå kan det godt være at jeg tilhører den lateste halvdel av befolkningen, samtidig som jeg er et B-menneske uten sidestykke. Men alikevel står det for meg som ufatterlig at det i det hele tatt er menneskelig mulig å stå opp i 6-8 tiden (eller enda tidligere) for å få en selv + grinete unger avgårde i rett tid for skole og jobb. – For ikke snakke om når en er ferdig (bokstavlig talt) etter en lang dag, skal unger hentes og middag lages, før det skal hentes og bringes til fritidsaktiviteter! Etter endt arbeidsdag, ramler jeg derimot ned i nærmeste sofa, hvor jeg blir værende som et slakt på ubestemt tid.. Det er ikke snakk om at jeg ville vært i stand til å håndtere ungemas etter jobb, – og det er heller ikke noe jeg ser for meg kunne skjedd ‘dersom jeg først hadde hatt de’. Hadde så vært tilfelle, ville jeg vært fullstendig avhengig av en au pair blottet for motforestillinger mot overtid!

– Og her må også nevnes at ‘tidligvakten’ på min resturantjobb begynner kl. 12:00! Ellers begynner jeg enten kl. 15:00 eller 16:00. Den eneste måten jeg kunne fikset en pendlertilværelse som krevde 6-toget, var at jeg snudde døgnet trill rundt; Dvs. å legge meg etter å ha kommet hjem på ettermiddagen, for så å sove det respektive antall timer, og stå opp i det det var blitt sen kveld/natt, da dette er tiden min skakkjørte biologiske urverk har fastsatt tiden for meg å være på mitt mest opplagte. Ved aldri å legge meg så jeg må opp om morgnen, er det eneste viset jeg evner å fungere i timene før normalen tilsier at det er lunsjtid.. Men selv uten mine særheter, er det utenfor min fatteevne at det lar seg gjøre å være en kjærlig og oppofrende forelder samtidig som en er i full jobb uten å kollapse som et korthus i en vestlandsstorm! – Dersom det ikke dreier seg om å være matmor/-far til firbeinte, vel og merke.. ..