Overskriften kan nok syntes rimelig snodig, for ethvert menneske vet da hvordan de ser ut! Og selvsagt ser også jeg både mitt eget speilbilde, i tillegg til bilder og en og annen video daglig, og eksponeres dermed for synet av ‘egen trynesnylte’  i tråd med hva som normalt er. Men om vi ser oss selv aldri så mye i løpet av en dag, evner vi imidlertid ikke å se oss selv fra et objektivt ståsted, -altså slik omverdnen ser oss. Derimot, ser vi typ vrengebilder av oss selv, nærmest som karikaturer, som selvdestruktivt konstrueres i egen hjerne.. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Selv om jeg har vært klar over denne menneskelige ‘selvfølelseskilleren’, er det ikke noe jeg kan sies å ha tenkt nevneverdig over. For det meste, har vel min bevissthet i så måte heller vært rettet mot at jeg tilhører det mindretall hvor kameraet gjerne ‘lyver’ til ens fordel, kontra hvordan de fleste som oftest gjør seg en tanke dårligere på bilder enn i virkeligheten. Men noe undring har det jo vært (jeg er jo ikke en ‘grubler’ for ingenting) rundt dette også, og da spesielt i forbindelse med såkaldte ‘ugly-days’, hvor man av en eller annen grunn føler ens fremtoning er langt under pari, kontra motsatsen, hvor den personen som reflekteres i speilruten ser riktig så fresh ut. Forskjellen i hvordan jeg ser meg selv i disse to ytterpunktene, skulle en knapt kunne tro var samme person, -for ikke snakke om den forskjellen som i egne øyne råder mellom den usminkede versjonen- og den stylede som viser seg fra sin aller beste side.

Men hva dette med bilder angår, har jeg altså gått rundt i den tro at jeg har en ganske så realistisk oppfatning av hvor jeg fremstår noenlunde tro med hvordan jeg faktisk ser ut, og hvor det er ‘modell-Gry’ som er avbildet. Denne illusjonen skulle imidlertid få seg en real knekk da jeg for litt siden la ut et ‘bildene som aldri kom på bloggen’ -innlegg (HER). I disse innleggene, hvor bloggeren viser mislykkede bilder av seg selv, syntes jeg bestandig brorparten av de bildene som legges ut på langt nær er så grusomme som det indikeres i overskriften og/eller innledningen. – Mens det i mitt innlegg derimot, der skulle verden få se VIRKELIG pinlig mislykkede bilder! – Trodde jeg, inntil jeg leste nøyaktig de samme kommentarene på mitt innlegg som jeg selvhar lagt igjen utallige ganger på andres.. I mine øyne, er de bildene som ble lagt ut i det innlegget fremdeles like skrekkelige, men det skrekkelige som for meg syntes så åpenbart, går andre tydeligvis hus forbi!

Dette fikk meg til å se meg selv og hvor forskjellig jeg faktisk ser på meg i de ulike sammenhenger og gjennom de ulike remedier. Følgen er at jeg har måttet innse at jeg rett og slett ikke har peiling på hvordan jeg fremstår i et objektivt lys, altså hvordan jeg tar meg ut i øynene hos andre mennesker!..