Lite, om noe, provoserer meg i samme grad som at det i vårt opplyste samfunn ikke gjøres en dritt for å få avsannet de etablerte religionene til tross for at de er vitenskapelig avsannet for lengst. Videre er den intelligensen vi mennesker brisker oss med å inneha uforenelig med slike virkelighetsbilder som presenteres gjennom religionene. 

Så hvordan kan det ha seg at selv ikke den vestlige verdens opplyste samfunn ikke er sitt ansvar bevisst i hht at det offisielt frontes et reelt virkelighetsbilde, og derav avviser det motsatte? 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når paven banner i kirken!

Verden flirer overbærende av tidligere tiders mytologier, som f.eks den norrøne, den greske og den romerske, til tross for ar gudeskikkelsene som tilbes- liksom virkelighetsbildet som serveres i disse følger den samme oppskriften som dagens etablerte religioner. Og enda mer forkvaklet blir det når det som gaktisk dementeres er de paranormale fenomen og egenskaper som oppleves og dokumenteres av alt for mange mennesker med en for høy troverdighet til bare å kunne avvises! Jeg mener ikke å si at det som formidles her er reelt, for det har jeg ikke holdbare bevis for. Det jeg mener, er at de dokumentasjoner vi har.for disse fenomenene er såpass at de heller ikke kan avvises. Dessuten har man i det minste vitenskapelige ‘knagger’ å henge de på.

Men de etablerte religionene, derimot, er og blir vitenskapelig motbevist vås. For mitt vedkommende har det faktisk blitt noe tilnærmet et problem at det å respektere mennesker, og ta de på alvor er så godt som uforenelig med et religiøst virkelighetsbilde. Dette er nok også mye av grunnen til at jeg er så opptatt av å finne ut hva som ligger bak at så mange fremdeles hengir seg til dette her som strider mot all fornuft.

Kristendommen ble f.eks kokt i hop av den romerske keiseren Konstantinius da han var i akutt behov for å komme opp med en religion som kunne forene jødene på den ene siden, og de som tilba solguden på den andre. Han velger da å ta utgangspunkt i en av de selverklærte Messias-karakterene som hadde det med å poppe opp i Midt-Østen på Jesu tid, hvilket var et par århundre før den respektive keiseren. Valget falt på nettopp denne mannen av den enkle grunn at hans tilhengere hadde etterlatt seg svært mye nedskrevet dokumentasjon om hans liv og virke. Og siden det kun gjensto et ørlite knippe tilhengere av det som var i ferd med å bli kristendommens messias, var denne religiøse forgreiningen praktisk talt utdødd. Konstantinius sto dermed fritt til å velge og vrake blant de respektive nedtegnelser, samt å redigere det som måtte være etter eget forgodtbefinnende.

At keiseren gjorde ‘one hell’uv a job’ er en kraftig underdrivelse. Hans oppkok lever altså i beste velgående 18-1900 år senere. Men feilfritt var det respektive verket ikke. Det nye testamentet preges i samme grad av logiske kollaps som det gamle, hvilket i særdeleshet fremkommer i forbindelse med at gudeskikkelsene er herre over tiden. Dette har jeg imidlertid tatt opp tidligere, så det dermed blir å la dette ligge nå. Dog kommer jeg bare ikke utenom Maria Magdalena, som etter alle solemerker var Jesus’ kone. Noe så verdslig som en kone passet ikke inn i en religion, så selv om hun sto bak et massivt flertall av nedtegnelsene om Jesus’ liv og virke, ble hun glatt avspist med hva som ble fremstilt som et tilfeldig møte i forbindelse med den fristelseshistorien, hvor bibelforfatteren på toppen av alt er frekk nok til å presentere henne som en prostituert. Dette kunne sikkert ha passert dersom det ikke var for at det andre lille innhoppet hun er forunt, er i forbindelse med oppstandelsen, der hun altså følger moren til graven. – Hvilket jo er fullstendig uforenlig med et tilfeldig møte..

Islam er ikke et døyt ber holdbart, og jødedommen, som baserer seg på det gamle testamentet, går selvsagt kjepprett i samme retning. Og det som avskriver disse gudeskikkelsene for all tenkelig sannhetsgehalt, er fra mitt ståsted at de forutsetter at mennesket er selve kronen på skaperverket. Et skaperverk som består av minimum hele universet. Et univers som ‘bare’ i den utstrekning det lar seg gjøre å se (hvilket vil si det som ikke ligger lenger unna enn at lyset har rukket hit i løpet av de anslagsvise 13,8 milliarder år som har gått siden the big bang) inneholder min. 2 000 000 000 000 galakser som i gjennomsnitt innehar 200 000 000 000 stjerner. Dette vil si et totalt antall pålydende 2 000 000 000 000 x 200 000 000 000 = 40 000 000 000 000 000 000 000 stjerner. Ut i fra dagens påviste planeter, tilsier det et snitt på ca 3 pr. stjerne, hvorav totalen dermed blir 3 x 40 000 000 000 000 000 000 000 = 120 000 000 000 000 000 000 000 planetverdner der ute (og da har vi ikke engang tatt måner med i beregningen). – Også skal altså en i overmåte narsissistisk primat som surrer rundt på hva som ikke engang er for et sandkorn å regne i dette altet være kronen på hele dette skaperverket!??

Selvsagt ikke. Når det allikevel er som det er, kan dette kun forklares med at det må ligge særdeles sterke krefter bak som forhindrer at disse religionene går inn i historien der de hører hjemme.

I utgangspunktet skulle en jo tro at det var en felles interesse i å få lempet disse religionene inn i historien så fort som råd er, da de ligger til grunn for stort sett det som er begått av menneskelig faenskap gjennom de siste 2000 år. Ergo står vi ovenfor hva som virker som et rent paradoks.

Dessverre har jeg lysår igjen før jeg har alle de svarene jeg søker i dette anliggendet. Men det jeg iallefall KAN si, er at religionen er det ultimate verktøy i hht å kunne kontrollere en befolkning. Med religion kan de som sitter på makten styre alt fra tankesett, etikk og moral til handlinger. Og med ‘handlinger’ i denne konteksten, snakker vi ekstreme handlinger som tjener den respektive toppen(e) på samme vis i dag som den gjorde for Konstantinius. Det er ikke grenser for hva folk er villig til å gjøre i guds navn. Verdens befolkning er fullstendig hjernevasket i troen på den religionen som de får prentet inn med morsmelken i foreldrehjemmet, og stusser derfor ikke engang over den geografiske tilfeldigheten som råder m.h.t hvilken trosretning en er overbevist om er den eneste sanne. For det gudebildet de altså har endt opp med pga hvor i verden de ble født, er man altså villig til å torturere, drepe og bli drept. Vi snakker altså alt fra heksebrenning til selvmordsbombing til krig. – Og krig er penger. Ingenting i denne verden gir større profitt enn krig. Fjerner vi religionene fra ligningen, vil det fjerne krigsgrunnlaget i tett opptil all krigføring, så her har vi åpenbart en betydelig faktor i hht årsaken til at de respektive krefter tviholder på de som en del av verdenssamfunnet.

Det store ubesvarte spørsmålet, blir dermed hvem pokker er ‘de’. – Altså de som er mektige nok til å overvinne alt fra ubestridelige vitenskapelige fakta til menneskets individuelle tenkeevne? NOEN er det simpelthen nødt til å være, men HVEM har jeg ikke den ringeste anelse om. Ei heller hvordan de opererer.

Videre kan en trygt slå fast at de så langt i fra har gode hensikter. Samtidig har jeg det bare ikke i meg å kunne unnskylde at man i et opplyst samfunn, som det norske, kan hengi seg til slike virkelighetsbilder. Jeg vil faktisk gå så langt som til å si det å indoktrinere sine barn med dette her som en sannhet er en forsømmelse, der de får tattovert et vrengebilde av virkeligheten inn i sinnet av de menneskene som har deres fulle tillit så vel som oppmerksomhet i den tiden som legger grunnlaget for hvem de skal vokse opp til å bli.