Først må det påpekes at den skepsisen jeg har følt på de siste ukene, har ingenting med den 16 år gamle klima-/miljøaktivisten og hennes engasjement å gjøre. Problemet er imidlertid at det later til at hennes meningsmotstandere er i ferd med å miste sin rett til å fremme sine. For det å være uenig med Greta Tunberg gjør en ikke automatisk til en miljøtrussel, og deres bidrag er faktisk av like stor verdi som Tunbergs!
Det skal i all rettferdighet også sies at det har vært nok av forkastelige personangrep på Tunberg fra motstanderhold. Jeg lar meg virkelig ikke lett sjokkere, men jeg må innrømme å ha mistet både munn & mæle ved flere anledninger hvor det som ytres overhodet ikke er argumentasjon men mobbing av goveste sort.
Heldigvis har ikke disse herske- og skremselsteknikker hatt det minste å si for den svenske tenåringens engasjement, hvilket jeg vil tro har mye å gjøre med den posisjonen hun har fått blandt allmennheten. For Greta Tunberg har virkelig vunnet folket. Fra å være et hyggelig og morsomt nyhetsinnslag om et forbilledlig miljøengasjement blandt en gruppe svenske skoleelever på tampen av nyhetssendingen, ble 16 åringen et verdensnavn i rekordfart. I løpet av noen få uker, ble hun et dagligdags syn på talestoler verden over med det som måtte krype og gå av makt og ledelse som tilhørere. Samtidig gikk hun ‘rett hjem’ hos allmennheten i alle verdenshjørner og kulturer. Greta Tunberg var brått et verdensnavn hvis inntog tok klimaengasjementet både hos de styrende og de styrte til et helt nytt nivå.
– Hadde det bare stoppet der..
Men som seg hør & bør med så mangt av det som starter ut med de best tenkelige intensjoner, for så å slå igjennom med brask og bram som et ubetalelig samfunnsgode, ser også idealiseringen av fenomenet Greta Tunberg ut til å bære galt av sted..
Det er mindre enn to år siden vi var vitne til at #metoo -kampanjen gikk fra å få satt en stopper for årelange maktmisbruk av personer som filmprodusenten Harvey Wernstein til å bli en heksejakt uten sidestykke. Grensen for å melde ble stadig redusert, hvorpå det hele kulminerte med at folk fikk ødelagt livene sine grunnet bagatellmessige episoder flere år tilbake i tid. Nå står vi riktignok ovenfor et helt annet fenomen, men like fullt syntes vi atter en gang å mangle evnen til å sette grenser for oppkomne fenomen, slik at det ender opp som mer skadelig enn til gagn.
Denne gangen dreier det seg som nevnt om tap av gehør for de som måtte være uenig i Greta Tunberg. På den politiske agendaen kommer dette til uttrykk gjennom at de får stadig mindre gjennomslagskraft, for ikke snakke om at deres argumenter knapt blir tatt med i nyhetssendinger og reportasjer. Blandt sivilbefolkningen blir kritikkere av Tunberg regelrett høvlet ned, hvorpå det følger det uheldige stigmaet miljøsynder som seg hør & bør når en våger seg utenfor de politisk korrekte rammer av denne typen. Det er kun de færreste som har det i seg å stå imot den stormen som følger det å gå mot strømmen i saker som dette, og når folk ikke våger å si det de mener, er dette noe som samfunnet bør sørge for å unngå for enhver pris. I det folk ikke våger ytre sin mening, har de faktisk blitt fratatt ytringsfriheten i den aktuelle saken!!
Videre, er det faktisk et ufravikelig faktum at Greta Tunberg kun er 16 år gammel, og dermed mangler det perspektiv som seg hør og bør for et såpass ungt menneske. Dessuten er det en kjensgjerning at den unge jenta har en form for Asbergers syndrom hvor de autistiske karaktertrekkene etter sigende både er mange og sterkt fremtredende i hennes personlighet, i tillegg til OCD og selektiv mutisme. Dette er, iallefall så vidt meg bekjent, noe som gjør henne ‘mindre begavet’ på noe vis, men det gir henne hva som syntes best betegnet som et annerledes tenkesett. Eksempelvis har asberger syndromet gitt henne en hukommelse som for oss andre fremstår som den reneste ‘super power’, hvilket utvilsomt er en kjærkommen ressurs å ha med seg i den rollen hun nå har inntatt. Videre har syndromet også ført til at hun har et ditto utrettelig fokus på det hun velger å engasjere seg i, hvorpå hun evner å la humla suse på et helt nytt nivå hva angår alt annet.
Samtidig har også asberger syndromet i Tunbergs tilfelle den følge at hun har et utpreget sort-hvitt tenkesett. -Og det er nå en gang ikke en ting her i verden som faktisk kommer uten å avstedkomme med både positive og negative følger. Valgene vi foretar gjøres derav ut i fra hvilket alternativ som syntes å falle heldigst ut ut i fra en helhetsvurdering. Det er selvsagt de med en enorm overvekt på den ene siden, men selv ikke slikt som demokratiet er helt rent for (potensielle) negative utfall (det mest graverende eks. i så måte, har vi trolig i presidentembetet til Donald Trump). Følgen av at Greta Tunberg har et sort-hvitt syn på klimaproblematikken, er at løsningene hun presenterer overhodet ikke har tatt de øvrige elementer en er nødt til å ta hensyn til. Dette vil på ingen måte si at Tunbergs løsninger ikke er gjennomførbare, men de er imidlertid ikke gjennomførbare alene, for å si det slik. I praksis innebærer dette at dersom Tunberg alene ble satt til å ta seg av ivaretagelse av klima og miljø, ville dette etter alt å dømme bety slutten på velferdssamfunnet slik vi kjenner det. Greta Tunberg er nemmelig skrudd sammen slik at hun kun ser det som har med hjertesaken hennes å gjøre, mens de andre faktorene som er inne i bildet står for henne som revnende likegyldig. Men uansett hvor sterkt en ønsker å rette opp i klimaødeleggelsene, er vi også nødt til å opprettholde slikt som industri/produksjon, infrastruktur, nasjonen er nødt til å kunne ivareta sine inntektskilder, og det er simpelthen slik at samfunnet vil kollapse uten bruk av motoriserte fremkomstmidler. Videre har vi flerfoldige elementer som kolliderer med miljøhensyn når det kommer til at vi faktisk har godt over 7 milliarder munner og mette på denne kula..
Følgen av den uendelige rekken av motsetningsfylte hensyn som foreligger, gjør at Greta Tunbergs løsninger kun vil fungere i en moderert utgave i en nøye utformet ‘mix’ med bidrag fra x-antall andre hvis overordnede agenda går på ivaretagelsen av andre interesser/hensyn. Her må det gis og tas på alle fronter etter en nøye utformet vurdering som antas å medføre et minst mulig tap på alle fronter.
Jeg håper inderlig verden vil fatte dette i tide, for kun da vil verden kunne dra nytte av Greta Tunbergs uvurdelige bidrag til klimaproblematikken.
Ja, du har et poeng her 🙂 Men samtidig tror jeg at samfunnet trenger noen som tar litt hardt i, for å forandre seg i det hele tatt. Slike endringer tar lang tid, og det er virkelig på tide å gjøre noen varige grep, selv om “idealet” til Thunberg gjerne ikke kan la seg gjøre med det første…
Er forsåvidt enig i det. Det som skremmer meg, er at det har kommet dithen hvor folk ikke gis rom til å si seg uenig og/eller konfrontere henne. Tunberg er utvilsomt et friskt pust, men idealiseringen av henne må bare ikke gå på bekostning av andres ytringsfrihet, så vel som en må bevare gangsynet m.h.t at andre hensyn også må ivaretas 🙂
Ja, det er rart hvordan mennesker lar seg rive med så til de grader at det blir svart-hvite meninger om mye. Enten det er mee too eller klima. Det tar liksom HELT av 😮 og nyansene blir borte.
Ja, ikke sant! Samfunnet er helt avhengig av at alle syn og sider av en sak blir gitt samme gehør og respekt. Det er f.eks en rekke syn og holdninger som for meg personlig er til å spy av, men jeg vil alikevel kjempe for deres rett til å ytre de ‘to the bitter end’ 🙂
Jeg har visst ikke lest særlig om denne jenta, såvidt fanget opp nvnet, så føler jeg mangler litt info til å si så mye. Men det er mye av det at det plutselig blir vanskelig å være på den andre siden av majoritetsmeningene. Jeg pratet om noe lignende igår men annet tema. Og dumt om folk skal kvie seg til å si sin mening, og ofte er ting komplekse og flersidige.
Det virker som det stadig blir flere tilfeller av emner/saker og/eller settinger hvor det oppstår en uskreven regel mot å fremme motargumenter eller fremme gitte holdninger. Det skjer både i det offentlige og i sosiale settinger, og begge deler skremmer meg like mye, da det betyr at vi i praksis er i ferd med å få satt betydelige begrensninger på yutringsfriheten..