Om ikke vitenskapelige fakta kombinert med ren, skjær logikk er nok i hht å få bukt med religionene som  aksepterte virkelighetsbilder å forholde seg til i det vi er godt inne i det 21. århundre, så får vi rett og slett flytte argumentasjonen over til religionene selv: – Altså å argumentere mot galskapen ut i fra religionenes egne skrifter, altså fortrinnsvis bibelen og koranen.. 

Identical Freaks  

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tett opptil alt som har forekommet av menneskelig faenskap de siste 2000 år, er altså grunnet i den hebraiske mytologien, hvilken de siste 6-700 år har vært inndelt i hovedgrenene jødedom, kristendom og islam, der jødedommen danner grunnlaget for det hele.

Kristendommen har jo hele jødedommen innkludert i sin tro, da førstnevnte skiller seg fra ‘originalen’ ved at det nye testamentet er lagt til det gamle, som altså ikke har jesus inkludert i sin tro. Hva Islam angår, har denne, som sistereligion ut, både mye av det gammeltestamentlige i seg, samt at den anerkjenner Jesus, dog i den langt mer menneskelige profetrollen enn den gudesønnen som gjør ham til hovedpersonen i kristendommen.

Om vi så starter fra begynnelsen her, altså ved skapelsesberetningen: Her er det altså bred enighet om at Adam og Eva ble skapt ut av det blå en ukes tid etter jordens tilblivelse, og ikke tett opptil 4,5 milliarder år etter planeten så dagens lys, og 2-3 milliarder år etter de første livsformer dukket opp på planeten. Men, paradoksalt nok, har faktisk islam en likestilt versjon av både selve tilblivelsen og syndefallet, da de to ble skapt på likt, for så at de er gitt en 50/50% skylddeling for valget om å spise av det forbudte eplet i Edens hage.

Det er nå imidlertid bare en artig kuriositet som en innledning til den faenskapen som følger..

Her må en først legge seg på minnet at gud/Allah er gitt å være herre over tid og rom; Ergo skal gud altså ha full ‘kåll’ på hva som vil skje i fremtiden, hvilken han dermed også fritt kan endre etter eget forgodtbefinnende.

– Og allerede her kommer vi til første paradox i hht skapelsen og syndefallet. For som allmektig herre over alt av skapelse, tid og rom, så tilsier jo dette at han måtte ha vært vel vitende om hvordan det ville gå når han sendte Adam og Eva til  Edens hage (- Ellers vil han jo ikke være den allmektige styrer av både universet og beyond). Konfrontert med dette paradokset, argumenterer så de troende med at de to var forsynt med hver sin fri vilje. – Hvilket jo faller sammen som et korthus i det han like forbannet må ha visst hvor det ville bære i det han tok beslutningen om å plassere disse to førsteutgavene av det som angivelig skulle være selve kronen på skaperverket, i denne hagen utstyrt med hver sin frie vilje..

Dernest kommer vi til den store avskyeligheten i dette her.. For bibelen er jo vitterlig gitt å være guds ord, fra ende til annen, og denne angivelig syndefrie allmektigheten, kjemisk renset for absolutt alt som tenkes kan av uggenskap, urettferdighet og ondskap som vi her er gitt å ha med å gjøre, burde jo dermed stå i grell kontrast til slikt som voldtekt, incest og pedofili. – Men den gang ei!!

For i den boken (i boken) som på engelsk er tittulert Genisis, -som jeg ikke har peiling på hva heter på norsk, og som jeg rett og slett er for lat til å finne ut av, kapittel 19, vers 1-11, møter vi en fyr som heter Lot. Denne Lot oppsøkes her av en eller annen grunn av et par engler, forkledd som menn, som er ute etter å voldta ham. Den godeste Lot får så vridd seg ut av det respektive uføret ved å be på sine knær om at de tok hans to uskyldsrene døtre istedet.

– Jeg er riktignok underlagt mine menneskelige begrensninger i hht den allmektige innsikt og forståelse, men er dog ‘cocky’ nok til å påstå, uten omsvøp, at dette her er avskyelig adferd og så urett som det kan få blitt av både Lot og voldtektsmen.. *ehh..* – voldtektsenglene.

Og dette er bare begynnelsen! For videre ut i Genesis kapittel 19, nærmere bestemt vers 30-38, så har hjembyen til den godeste Lot og co, Sodoma, falt, med den følge at mannen har reist sin kos i følge med de nevnte døtrene, for så å skjule seg i en fjellhule. Følgelig går det opp for de to jentene at det vanskelig skal kunne gjøres å treffe noen å gifte seg- og få barn med når de er nødt til å leve i skjul for omverdenen, hvis problem de så løser ved å skjenke sin far dritings, for så å ha sex med ham for å få sine etterlengtede avkom..

Jeg mener.. Dette her skal altså være innkludert i vårherres ord til sitt angivelig ypperste av skaperverk!?

Videre har vi så flere masseutryddelser og annet globalt faenskap som iscenesettes av den angivelig tilgivelsens gud som elsker oss overralt, psykiske terrorhandlinger av verste sort i form av å kreve at folk ofrer ungene sine, og det som verre er, før vi kommer til at Maria altså besudles i form av å bli satt på ‘tjukka’ uten engang å ha hatt sex. Personlig, er jeg ikke et øyeblikk i tvil i hht å definere dette her som en voldtekt, for så at ille blir verre, -langt verre, i det Maria faktisk ikke skal ha vært mer enn 12 år gammel da resultatet av denne voldtekten altså fødes i en jævla stall for drøye 2000 år siden.

Dernest, følges så dette pedofiliet opp i muslimenes hellige blekke, Koranen, der hans ord altså føres i pennen av Muhammed, -som riktignok er menneske tvers igjennom, men som altså ikke desto mindre er den, av alle, som velges for denne jobben som vårherres, -som her har fått tilnavnet Allah, personlige talerør. At dette valget innebærer at mannen han har sett seg ut, uten omsvøp har tatt en niåring(!) til sin hustru, har iallefall for mitt vedkommende den følge at dersom så skulle være at jeg tar feil, og at det dermed faktisk er disse religionenes verdensbilde som er det korrekte, så takke faen for at jeg har sendt meg selv kjepprett til helvete ved ikke å tro istedet for opp i den der galskapen av et himmelrike!

For om du så tråler disse hellige skriftene, fra perm til perm, finner du faktisk ikke et eneste forbannet lik på samvittigheten til ‘han der nede’, mens han som altså skal elske oss overralt, og derav være tilgivenheten selv, i realiteten er alt annet enn tilgivende! Å tilgi innebærer nemlig at den respektive begåtte urett ‘strykes’, og derav ikke må bøtes for på noe vis, -for da er det ikke lenger snakk om tilgivelse, men å ha gjort opp for seg/sonet. – Og for guds vedkommende, lot det seg altså ikke gjøre å tilgi, da Jesus’ inntreden i det hele altså er ensbetydende med at  noen var nødt til å betale for de begåtte synder, så..

Så om ikke den unektelige kulturkrasjen i hht innvandring fra stater hvor det råder en muslimsk fundamentalisme ikke når inn som argument, så har vi i tillegg det at det er mer enn galt nok med den plassen- og ikke minst aksepten den kristne tro fremdeles har i vårt opplyste samfunn, om vi ikke skal gå i gang med å innføre enda en religion!