I følge tidens trend og politisk korrekthet, er det positivitet som gjelder. Vi skal ha klokketro på oss selv, og omfavne alle livets sider. Men like forbannet, gir irritasjonsmomenter blaffen i hva som er den rette innstilling å ha i disse tider, og av den grunn, velger jeg å kalle en spade for en spade, og dele av min irritasjon, fra A til Å.

Aldersbegrensninger. Samfunnet har en rekke skrevne og uskrevne regler og normer som følger alder: Du er gjennom hele livet for gammel til ditt eller for ung til datt uten det minste hensyn til individuelle forskjeller og personligheter, hvilket jeg finner grenseløst irriterende.

Byråkrati. Jeg har rett og slett angst for å bli fanget i en eller annen byråkratisk tredemølle i møte med offentlige instanser.

COVID-19. – Need I say more!?

Donald Trumps presidentskap generelt, og at de ikke engang greide å få utysket avsatt da de hadde muligheten spesielt.

Edderkopper og andre kryp.

Flått. Motbydelige skapninger som hver eneste dag må fjernes fra kattene mine.

Gressklippere. Btråket de lager, er knapt til å utstå!

Haters. De som på død og liv skal forsure kommentarfelt og diskusjonsforum med å rakke ned på andre.

Insekter. Har syklig fobi mot en rekke av disse.

Jassmusikk. Helt grusomt, rett og slett.

Karantene. Igjen.. -Need I say more!?

Lovbestemmelser som begrenser den enkeltes grunnlovsgitte rett til fullt eierskap og råderett over eget liv og legeme, såfremt dette ikke kommer andre til skade/utsetter andre for en uforholdsmessig risiko.

Morgentimer. Jeg er rett og slett ikke skapt for å stå opp tidlig, og evner ikke å funke optimalt før klokken har passert 12:00.

Nedlatenhet. Folk som ter seg som om de skulle være mer betydningsfulle enn andre, er rett og slett grenseløst irriterende.

Ondskap. Ondskapen finnes i mange former, og en del av de får passere fritt i dagens samfunn.

Pertentlighet. Finnes det noe mer irriterende enn selvgode folk som skal pirke på alt som ikke er 100% perfekt!?

Qatar og andre diktaturer hvor en som kvinne har tilsvarende nada rettssikkerhet.

Religion. Intet er engang i nærheten av å ha forårsaket så mye krig, maktovergrep, osv som nettopp religion.

Smittevernstiltakene. Det er jo ingen hemmelighet at jeg ikke er noen tilhenger av måten coronapandemien er blitt håndtert her til lands…

Tap. Jeg hater å tape! Det være seg om det dreier seg om et slag ‘vri åtter’, en idrettskonkurransje, eller hva det ellers måtte være.

Urettferdighet. Blir grenseløst provosert og frustrert når jeg ser/opplever noe som urettferdig.

Vrangvillighet. Folk som ‘setter seg på bakbeina’ uten vettig grunn, er hinsides irriterende i mine øyne.

Wanna-be’s. De som påberoper seg å være av en høyere rang/klasse enn andre.

X – En bokstav jeg overhodet ikke fatter poenget med å ha i alfabetet.

Ynkelighet. Når noen gjør seg stakkarslige, er det ikke mye sympati å hente fra denne kanten!

Zippers. Uansett om plagget er dyrt eller billig, om det er en jakke eller ei bukse, kan jeg aldri få en glidelås som funker optimalt!

Ærekjærhet. Rett og slett et himla usjarmerende personlighetstrekk.

Ønskerepriser. Disse konseptene får meg alltid til å undres over hvem i heiteste sine ønsker det er de oppfyller!? Jeg kan nemmelig ikke tenke meg et eneste menneske som har noe ønske om å se igjen en situasjonskomedie fra 1968 med Leif Juster, eller et gammelt radio-opptak med en masse skurring over Elvis som lirer av seg ‘Love me tender’ i bakgrunnen.

Å istedet for ‘og’ igjennom en hel tekst, er for meg en ‘deal-breaker’ som gjør at jeg ikke gidder  å lese, uansett emne og innhold. Jeg kan fint leve med en og annen stavefeil og gramatisk glipp, men når ordet ‘og’, som bindeord, er fullstendig utradert, og erstattet med infinitivsmerket, da blir det for mye, -selv for meg.