Jeg tenkte det kunne være artig å foreta følgende tankeeksperiment:
Russiske styrker har angrepet Norge grunnet en konflikt om de østre delene av hhv Finmark og Svalbard. Jeg røsket med meg en ryggsekk med de mest nødvendige eiendeler i tillegg til et reisebur med ‘the furry five’, og har nå akkurat krysset grensen til Ukraina, og blitt innlosjert på mitt midlertidige oppholdssted..
Les også Er vi bedre enn andre?
Så sitter vi der da, kattene og jeg (jeg ville aldri reist fra de uansett, så de er nødt til å være med for at jeg skal kunne forestille meg dette scenarioet).. Først nå kjenner jeg hvor forbannet sliten jeg er, samtidig som jeg både er lettet over å ha blitt sluppet inn i landet uten problemer, og ikke så rent lite nervøs for hva som venter rundt neste sving. Tross alt befinner jeg meg i et fremmed land. Jeg kan ikke et ord ukrainsk, -når sant skal sies, vet jeg ikke engang om det heter ukrainsk det språket de snakker her! Like elendig er jo russisken, så det eneste jeg kan håpe på, er at engelsken vil kunne bære meg igjennom frem til jeg har fått språket noenlunde på stell..
I denne mixen av følelser, så vokser det frem en stadig sterkere følelse av ydmykhet og takknemlighet ovenfor det land og folk som har åpnet grensene sine, og så raust deler godene sine med oss. Jeg føler derfor et sterkt behov for å kunne bidra til dette samfunnet; Komme meg ut i jobb, slik at jeg blir en ressurs som tilfører en verdi.
Sosialt, har jeg gått knallhardt ut fra første dag. Lettet over at engelsken åpner dører for kommunikasjon her tilsvarende hva tilfellet var hjemme i Norge, takker jeg min skaper at jeg aldri har hatt noe problem med å snakke med fremmede, og derav skaffe meg et nettverk.
Men det er ikke til å stikke under en stol at savnet etter Norge noen ganger føles nærmest uoverkommelig, liksom angsten for land og folk sitter som en klo i brystet. Sorgen over falne slektninger og venner er bunnløs, og det skjærer meg langt inn i hjerteroten å se dette landet som for bare måneder siden var det rikeste på planeten legges i grus..
Det er åpenbart at jeg ikke har hatt den ringeste anelse om hva hat er før nå, liksom jeg heller ikke har kunnet forestille meg den graden av takknemlighet jeg føler ovenfor både det ukrainske folk som har tatt meg i mot, og de stridende fra NATO som strømmet til med livet som innsats for å bekjempe Putin. Men selv om det kun er et tidsspørsmål når de allierte styrkene vil vinne denne krigen, vil jeg allikevel ikke kunne vende nesen hjemover med det første. Mitt tidligere hjemsted er uansett bare å glemme, da Oslo-området vil forbli ubeboelig i forutsigbar fremtid etter at Putin brøt alle barrierer og slapp en atombombe over den gamle hovedstaden. Så dersom det blir aktuelt å reise tilbake, så står valget mellom hhv vest- og nord i landet..
Men slik det føles nå, så heller det mot at jeg blir værende dersom jeg kan få oppholdstillatelsen permanent. Etter å ha jobbet knallhardt for å finne meg til rette her i hjertet av Ukraina, har jeg både bygget opp et solid nettverk, og har en jobb jeg trives aldeles fortreffelig i, så.. Dessuten, så føles det ikke lenger som om jeg har et hjemland. Det Norge jeg en gang var en del av, finnes ikke lenger, og min tid der føles som et helt annet liv..
Og så sier Ukraina at nå er det trygt å flytte hjem til Norge. Vi vil ikke ha deg her lenger.
Du viste oss feilt kort da du kom hit
Ut med deg. Vi ordner med fly hjem til Norge og videre må du klare deg selv.
Skriv så fortsettelsen av historien?
Hmm…
Jeg tror jeg ville vært forberedt på at det meget mulig ville bli hjemsendelse i det det ikke lenger ble ansett farlig å oppholde seg i Norge. Jeg mener.. Det ligger liksom i kortene når en kommer til et land som krigsflyktning, så det ville bare vært å akseptere.
Som nevnt i innlegget, ville jeg derfor ha lagt kursen til Finmark for minst mulig konkurranse på arbeidsmarkedet, osv, siden en må regne med at et overveldende flertall av de hjemkomne ville valgt vestlandet.
– Men dersom jeg virkelig ikke hadde villet bli sendt tilbake, ville det etter alt å dømme bare være snakk om å gjøre seg lønnsom nok.. Altså.. Jeg ville ha brukt tiden jeg hadde til rådighet for alt den var verdt på å spesialisere meg innen ett eller annet som var attraktivt for denne nasjonen, slik at summen av det arbeidet en gjorde som sådan og den skatten som ble betalt ville innebære at det å sende meg ut ville blitt et tap. Dette ser en jo her i Norge! Så fremt en har vært ærlig i søknaden i utgangspunktet, får de som gjør seg til en ressurs for landet beestandig bli, no question asked.
Ja. Godt tenkt. Jeg håper noen av de som kommer hit i disse dager tenker slik. Vi trenger arbeidskraft og flere barn særlig her nord.
Jeg har på følelsen at disse her flyktningene vil være noe helt annet enn de fremmedkulturelle vi er vant til. Disse her, er i bunn og grunn som oss, med tilsvarende moral, verdier, og ikke minst uten noe religiøst fjas.
Faktisk ser jeg frem til de kommer, for jeg tror virkelig de kan bli en berikelse for landet..
Vet du, mange fler skulle hatt evnen til å snu bildet og se seg selv i samme situasjon som flyktningene. Kanskje vi hadde blitt litt snillere mot våre nye landsmenn.
Problematikken vi har i denne delen av landet er ikke at nordmenn ikke er snille med våre nye landsmenn, men heller at våre nye landsmenn stiller krav, danner gjenger og parallellsamfunn begår grov kriminalitet i enormt omfang. Dette gjelder jo da nye landsmenn fra eller som har bakgrunn fra mena-land. Det hadde vært høyst interessant å se Gry fremme et scenario hvor hun rømmer fra Norge til eksempelvis Syria, Pakistan, Somalia, Afghanistan, Iran..
Herregud.. Jeg ville jo vært fullstendig uegnet til et liv under slike regimer. Innen ei uke var gått, ville jeg garantert vært passé 😳
Jeg hadde nok ikke fått leve en hel uke..
Du hadde vært trolig til å ankomme med prideflagget stikkende opp av sekken, og ville etter alt å dømme blitt knertet av grensevaktene før du fikk sagt et ord 😝😂
Ser humoren din, men jeg har aldri tatt med meg noe slikt på besøk til noen av disse landene engang.. jeg hadde nok heller tatt livet av meg hadde alternativet vært å flykte til eksempelvis afghan..
Herregud, de endevender jo bagasjen din mens det står en hær rundt deg med automatvåpen der nede (fatter’n har vært i Saudi). Ergo ville det å ha med seg noe de ser på som snusk vært ensbetydende med å flagge det!..
Jeg ville heller aldri satt mine bein i et av de der drittlendene der nede. Der er det jo uansett så ille det kan få blitt, så uansett hvilken faenskap en flyktet fra, så ville det jo uansett vært å gå fra asken til ilden, så.. ☺
Det som er trist, er at noen ødelegger så voldsomt for de andre. Når folk kommer og ikke har annet enn forrakt til overs for det land og folk som har åpnet grensene sine for de, så blir de fort veldig synlige som representanter for hele gruppen!
Videre, er det heller ikke til å stikke under en stol at de de mer fundamentalistiske grenene av islam er borderline umulig å forene med vår kultur.. Men når det er sagt, er det selvsagt ikke greit at de som opptrer eksemplarisk skal måtte bevise sin ‘uskyld’ i enhver situasjon..
Enig med deg, men ingen som støtter islam er eksemplarisk.
Jo, kollegaen min i restauranten er et eks på det! Hun går kledd, snakker, og oppfører seg akkurat som oss. Dessuten er hun skilt, – med familiens fulle velsignelse.. Greia er at hun ikke er fra midtøsten, men er kosovo-albaner. Generelt er de øst-Europeiske muslimene av et helt annet kalliber enn de fra midt-østen og Afrika. Greia er at en ikke legger merke til de, fordi de rett og slett har latt seg så til de grader integrere at en hverken kan se eller høre at de er annetstadsfra 😉
Da støtter hun ikke islam, hvilket var poenget mitt.
Hun tror på Allah, og anser seg for å være muslim så god som noen, så da støtter hun jo islam.. – Hun støtter bare ikke de drittolkningene av dette her som dessverre er den vi ser..
Det får så være, jeg har hørt om menn som anser seg for å være kvinner, og kvinner som anser seg for å være menn. I bunn og grunn så vet vel ingen mann hvordan det er å være kvinne, og ingen kvinne vet hvordan det er å være mann.
Men…Jeg har hørt fra sikre kilder(se&hør) at du snakker flytende ukrainsk,etter å ha “klint” litt med “MR. Alko.”
Likte ideen om å nuke oslo…Pers. Hadde jeg sett det som en forbedring. (spiller Land of Confusion,etterfulgt av Mad Max vi don’t need another hero. I hodet)
Her har u veeeldig mange muligheter, til å fortsette med oppfølgings innlegg.
Da kan jo neste innlegg,bli hvilke “prakt bygg” som reiser seg i asken. Siden dagens arkitekter ikke eier et snev av estetisk sans.
Eller hva rosa-bloggerne foreslår man skal ha på seg, i en post apokalyptisk verden.+Hvordan overleve uten kaffelatte og sko fra dior. For ikke snakke om hvordan de skal klare seg,uten likes på face book etc. =
https://youtu.be/J83gVedhv-o?t=929
Her har du uendelig med muligheter du bør følge opp. Kan bli mange bra innlegg.
*haha* Fikk spesielt sansen for tanken på å gå i bresjen for den post-apokalystiske moten 😂🤣
Du får hive deg på tanken.
Men seriøst.Gry ,du har ganske mange framtidige blogginlegg muligheter her azz. (utover å rule apokalypsen fra cat walken.)” Sjekk gry der hu kommer nedover og lyser i mørket…”
*hehe*
Har faktisk tenkt på å gjøre noe ut av et gammelt tankeeksperiment som går på hvor forbannet lite jeg faktisk hadde hatt å bidra med i hht å gjenoppbygge samfunnet dersom dette i betydelig grad var opp til meg som en av en håndfull overlevende etter at verden var blitt bombet tilbake til steinalderen.. Herregud, jeg kan ikke engang love at jeg ville evnet å få utvunnet noe metall av betydning, -og langt mindre fått produsert noe! For alt vi kan og alt vi har er jo bygget på hverandre, lag for lag igjennom et par mill år! Jeg kunne bidratt med ild, hjul, noe spyd-greier å jakte med og et skriftspråk, hvor skriveredskapet ville vært kritt, liksom! Og med litt flaks, ville jeg kanskje klart å få myglet i hopes et typ papir-wannabe 🤣😅