Mens en del ble avslørt, det være seg enten umiddelbart eller over tid, var det også en del av min barndom- og ungdoms synder som jeg kom unna med. Forhåpentligvis er foreldelsesfristen nådd, slik at jeg slipper å bli gjort arveløs når jeg nå for første gang avslører de groveste av oppvekstens synder for aller første gang..
Forhåpentligvis, er det gått såpass med tid at mamma fremdeles vil smile etter å ha lest dette innlegget..
→ For å begynne relativt pent, kan jeg bekrefte at mintankene mot meg stort sett var korrekte når det kom til de forsvunne godterier i skapet.. Jeg var imidlertid en utspekulert liten jævel, og skjulte mine spor på forbløffende vis. Var det ikke for grådigheten, med den påfølgende hyppigheten av forbrytelsen, ville langt flere av disse raidene fått passere uten spørsmål. Eksempelvis, ble papiret aldri kastet i søpla, men etterlatt på steder de aldri ville bli oppdaget, som f.eks ned i sprekken mellom senga og bokhyllen..
→ Langt værre vil jeg si det var å rappe småpenger.. Etterhvert fant jeg ut at risikoen for å bli oppdaget ville reduseres betraktelig om jeg byttet ut større valører med mindre, som å bytte tiere med kronestykker, femmere med 20 -kroner, osv. – Og (desverre, vil nok de fleste si) hadde jeg helt rett..
→ Det var jeg (og Hilde) som sprengte postkassen til naboen med kinaputter..
→ Det var faktisk sammen med de vennene mine foreldre tok for å være det beste selskap, og ikke med de antatt mer ‘shady’ som samtlige debuter innen slikt som røyking, drikking, osv fant sted..
→ Jeg er blandt de ‘gale ungene’ som utførte det livsfarlige stuntet å balansere over elven på undersiden av Rolvsøybrua.. Dette er et stunt jeg får frysninger av å tenke på i dag, da et feilskjær her ville betydd den visse død. Den gang, var det imidlertid alfa og omega å sørge for at det ikke fantes den ting en gutt våget som ikke jeg våget..
→ Samtlig av episodene hvor vi endte (gapskrattende) oppe i klatretårnet på skolen med den gale moren og bestefaren ‘borte i gata’ hylende under oss med hyttende never, var fremprovosert av oss, fortrinnsvis av meg og Aasen brødrene. Hva våre lettere bestyrtede foreldre neppe var klar over, var at slikt som ‘egging’ av hus, og den slags ble gjort nettopp for det morsomme i å bli jaget av disse..
→ Sist, men ikke minst, har vi kanskje den aller mest utspekulerte av min oppveksts synder; Denne fant sted da min bror og jeg hadde begynt å eksperimentere med sigarettrøyking, men ikke alltid kunne finansiere dette.. Min mor hadde imidlertid bestandig røykpakker liggende, og for ikke å bli oppdaget, tok jeg meg den nødvendige tid og møye til å få åpnet plastforseglingen i en av endene, lirket ut pakken for å få tatt en røyk eller to, før den møysomt ble lagt tilbake i plasten, og forseglingen limt igjen slik at det var umulig å se den noensinne var blitt åpnet.. Følgelig, skjedde dette såpass mange ganger at min mor oppdaget at det slettes ikke var 20 sigaretter i en betydelig antel av kartongens pakker. Derimot var sporene skjult såpass, om jeg får si det selv, fortreffelig at mistanken aldri falt på hennes unge og håpefulle smådjevler i forkledning, så hun tok pakkene ens erend tilbake til forretningen, hvilke også lot seg lure, for så å returnere med en full kartong og vel utført misjon.. Her hadde jeg imidlertid vett til å stoppe mens leken var god, så inntil den nevnte moder klikker seg inn på dette innlegget, lever hun i den hellige overbevisning av å ha hatt sitt på det tørre i denne saken..
