Evnen til å tilgi er en av de menneskelige egenskaper som blir ansett for å være like nobel over hele verden g til alle tider.  At det å kunne tilgi er sett sånn opp til, har nok en del å gjøre med at det kan være svært vanskelig, og i verste fall borderline umulig. Har du noengang reflektert over hvor langt kunne du strukket deg mht å tilgi en som har forvoldt deg/dine nærmeste betydelig skade og/eller urett? Selv er jeg usikker på hva jeg ville vært i stand til i så måte, men jeg ville iallfall kommet kraftig til kort i forhold til amerikanske Ronald Cotton.. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Først må det imidlertid presiseres at ’tilgivelse’ er et av de begrepene med betydelige individuelle variasjoner i hht hvor vredt det favner. På den ene siden, har vi de hvis begrepsoppfatning innebærer at det å kunne legge det respektive anliggende bak seg ved å forsone seg med det som har hendt uten at slikt som bitterhet og hevntanker ovenfor den som har forvoldt uretten vil prege livet deres. På den andre ytterkanten, har en de som krever at forholdet til motparten nullstilles, -altså at man forholder seg til vedkommende som at det inntrufne aldri har skjedd, for at det kan defineres som en tilgivelse.

For min del, så heller jeg nok ganske kraftig mot sistnevnte ytterlighet, da jeg snarere ville betegnet den vidtgående tolkningen for ‘å ha forsonet seg med det inntrufne’.

Så med denne begrepsavklaringen, så går jeg ut i fra at samtlige er inneforstått med at dette dreier seg om noe ganske annet enn ‘forsoning’ og bitterhet lagt til side. Her snakker vi om den totale tilgivelsen, selv i begrepets snevreste betydning. – Og dette i et anliggende så til de grader brutalt at jeg for min del ikke kan se for meg engang  kunne forsone meg med det inntrufne, selv i begrepets videste betydning..

[foto: godlessmum,com] Ronald Cotton (t.h) ble uskyldig dømt for voldtekt grunnet sin likhet med gjerningsmannen (t.v)

Denne totale tilgivelsen av det fullstendig utilgivelige, er det den uskyldig dømte voldtektsforbryteren Ronald Cotton sto for etter endelig å ha fått bevist sin uskyld etter ti år innesperret i et amerikansk ‘high security prison’ (høysikkerhetsfengsel). Dette vil altså si de verste av de verste av amerikanske fengsler, både når det kommer til hvordan man behandles som fange, og hva angår det klientellet en er innesperret sammen med. Kort fortalt, så har fyren m.a.o tilbragt et helt tiår i helvete uten å ha gjort ei flue fortred

Og denne dommen, som falt i 1985, var i all hovedsak basert på det ene av ofrene, Jennifer Thompson-Cannino’s vitneforklaring, hvor hun, – dog i beste mening, feilaktig utpekte Cotton som overfallsmannen.

Utvelgelsen var et resultat av metoden som tidligere ble benyttet i amerikansk etterforskning, og som har vist seg å være svært mangelfull m.h.t rettssikkerheten. Men ikke desto mindre, var det Thompson-Cannino som ikke bare fikk ham dømt, men som også sørget for at alle hans forsøk på å nå frem i etterkant av dommen ble blankt avvist ved å insistere på at hun hadde utpekt rett mann! For Jennifer Thompson-Cannino far nemlig hellig overbevist om st det var Cotton som hadde voldtatt henne, og dermed var situasjonen fullstendig fastlåst inntil DNA-analysen ble en realitet, og Roald Cottons avlagte prøve viste en DNA-profil som slettes ikke stemte overrens med de funn som var gjort på Thompsom-Cannino!.

[foto: mintpressnews.com] Ronald Cotton sammen med Jennifer Thomson-Cannino; Kvinnen han tilgav hva mange av oss vil karakterisere som det utilgivelige, og som i dag er en av hans aller nærmeste..

Greit nok at Thompson-Cannino ble regelrett manipulert til å tro hun hadde utpekt rett mann, men ikke desto mindre hadde den stakkars mannen, som sagt, tilbragt 10(!) samfulle år i et helvete av et fengsel, og med stemplet ‘sexualforbryter’ på toppen av det hele, med alt det innebærer.. At han allikevel evnet å tilgi sin ‘bøddel’ fullstendig uten forbehold, er for meg stort hinsides fatteevne.

– Og tro det eller ei, men det går faktisk lengre enn som så.. For ikke nok med at han tilgav henne, med full forståelse for at hun handlet i god tro!  Det som skjer under dette forsoningsmøtet, er at disse to ‘bånder’ så til de grader at de i ettertid endte opp med å knytte så sterke bånd at de betrakter hverandre som nærmeste familie!  De arbeider i dag som foredragsholdere, hvor de reiser rundt i hele USA for å opplyse om den risikoen som foreligger i hht feilaktige vitneutvelgelser med ditto fatale domfellelser!..

Jeg kan bare bøye meg i støvet i nesegrus beundring, for jeg ville aldri ha klart tilgi de involverte etter det Ronald Cotton måtte gjennomleve! – Ville du?.. ..