Jul = Mamma

Reklame | Adviral

Bortsett fra to nissemagneter på kjøleskapet som jeg like greit kan tilstå har sittet pal siden i fjord, og en beskjeden stjerne i vinduet, er leiligheten min ribbet for julepynt. Det er ikke fordi jeg ikke liker julen, men rett & slett fordi julen ikke kommer til denne leiligheten. Jul er nemmelig et årlig fenomen som kun befinner seg hjemme hos mamma..

Broren min er på samme viset, og sammen reduseres vi til to 10-12 åringer igjen i det vi trår over terskelen. Vi har begge opplevd julefrie desembre da vi var unge og naive, og inbildte oss at vi kunne feire jul hos kjæresters familie som alle andre. Men som på så mange andre områder, er ikke en Henriksen støpt i den normale formen..

Vi lærte dermed fort at et potensielt kjærestekrav om felles julefeiringer tilbragt annenhvert år hos den utkåredes familie er en dealbreaker vi rett & slett ikke kan leve med; Enten får de bli med til mamma, ellers får vi tilbringe julekvelden hver for oss. -Enkelt & greit!

Broder’n har imidlertid klart å finne ei dame som umiddelbart la sin elsk på den Henriksenske julen, dog i en mer voksen, tro mot normalen -form. Hun har dermed blitt mammas medsamsvorne i den ellers umulige oppgaven med å jage to forvokste 10 -åringer bort fra pakkehaugen under treet samtidig som det lages mat.. -Og mens vi er inne på dette med gaver.. Jeg tør faktisk gå så langt som å påstå at vi trolig befinner oss helt i toppen blandt de hvis antall gaver i voksen alder er tettest opptil barndommens trailer-lass. Det behøver hverken være dyrt eller spektakulært, bare det er pakket inn. Her velges altså kvantiteten glatt over kvaliteten, om så skulle være..

Når sant skal sies, er julen også en årlig påminnelse på at mitt valg om ikke å få barn, antagelig er det mest riktige av alle de livsvalgene jeg har gjort. Den rimelig usjarmerende sannheten er nemmelig at jeg ikke begriper hvordan jeg skulle kunne gi fra meg rollen som ungen på julaften sånn uten videre..