Å gi ens tillit til et menneske som bryter denne, er gjerne en dyrekjøpt erfaring en gjerne skulle vært foruten. I tillegg, vil det å oppleve et grovt tillitsbrudd gjerne føre til at en mister evnen til å åpne seg til et annet menneske for ettertiden.
Men til alt hell, er det visse tegn som avslører de mennesker som bør holdes på en armlengdes avstand!..
* Flere episoder med brutte løfter, og/eller at de ‘kommer i skade’ for å røpe ting som er sagt i fortrolighet.
* De skjuler deler av sitt liv (overdrevet opptatt av å forsikre seg om at ingen ser i telefonen deres, skifter umiddelbart tema i det man kommer inn på bestemte deler av livet deres, osv).
* Deres oppførsel strider mot deres beskrivelse/oppfatning av seg selv.
* Generell uforutsigbar oppførsel går ofte hånd i hånd med at vedkommende ikke er til å stole på.
* De reagerer negativt på alt mulig, og/eller blir sure/sinte for de minste og/eller merkeligste ting.
* De utviser en ‘syklig’ sjalusi.
* De verner om sine svake sider ved å bruke din usikkerhet/dine kompleksområder mot deg.
* De sprer sladder, baksnakker, og/eller røper ting andre har fortalt de i fortrolighet.
*** Hvordan du kan finne ut hvorvidt en person liker deg eller ei, er å lese i DETTE innlegget!
det er vanskelig å stole på en som sviktet deg en gang. Som russiske forfatter Tolstoy har sagt:
– tilgi en som sviktet deg er som å få armen knekt- du kan glemme smerte, men det blir vanskelig å gi en klem igjen
Så sant, så sant
Har opplevd som du skriver her. Person som bekrefter alt du sier som sine egne tanker og behov, for så å å feie det bort like glatt som polert is…man blir brent av slikt, men lærer, hard lærdom. Men godt å få slike på avstand, denne viskes borte fra min eksistens, finnes ikke lenger i min verden.
Det må jo uansett ha vært en fæl opplevelse! Enda godt du er blant de som har det i seg å kutte alle bånd til vedkommende, slik at de i det minste ikke får påført ytterligere ødeleggelser..
Har denne opplevelsen gjort det vanskeligere å slippe folk inn på deg, eller har du klart å isolere hendelsen som et enkelttilfelle, so to speak?
Det er så nytt ennå at jeg har ikke møtt andre i mellomtida, så hvordan jeg vil reagere på nye bekjentskaper veit jeg ikke. Men der jeg er nå så har jeg klart å se på denne personen som et -ikke eksisterende- vesen, merk vesen, ikke person.
Da har du jo kommet et godt stykke på vei, iallfall! <333
Ja man må avslutte et sted før man er klar for nye inntrykk.
Helt sant dette Gry, man kan egentlig se det om man ser etter det. Det er vondt å bli sviktet, det gjør vondt med tilittsbrudd
Jeg har heldigvis sluppet billig i hht de opplevelsene der *knock wood*, for en skikkelig smell der, så vil det jo prege en for livet..
Det må jo uansett ha vært en fæl opplevelse! Enda godt du er blant de som har det i seg å kutte alle bånd til vedkommende, slik at de i det minste ikke får påført ytterligere ødeleggelser..
Har denne opplevelsen gjort det vanskeligere å slippe folk inn på deg, eller har du klart å isolere hendelsen som et enkelttilfelle, so to speak?
Tror jeg har sluppet ganske billig unna slike mennesker, heldigvis. Har imidlertid opplevd noe av dette, og det er dyrekjøpte erfaringer.
Det er sikkert og visst!