I anledning årsdagen siden bloggens (temmelig spede) begynnelse, spretter minnene fra den gang opp som paddehatter, hvorpå det automatisk følger en sammenligning med hvordan ståa er pr. i dag. Utkommet av denne sammenligningen kan i mitt tilfelle enkelt sammenfattes i én setning; Den nåværende utgaven av denne bloggeren er en moderert utgave av den visjonæren som skred inn i bloggverdnen..  

 

 

..- Og med ‘moderert utgave’ mener jeg først og fremst at selve grunntanken, -det jeg ønsker med bloggen, er den samme; Å få en ‘stemme’ i det samfunnet jeg er en del av.  Men mens utgangspunktet var å lage en ren samfunns-/samtidsblogg, har utviklingen ført til en ‘rundere’ versjon i så måte, ved at det er funnet rom til å innkludere innslag fra hverdagslivet, så vel som at det er blitt et og annet ‘rosa’ innlegg nå og da..

Når det er sagt, er imidlertid det overordnede formålet med bloggen fremdeles å bli ‘hørt’ på de områder som ‘betyr noe’. Ønsket om å være en påvirker i samfunnsutviklingen er like tilstedeværende i dag som ved oppstart. Men samtidig har jeg også innsett verdien i å favne et bredere spekter i bloggingen. Men samtidig er jeg i samme grad som før opptatt av at det som kommer skal ha en viss substans  At jeg f.eks har innkludert slikt som hudpleie og make-up, er rett og slett fordi jeg har over ti års praksis som hudterapaut, og har sett nytteverdien i å dele råd og tips som gjelder for alle, uansett hudtype o.l. Derimot vil det eksempelvis hverken bli innlegg som viser utkommet av mine besøk i matbutikken, eller noe med interiør. Det første fordi det for meg syntes fullstendig meningsløst, og det andre fordi jeg overhodet ikke har noe å bidra med når det kommer til det huslige..

Ved siden av selve bloggingen som sådan, gikk jeg, som jeg har vært inne på i tidligere innlegg, svært langt i å finne ut av hva jeg (eventuelt) gikk til ved å begynne å blogge. Først og fremst, dreide dette seg om hva jeg ville risikere å få- og hva jeg kunne forvente å få m.h.t netthets, og hvorvidt jeg faktisk ville være så immun ovenfor dette som jeg så for meg å kunne være. Dette lar det seg selvsagt ikke gjøre å teste fullt ut, men ved bevisst å irettesette, og derav erte på meg de groveste kommentatorene på de mest utsatte sosiale media-profiler for å få de til å kyle dritten sin utover meg, gikk jeg rimelig langt utover gjennomsnittet i så måte, for å si det slik..  – Og selv om min tiltrekningskraft på nettroll til alt hell har vist seg være langt mindre enn det som vanlig er, har i allefall reaksjonene på det lille som har blåst min vei vært i hht forhåndsundersøkelsene..

 

 

Mens jeg visste meget vel hva jeg gikk til m.h.t den nevnte ‘dritten’, ble imidlertid heller ikke jeg ‘fritatt’ for overraskelser, og ting som opplevdes som skremmende ved å stikke hodet frem på denne måten. Det merkelige i så måte, var imidlertid at det som gav meg ‘noia’ -følelsen var tanken på kjentfolk som ville lese bloggen; Familie, venner, bekjente.. Det var faktisk så ille at det tok godt over et halvår før jeg annonserte innleggene mine på sosiale medier, for med det å unngå personlige bekjentskaper. – Ukjente, såvel som de jeg etterhvert ble kjent med gjennom bloggingen, derimot, rørte ikke ved så mye som ei nerve, uansett emne og utsagn, for å si det slik. Like fullt som at dette overhodet ikke henger på greip rasjonelt sett, kjenner jeg fremdeles på denne irrasjonelle ‘noiaen’ hva blogging for kjentfolk angår. Jeg har forlengst overvunnet aversjonen mot å annonsere innleggene for disse, det er ikke dét, men det er fremdeles tanken på å bli lest av venner og familie som får meg til å vurdere hvorvidt noe blir for pinlig å dele, for provokativt, eller på annen måte rett og slett for drøyt. Hvor dette kommer fra, har jeg overhodet ingen anelse om, da all fornuft vel må sies å skulle tilsi det motsatte..