Det norske kongehuset bare fortsetter å levere. Så snart vi får en dag uten at det kommer nye- og verre avsløringer om Marius Borg Høibys vold- og voldteksraid og/eller hva mor og bonusfar har gjort for å muliggjøre dette her, så trår prinsessefamilien rett inn i deres sted med noe tilsvarende idiotisk. Vi er m.a.o vitne til synkroniseringen fra helvete i hht å skjemme ut land og folk. 

Kongesangen anno 2025

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Jeg har ikke den ringeste anelse om hva den nyutgitte boken fra Bonnier forlag handler om, bortsett fra at det som fremkommer av omslaget; Altså at det er noe satireaktig angående kongefamilien, samt at forfatteren har valgt å gi den ut anonymt. Men det er heller ikke nødvendig, da det ikke er innholdet som har krenket den godeste prinsesseshamanen så til de grader. Det er nemlig omslaget som viser seg å overgå det mr. Verret evner å svelge.

For en parodisk tegning av ham er rasisme av verste sort, må vite! At familien forøvrig er fremstilt i et enda mindre flatterende- men dog humoristisk lys, nevnes imidlertid ikke med et ord. Ei heller later han til å ha noen innsigelser på kongebenevnelsen i tittelen, men føyer istedet til en påstand om at bruken av de berømmelige mirakelmedaljongene, som er patentbeskyttet, er ulovelig. Men ikke desto mindre, later det altså til at det springende punktet her, er at karikaturen av Verret innehar noen etniske stereotyper.

Spørsmålet som umiddelbart slo meg, var da hvordan i granskauen en skal kunne utforme en parodi på en person hvis etniske opphav er fra Afrika uten at de utseendemessige trekkene som følger den respektive etnisiteten er inkludert? Skulle man da ha fremstilt Verret med en melkehvit hudfarge, ville selv jeg ha reagert med sympati ovenfor den parodierte! Ergo er det eneste jeg sitter igjen med i hht hvor han eventuelt vil med denne uttalte krenkelsen, at målet må være at fargede personer er ‘off limit’ hva parodier angår. Og når vi i tillegg kan ta med tilsvarende rasisme-hyl fra etniske asiater, for ikke snakke om de respektive urbefolkninger rundt om, og i det hele tatt, sitter vi i bunn og grunn igjen med at de eneste hvis utseendemessige trekk det tillates å parodiere, er oss europeere.

For all del.. Det er vitterlig ikke meg imot å ha tilhørighet i denne paroditillatte gruppen. Jeg har faktisk ønsket å få gjort en slik tegning av meg selv i årevis, for ikke snakke om at jeg har elsket de få gangene jeg er blitt parodiert så til de grader at det etter alt å dømme har passert grensen til det narsissistiske med god margin. – Og siden jeg har utført ‘a fair share’ av bloggerparodier selv i konseptet ‘Hvis jeg var deg’ (fra hvilket du har et eksempel fra den gang jeg utga meg for DIY-bloggeren Vibbedille som kan leses ved å klikke her, eller den foreløpig siste i rekken hvor jeg inntok rollen som Allan Kristensen i Allans Verden som du kommer til via et klikk her) er jeg så langt i fra den eneste som elsker å få oppleve seg selv i ekstremversjon, for å si det sånn. Poenget mitt, er imidlertid at vi med dette utspillet fra den famøse prinsessegemalen har et lærebokeksempel på den antirasismen på steroider som har vokst frem i kjølvannet av dens i utgangspunktet ensidig positive, for ikke snakke om forenende ‘Black lives matter’ -bevegelsen i forbindelse med politidrapene på George Floyd og Bryannah Taylor.

Som så mange andre positive- og ikke minst sårt tiltrengte kampanjer, har også antirasismen for lengst bikket over til å bli like giftig som den i utgangspunktet var i motsatt ytterkant. – Eller.. I dette tilfellet, vil jeg definitivt si den har ført til en rasisme som er mer giftig enn den har vært siden den gang Rosa Parks ble arrestert for å ha insistert på å sitte på et sete øremerket ‘hvite’ på bussen en gang midt på 50-tallet. For samtidig som ‘white supremacy’ fremdeles holder stand på en rekke områder på den ene siden, har det på den andre vokst frem et sett ‘regler’ over hva lyshudede mennesker ikke kan tillate seg å si eller gjøre, men som altså er helt OK andre veien. Ergo kulminerer altså det hele i en gigantisk krash, med det utkommet at gapet mellom det giftige ‘vi’ og ‘dem’ øker ‘as we speak’.

M.a.o kan ikke Durek Verret klandres for denne galskapen, men han klandres for å la seg rive med av den.

Fra mitt ståsted, er det helt absurd hvordan folk ikke evner å se at de faktisk kjemper i mot den likeverdighet som i det minste burde være idealet ved å ta til seg dette oppkommet av forbud for hvite. Jeg mener bestemt det å overvinne den forskjellsbehandling som følger ‘white supremacy’, da det som faller inn under dette begrepet i det store og hele er temmelig lett gjenkjennelig. Men når fokuset istedet er flyttet over til regelrette absurditeter som later til å springe ut i fra en form for selvopphøyelse grunnet i svunne tiders elende, blir det som faktisk er sentrale element i hht etnisk forskjellsbehandling skjøvet i bakgrunnen i forhold til det respektive fjaset. I tillegg er jeg tilbøyelig til å tro jeg så langt i fra er den eneste hvis motivasjon i dette anliggendet svinner som dugg for solen når det fra de fargedes side later til å være en kamp for å snu opp-ned på rasismen istedet for å skape likhet.

På bakgrunn av hvordan det også fra den norske offentlighetens side har ukritisk latt seg føre med på denne galskapen i form av alt fra endringen av Pippi Langstrømpes far sin status som ‘Neger-kung’ til Disney-klassikere- til såkalte ‘black-face’, kunne jeg satt gode penger på at Verret vil vinne frem i sitt klagemål om det rasistiske bok-coveret. Om han mot formodning ikke skulle lykkes ved første korsvei, så kan han jo bare dra en nylansert plastmedaljong opp fra jakkeermet som går på å trigge folks rasismeoppfatning.

– Bare tull, sa du?? Det er vel vitterlig ikke noe mer fjernt med en medaljong som booster elementer i folks tankesett som det er med en plastmedaljong som kurerer alt fra kreft til COVID!