I tunge stunder og vanskelige perioder, så føler jeg faktisk på en slags misunnelse på de som lever på utsiden av samfunnet, hvor absurd det enn måtte høres ut; Uteliggere og den slags, har jo det til felles at de har gitt slipp på alt sånt som skam, prestasjonspress og andres forventninger. De driter langflatt i alt fra hvordan de ser ut og hvordan ditt og datt tar seg ut i andres øyne til sånt som hvorvidt en skal klare uforutsette utgifter og strømmen på samme lønning. Det er unektelig noe befriende over måten de har gitt slipp på alt hva fasade, sosial kutyme og forventninger angår.. 

Nå er det i realiteten selvsagt intet misunnelsesverdig med å ikke ha fast bopel og/eller slite med alvorlige rusproblemer, men ikke desto mindre mener jeg de i det minste har funnet frem til noe verdifullt i det at de rett og slett har meldt seg ut av samfunnet..

Her skal det imidlertid sies at alt har sin grense, også dette, så du vil med andre ord ikke se meg plukke opp en halvspist burger fra gata på Karl Johan og gumle i vei før jeg legger meg ned på en benk for å ta meg en aldri så liten middagslur. Men jeg har imidlertid innsett det sunne i å jobbe med meg selv for å oppnå en typ light-verson, hvilken jeg vil dele i dette innlegget..

->>>  Slutt med å stille spørsmål og fabulere rundt ‘hvorfor dette og hint skulle skje akkurat meg‘, ‘hvorfor det alltid skal skje meg’, osv. Det fører nemlig ikke til noe som helst! At universet brått skal finne det for godt å svare deg på hvorfor, er iallfall bare å glemme, og ei heller får du gjort en dritt fra eller til med det som er skjedd! Slutt å tenk på det! Selvsagt er dette langt lettere sagt enn gjort (selv sliter jeg veldig på dette punktet), så budskapet blir jo å jobbe mot det mål at en skal klare å slutte å bry hjernen med fåfengt bitterhet som ikke fører til noe.

->>>  I tunge stunder der en er deprimert, har angst for noe e.l, så bestrebe deg på å gi slipp på alt annet enn akkurat her og nå. I praksis innebærer dette å sette seg godt til rette, sørge for at du hverken er sulten eller at det er for kaldt eller for varmt. I det hele tatt; Sørg for en så tett opp i mot max fysisk komfort du kan komme, for så kun å samle tankene rundt følgende: Hvordan har jeg det akkurat nå, i akkurat dette sekund?? Drit i alt annet ned til hva som kan vente neste minutt, det er kun nuet som teller, og i nuet, har du det faktisk bra! Tro meg, denne her er en ren miracle-worker!

->>>  Jobb med å tilgi deg selv, og gi slipp på gammel dritt som hjemsøker deg! Her har vi et annet punkt som iallfall for mitt vedkommende er lettere sagt enn gjort.. Jeg har det nemlig med å drasse med meg dårlig samvittighet o.l, hvilket slår ned i hodet med jevne mellomrom på et vis som føles som om det skulle vært en fysisk kraft som klasket til meg i bakhodet med et balltre eller noe.. Å klare å gi slipp på denne bagasjen, vil definitivt gjøre underverker for min mentale helse så det håper jeg virkelig å kunne klare..

->>>  I dagens samfunn, har vi en absurd tendens til å bedømme oss selv igjennom andres øyne. For å kunne bli et lykkelig og harmonisk menneske, er dette utvilsomt betinget av at vi klarer å la være å henge oss opp i hva andre mennesker og samfunnet som sådan måtte syntes og mene. Om den og den ikke liker deg, ser ned på deg, eller hva det måtte være, så fuck it! Om du har en kriminell morder til bror og/eller en alkoholiker som med jevne mellomrom tryner inn igjennom hekken og gaper og skriker, så er faktisk du og dine familiemedlemmer separate personer, og det er overhodet ingenting som tilsier at du skal stå til rette for deres handlinger! Hva naboen måtte syntes og mene, er faktisk naboens problem, og ikke ditt!

->>>  Videre, er cluet å lære seg å akseptere at ting og tang bare skjer her i livet. Hverken verden eller livet som sådan er rettferdig! Å gå å gnage på hvor urettferdig du opplever dette og hint er med andre ord fullstendig bortkastet energi! – Energi som du faktisk kunne brukt på å finne en løsning istedet..