Vi jenter spesielt har ofte problemer med å si ‘nei’, og ender ofte opp med å slite oss ut, og/eller sette oss selv i ei økonomisk knipe pga. at vi har påtatt oss for mange forpliktelser. Problemet er grunnet i en regelrett selvdestruktiv frykt for å skuffe og/eller fornærme folk. -En frykt en virkelig bør ta tak i både av hensyn til livskvaliteten, og for å forhindre at en til slutt rett og slett ender med å ‘møte veggen’..
⇒ Svar kjapt og direkte: Si ‘nei’ så snart det lar seg gjøre. Desto lenger du lar de legge ut ang. det aktuelle emnet, dess mer kreves det m.h.t begrunnelse for ditt avslag. Gå i stedet rett på sak, vær direkte og kortfattet, typ; ‘Jeg har desverre ikke mulighet til å bli med denne gangen fordi jeg har lovet meg bort på annet hold’.
⇒ Hold fokus på saken, og ikke på personen: Ha et konstant fokus på at det faktisk kun er den respektive forespørslen du avviser, og ikke personen bak.
⇒ Vær positiv: Vi er nærmest programert til å assosiere svarordet ‘nei’ med negativitet og vrangvilje, mens det i realiteten faktisk ikke er annet enn det ene av to svaralternativer. Det er derfor fullt mulig å avslå samtidig som en uttrykker positivitet, samt at en setter pris på å ha blitt spurt. Eks; ‘Jeg skulle så gjerne ha bidratt, men desverre tillater ikke økonomien det denne måneden’.
⇒ Vær ærlig: Om du takker nei fordi du rett og slett ikke orker, så er det nettopp dette du oppgir som grunn (dersom du oppgir noen). Løgnaktige unskyldninger som at du skal ditt eller datt, er ei den frelsen vi har en tendens til å tro. For mens løgnhistorier både kan vekke mistanke, og derav misnøye der og da, i tillegg til at de kan slå tilbake på en ved en senere anledning, er det nærmest garantert full aksept og forståelse dersom du f.eks svarer noe slikt som; ‘Jeg beklager, men jeg må nok bare få ha den til gode jeg altså, for jeg er rett og slett helt utkjørt i dag’.
⇒ Kom gjerne med alternativer (om du har): Dette forutsetter imidlertid at en faktisk har et reelt alternativ på hånden, og at en har førstehåndsopplysninger som bekrefter at dette er noe vedkommende (høyst sannsynlig) ønsker å være med på.
⇒ Ikke ta ansvar for andres følelser: Vi har denne hangen til å gå på akkort med oss selv fordi vi ikke vil være årsaken til at andre blir skuffet, lei seg, eller hva det måtte være. Men en er faktisk nødt til å sette en grense for den hjelp en er i stand til å yte andre uten at dette går ut over det ansvar en har for å ta vare på en selv. Om den respektive personen skulle reagere negativt på ditt avslag, så viser faktisk denne totale manglen på forståelse og aksept at du etter alt og dømme er best tjent med å få vedkommende på en armlengdes avstand, om så ikke helt ut av livet ditt, alikevel.
Jeg syns det er veldig vanskelig å si nei, eller rettere sagt jeg kan si nei, men da får jeg så dårlig samvittighet etterpå at jeg ofte ombestemmer meg og sier ja i stedet. Men ikke på bekostning av meg selv. Kan jeg ikke så kan jeg ikke, har jeg ikke råd til å bli med eller bidra på noe så sier jeg nei. Men jeg syns det er vanskelig, for jeg er en ja person… ikke bare lett 🤦♂️😊
Jeg har blitt ganske flink egentlig, untatt når det kommer til støtte til medisinsk forskning, som f.eks kreft- og hjertesaken. Da kommer all den karma-angst jeg overhodet ikke merker noe til ellers, så ringer f.eks et nummer som ikke er oppført i kontaktene, tør jeg ikke ta den. Da sjekker jeg hvem det er, for så å ringe tilbake av redsel for at det er noe slikt. Støtter du en sak, har du jo virkelig gjort det, for da blir en regelrett nedringt av veldedige organisasjoner etterpå..
Gode tips her. Jeg har null problemer med å si nei
Har blitt ganske god på det etterhvert selv også, -bortsett fra når det kommer til støtte for slikt som kreft, hjerte/karsykdommer, HIV, osv